onsdag 20. januar 2010

Minimonster

Jeg var skikkelig stresset da jeg skulle hente ungene i barnehagen, for minstemann slo seg fullstendig vrang i dag. Han hylte som en stukken gris, og det var nesten umulig å få på han alle klærne. Jeg måtte krampholde han mens jeg tok på dressen, i tillegg til at jeg fikk hjelp til å ta på støvlene. Luen var det umulig å få på.


På toppen av det hele hadde mor kjøpt med en haug med deilige varme fiskekaker som vi skulle ha til middag. Da lille prinsesse tok opp posen med fiskekaker for å prøvesmake, raknet imidlertid posen i andre enden, og ALLE fiskekakene lå strødd i en herlig saus av slaps og vann i garderoben. Da sa mor en rekke ting som ikke egner seg på trykk, langt mindre i en menighetsbarnehage - og jeg er sjeleglad det ikke var andre foreldre i garderoben...

Omsider fikk vi karret oss avgårde, og satt villstyringen i vognen, og jeg er sikker på at det var nummeret før jeg knakk en arm på minimonsteret der jeg prøvde å stroppe han fast mens han fektet og sparket det han var god for. Ganske ydmyket trillet vi ut porten fra barnehagen, og mor måtte tørke både svette og tårer hos seg selv. Lille monster var fremdeles uten lue i tre minus, HYLSKRIKENDE....

Jeg var sjeleglad da vi endelig nærmet oss huset, helt til jeg så ned og oppdaget at jeg FREMDELES VAR IFØRT BLÅ OVERTREKKSPOSER!! Sånne ting synes jeg er skikkelig flaut! Og hvorfor har INGEN sagt noe??? Kanskje fordi jeg så ut som jeg gikk med mord i blikket? Dermed var altså ydmykelsen total...Og vi var uten middag...

Men til slutt senket freden seg hos familien Johansen Hansen ( ingen av ungene har dobbelt etternavn, bare så det er sagt...) og mor grov fram en picnicskinke fra skapet og pitabrød fra skuffen + en boks med mais, og vi hadde oss et skikkelig herremåltid. Da mor i tillegg serverte bringebær til dessert, sto stemningen i taket.



Oh, what a day!

27 kommentarer:

  1. Ojojoj, ja dei små kan vere nokre skikkeligge monster.
    Godt at dagen enda med fred og fordragelighet.
    H

    SvarSlett
  2. Heia!
    Ja, det skal ikke være lett nei, kan bli ganske så stresset av barne skrik og trass.
    Heldigvis, går det på runde blant barna;0)
    Et nydelig bilde, jeg likte det forige bildet ditt også, så skjønne.
    Klem.

    SvarSlett
  3. Ja, dette er en situasjon ALLE foreldre kan kjenne seg veldig godt igjen i, og det er jo da vi lurer på hva som bor i barna våre???! ENGLEBARN som blir til MONSTERBARN på 1 sekund - hvordan GJØR de det?! Jeg ser vel for meg at forbipasserende fant det KLOKEST å IKKE påpeke de søte blå du hadde på føttene, men konsentrete seg om å komme usett forbi! :-0

    I dag er det en ny dag med nye muligheter, og gårsdagens strabaser er sikkert glemt!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
  4. For en herlig historie. Kunne ikke annet enn å le. Tror alle som har barn kjenner seg igjenn i denne historien. Dagen i dag blir sikkert mye bedre.
    Ha en fin dag.
    Kari.

    SvarSlett
  5. Didn't understand even a word, but seems that the boy is quite naughty :)

    Lazy Bird

    SvarSlett
  6. Hi hi. Dette ser jeg helt for meg. Jeg ler litt med tanken, må bare innrømme det. Samtidig som jeg er veldig glad for at det ikke var meg:-)Stå på! Syns at bildet passet vannvittig bra til dagen. Fantastisk flott. Ha en fin dag i dag.
    Klem!

    SvarSlett
  7. Det var bra det ente som det gjorde. Jobber selv i bhg og dette ser vi innimellom hos oss også.Det er jo ikke kjekt der og da. De blå sokkene ser vi jo daglig,like flaut for alle.
    Ha en fin dag-
    klem

    SvarSlett
  8. I en periode gikk jeg konstant med sånne blå poser på føttene - man skal jo stadig ut og inn i alle slags garderober - like så greit å ha fottøyet i orden.
    Ellers merker jeg meg at du har fått en indisk mann i fanskaren din - det er altså IKKE jeg som har en finger med i spillet nå...

    SvarSlett
  9. For en herlig historie. For oss som leser altså:) Må jo si at jeg kjente meg igjen også. Veldig godt. Hvor gammel er the naughty little boy? Og nå har det tatt helt av for mannen til Pia. Ikke bare leser han hennes blogg. Men han har sannelig min begynt å lese din blogg også Hva blir det neste???
    Klem:)

    SvarSlett
  10. Det er utrolig hvor viljesterke de kan være!
    Slitsomt for mor mens det står på - men det går over :)

    SvarSlett
  11. Ja du så kan det bli visse dager! Jeg kjänner meg også igjen selv om det er utrolig mange år siden. Synd det med fiske kakene det er jo så gott,og spesielt de man köper varme og ny stekte.Det er ennå en ting jeg savner fra Norge.Men Barbro du er ikke den som setter deg ned og gir opp nei du svinger sammen en god middag i alle fall og med desertt apåtill. Jeg er virkelig inponert en sånn dag hos meg hadde resultert i pölser og bröd på sin höyd (jeg er ikke glad i og lage middag)
    Önsker deg en bedre dag i dag, klem til deg vennen!

    SvarSlett
  12. Det er ikkje alltid lett å vera småbarnsforeldre, nei. Lurt som du å sjå det humoristiske i situasjonen, og du formulerer det så herleg. I ettertid vil nok "monsteret" også sjå det morosame, og fiskekaker og blå fotposar kan få ein spesiell plass i dei smilande minne de har saman. Nydeleg bilete!

    SvarSlett
  13. Noen dager er sånn at det er en glede når kvelden kommer og vi øyner muligheten til å starte med blanke ark dagen etter. Men jeg kan trøste deg med at de fleste som har barnehagebarn har nok en eller flere ganger dradd med seg en eller to skrikende lueløse barn derfa, og vært rimelig rød rund ørene i kampens hete. Og bare så det er sagt: Jeg har hatt inspeksjon mange ganger på skolen med blå poser på beina - og forrige uke presterte jeg å gå ut av treninga med dem på beina. Ja, ja...Shit happens!! Ha en mindre stessende dag i dag, da!! Klem!

    SvarSlett
  14. God Morgen...Fra Englebarn til Minimonster, mye kan skje på et døgn...hehe. Var jo en artig historie for oss da selv om det ikke føltes slik for deg der og da, en må ta slike ting med et smil og tenk tilbake på det med latter. Vi har nok alle noe flauser på lager ;) Ha en kjempefin dag. Klem

    SvarSlett
  15. Hei, kjære.
    Jeg kjenner stresset stige samtidig som jeg leser- stakkar deg ! Har vært der jeg og, så jeg føler med deg.
    Sist jeg hadde en sånn dag holdt jeg maska helt ut til bilen, da sprakk det !! Og idet jeg satt meg inn i bilen for å kjøre, ser jeg hun ene voksne fra avdelingen satt og flirte i nabobilen. Ja, ja, de er nok vant til sprekker fra både store og små :D
    Og blå sko har nesten vært på Lagunen :D
    Du skriver godt, og jeg sitter og ler og.
    Likte veldig godt bildet ditt fra i går. Du er flink du Barbro ! Klem.

    SvarSlett
  16. Heisann Barbro:-)
    Tror vi hadde samme "karma" igår jeg...!
    Noen dager er bare sånn, min dypeste sympati for deg:-)
    Og blå plast-sokker er bare sjarmerende- du holdt deg sikkert tørr på bena,fniis!
    (Har gjort det samme selv..!)
    Ha en bedre dag,varm klem Hege:-)

    SvarSlett
  17. Det der er jeg glad jeg ikke var med på, men jeg nekter å omtale prinsen som naughty boy. Den blir for dryg.

    Overtrekksskoene er ikke noe å bry seg om. Det finnes større blundere i livet enn det.

    Håper ståa er bedre i dag.

    Klem

    SvarSlett
  18. Synd med de fiskekakene ;-)Blir jammen utsatt for prøvelser vi mødre. Godt det ble en "happy ending".
    Har en artig historie om slike blå-sokker. De har vi stående ved alle innganger til boligkvarteret ute på plattformen, men der kaller vi de for "svensker" (Svenske vernesko)
    En gang hadde vi besøk av en gjeng, som var helt uvitende om plattformens vanlige rutiner. Disse besøkende hadde vært på en runde ute i produksjonsområdet, og skulle så en tur innom kontrollrommet. Luringen som hadde vist denne gjengen rundt, stoppet opp før inngangen, og tok på seg "svensker" på føttene og en på hodet (bare på gøy)Og tror du ikke resten av gjengen gjorde det samme.... Luringen slapp gjengen inn først, og du kan tro de som satt der inne fikk seg en god latter:-)))

    Gøy å se at bloggen din begynner å bli internasjonal ;-)

    Klem fra meg...

    SvarSlett
  19. Stakkar! (Trøste, trøste!)
    Det er et slit, jeg husker det. Har vært utearbeidende (alenemor!) med buss til barnehage, det var ikke så langt, men jeg presterte å sovne på bussen. Vi kjørte forbi stoppen vår... Så trøtt var jeg...
    Dere har så mye å gjøre og passe på at dere blir trøtte, og da er det lett å bli sint... Huff!

    SvarSlett
  20. Ja, det er dette som er hverdagen... ;) Tenk at du rakk innom meg med en så hyggelig kommentar, da... Godt at dagen ble bra til slutt!

    Ser ikke på meg selv som "tusenkunstner", men koselig at du skriver det! Det er vel helst at når man er kreativ, er man det gjerne på flere felt. Men egentlig tegner jeg ikke lenger. Disse tegningene laget jeg bare til boka som skulle utgis.

    Ønsker deg en avslappende kveld - håper du får tid til det :) Klem!

    SvarSlett
  21. Travle dager....og de derre skoposene har jeg gått ut av bhg med flere ganger..:)

    SvarSlett
  22. Ja her gav du meg en vannvittig god latter:) Kjenner meg igjen.....
    Du, sånt englebarnbilde kunne jeg hatt:)men sender deg en mail. Er ferdig med den andre kjolen og skal ta bilde i helga;)

    SvarSlett
  23. Jeg har jobbet i barnehage i mange år og slike blå plastposer på beina er det MANGE som har stikket avgårde med utenpå skoene. :) Unger er unger, Ja jeg synes det var en skjønn historie du fortalte. :)

    SvarSlett
  24. Heisan.....det hjalp å GRÅTE på EMMELINES SKULDER.....SIPE JENTE.....=)))) Men jeg ble jo i MYE bedre humør og lystbloggings kom tilbake....Legger meg som følger ....hos deg...vi må holde sammen vi på VESTLANDET....Vi blogges..=)))) Kos deg med de SØTE SMÅ...0)

    SvarSlett
  25. Hei vennen!

    Kjenner meg veldig igjen i denne situasjonen, selv om det begynner å bli noen år siden.

    Blir like glad hver dag over de koselige kommentarene dine! Du er en skikkelig go jente!

    Stor klem tilbake!

    SvarSlett
  26. Vilken pärs! Men det är gott att höra att sådana saker inträffar även i andras familjer, ibland känner man sig så ensam i sitt kaos. Tack för att du delar med dig!
    Och vilka underbara änglar du har gjort!

    SvarSlett
  27. Ja det må jeg si - oh what a day...!!!
    Hi, hi - forstår litt mer av monsterbuksen nå..;o)

    Ha en fin kveld!!

    Klem fra Hildegunn

    SvarSlett