Hyttepåske likevel...

Jeg hadde knapt fått trukket et lettelsen sukk over at vi ikke vant i årets firmahyttelotteri, før det tikket inn mail om at hytten likevel var ledig deler av påsken. Heldigvis ble denne mailen oppdaget seint på kvelden, slik at sannsynligheten for at noen andre alt hadde fått den var stor. Derfor følte jeg meg rimelig sikker på å få slippe mer snø da nordlendingen ringte for å sjekke dagen etter. Så jeg trodde det nesten ikke da nordlendingen jublende kunne fortelle at hytten var vår. Jeg smilte så bredt jeg kunne, og hev meg med i seiersdansen med nordlendingen, og passet på å tråkke ham litt på tærne i svingomen.

Etter å ha fordøyet det hele, og fått med gode venner på turen så jeg langt lysere på det hele. Det er bare litt mye som må fikses og ordnes før vi kan sette kursen avgårde mot fjellet. Og det er vel her man kan fastslå at kvinner er fra Venus og menn er fra Mars. For nordlendingen fatter ikke hva som er så stress med pakkingen. Ikke veldig overraskende med tanke på at vi her snakker om en mann som kun skal pakke en liten sekk med et par truser, sokker, stilongs, bukse og genser - og finne fram ski og akebrett. Mor derimot skal pakke for de to minste og seg selv, noe som krever LITT mer innsats både på vaskefronten og pakkefronten.



Mor skal dessuten sørge for at det er mat til samtlige måltider som skal fortæres av 9 personer, og har allerede vært to runder på butikken for å handle inn. Det er også mor som skal finne ut hva som skal spises, og sørge for alt påskesnopet. I tillegg til å bake litt kaker og sånt som kan være greit å ha med seg. Mor tenker også på at det kan smake godt med nystekte vafler etter en dag i bakken, og har derfor funnet fram vaffeljern som skal være med på turen.



Det er ikke akkurat meldt strålende vær de førstkommende dagene, derfor har mor gått til innkjøp av spill og tegnesaker som ungene kan fordrive tiden med hvis det skulle bli dårlig med uteaktiviteter. Mor har i tillegg handlet inn diverse blader og tatt med bøker til de voksne og. Stearinlys, telys, servietter, plastkopper, skåler, sitteunderlag og sånt har nok heller ikke streifet nordlendingen som noe som kan være greit å ha med. Derimot har han tenkt på å ta med dekoderen til Riks-TV. Og den tror jeg faktisk han har tenkt så hardt på at det ikke har vært plass til så mye annet.

Så, du lille marsboeren min; når du synes jeg virrer rundt og stresser for mye, så er det faktisk med god grunn. Det hadde ikke vært noe stas med høytider om man ikke gjorde litt ekstra ut av de.

Men en ting skal du ha, kjære; du er fantastisk til å pakke alle pakkenellikene i bilen, og kunne når som helst fått deg jobb som sjefsstuer i SAS:-)

Nordlendinger og avstander

La deg for all del ikke lure når en nordlending snakker om en svipptur. En svipptur for en nordlending er ikke det samme som en svipptur for en søring... En svipptur blir fort Bergen- Trondheim....

Min nordlending er fra Harstad, sånn ca. 165 mil fra Bergen, og destinasjon for vår årlige ferietur. Vanligvis har vi en overnatting på turen - sånn omkring Trondheim, og da har vi ikke en gang kommet halvveis. Bare for å få avstanden i perspektiv.

Kjøringen til Harstad er ingenting for amatører. Dette er ingen kose- eller opplevelsestur. Vi stopper ikke unødvendig, og tissepauser kombineres med fylling av bensin. Og frokosten inntas i bilen - etter at mor har spurtet gjennom en Remabutikk og fått tak i litt forsyninger. Så er det å hive seg inn i bilen og smøre rundstykker mens vi er i fart.

Lunsj pleier å foregå i det fri. Ungene må tross alt luftes litt innimellom. Da sitter imidlertid nordlendingen klar med stoppeklokken og sørger for at pausen ikke blir for lang. Så er det å hive unger og ting og tang i bilen igjen og suse avgårde igjen mens nordlendingen okker seg litt over all tiden som går med til all stoppingen....

Helst burde middagen inntas på en Mc Donald´s drive -in, men siden nordligste Mc Donald´s ligger i Steinkjer, så blir det pizza på Dolly i Mosjøen. Mens nordlendingen panisk ser på klokken og lurer på om ikke det er mulig å tygge litt fortere? Siste stykket tar vi på vei ut døren.

Og aller helst bør ungene ta seg en middagslur, så vi kan drøye litt før vi stopper for kvelden. Det er jo alltid litt spennende når klokken blir så mye at alle campingplassene har fått opp stengt-skiltet, og vi ikke har bestilt plass noe sted.

Den ene gangen endte det faktisk med at vi måtte kjøre Harstad - Bergen i ett, for de lukket ikke opp på hotellet i Otta..

Like før Harstad er det en ferge. Som ikke går altfor ofte. Og som er litt vanskelig å beregne når man starter 82 mil unna. Hvilket alltid betyr at vi må gi på litt ekstra det siste stykket, og ingen tissepauser innvilges. Til tross for nordlendingens dystre spådommer om at vi ALDRI kommer til å rekke fergen - så gjør vi det hvert år. Og derfra er det bare sjarmøretappen igjen før vi endelig er framme,

Og blir møtt med hornmusikk og jubelbrus og: "Kjem dåkker først no. Ja, da har nu dåkker tatt det med ro!"

Akk, ja, nordlendinger er ikke lette å imponere når det gjelder bilkjøring. Til sommeren blir det bleier på alle mann, og ingen tissepauser. Her skal det gå sånn unna at til og med en Harstadværing må bøye seg i støvet....