Farger, oppussing, puter og sånn

Det er ikke bare bare når foreldre og barn skal bytte soverom. Det var ikke bare veslesnuppa sitt soverom som måtte pusses opp, også det nye foreldresoverommet måtte til pers. Til tross for at nordlendingen prøvde seg med at han syntes den opprinnelige lilla fargen var en fin farge. Nesten yndlingsfargen faktisk. Uansett så trengtes det å males på nytt, og da ble det et ørlite fargeskifte. 

Den blågrå fargen oppfører seg imidlertid veldig ulikt avhengig av lysforholdene, og er vel på sitt beste mellom kl 10 og 12:-) På kveldstid har den en tendens til å bli litt i overkant turkis, men jeg prøver liksom å venne meg til det. Når det kommer litt mer opp på veggene, så demper det nok fargen litt, håper jeg...

Litt puter og blomster hjelper godt på helhetsinntrykket det og. Den fine, broderte puten har jeg fått av svigermor. Puten helt bak kommer fra Kremmerhuset, mens puten i midten har jeg sydd av en gammel skjorte. Å lage puter av gamle skjorter kan gjøres superenkelt hvis du velger å beholde knappestolpen. Da er det bare til å klippe ut to firkanter som sys sammen, og så åpner man bare knappene for å få inn puten.

Nå har det seg forresten sånn at utenfor de to nyoppussete soverommene er det en stor loftgang, og den framsto som særdeles shabby etter at soverommene ble malt, så da fortsetter vi å svinge malekosten litt til da...

Fortsettelse følger...

Kjellerstue

For ikke lenge siden var dette rommet en eneste stor steinrøys. Nå er det på god vei til å bli en kjellerstue. Jippi!! Det har jeg drømt om lenge. Ungene har prøvekjørt kjellerstuen i helgen og er strålende fornøyde. Vi foreldre er minst like fornøyde med å ha mulighet til å sende avkommet ned en etasje iblant. Etter at ungene hadde inntatt en rikelig dose med lørdagsgodter i går, var det særdeles behagelig å ha unger på stigende sukkerrus en etasje under seg, med døren godt lukket igjen:-)

Litt nakent og tomt ennå, men gyngestolen har fått flytte inn. Endelig fant vi en fin plass til den. Det deilige strikketeppe er fra farmor i nord.

Og det viktigste av alt; tv´en er på plass... Bilder og ymse kunstverk ligger fremdeles godt plassert i kassen. Å slå den første spikeren i en nymalt vegg er litt av en barriere..

Den blå sofaen er et Finnfunn fra fredag. Jeg syntes den var veeeldig blå til å begynne med, men nå synes jeg den er ganske så fin. Kjekt med noen fargeklatter. Stuebordet har flyttet ned i kjellerstuen, men får neppe permanent oppholdstillatelse. Det er vel egentlig svært lite her i huset som har permanent oppholdstillatelse noe sted når jeg tenker meg om...

I løpet av uken kommer forhåpentligvis litt hyller, bilder og nips på plass og gjør det hele mer hjemmekoselig. Men foreløpig er vi supefornøyde med å ha fått en kjellerstue!

Nydelig feilblanding

Veslesnuppa ville absolutt ikke ha noen tapet på det nye rommet sitt. Det skulle males lyserosa, dermed basta! Skrekk og gru, tenkte mor i sitt stille sinn... 

Inne på Obs Bygg fant vi veggen med fargeprøver og jeg prøvde forsiktig å vise fram andre farger som sikkert kom til å bli sååå fine på nyrommet. Veslesnuppa var imidlertid urokkelig, og det var bare å bite i det sure eplet og gå for en sukkertøyrosa farge. Og jovisst liker jeg rosa, men det kan liksom bli litt for mye - selv for en rosaelsker - når et helt rom skal males rosa. Veslesnuppa og jeg inngikk derfor et kompromiss om maks to rosa vegger.

Ganske så motvillig åpnet jeg lokket på malespannet. Det er ikke noe stas å male i en farge man ikke har lyst på. Da jeg tok av lokket og så fargen, tenkte jeg at den så jo ganske så annerledes ut enn på fargeprøven. Den var liksom mye mer lilla enn rosa. Både nordlendingen og jeg var skjønt enige om her måtte det ha skjedd en feilblanding og sjekket fargeprøven for sikkerhets skyld. Og ganske riktig, vi hadde fått feil farge. Men for en deilig farge! Mor var strålende fornøyd med feilblandingen:-) Så vi gikk i gang og malte hele rommet i en dus og fin grålilla farge. Ja, til og med frøken lyserosa syntes det ble riktig så fint.

Langt om lenge

Kjelleren vår har fremstått nærmest som et evighetsprosjekt, for når nordlendingen skal gjøre noe så gjør han det ordentlig. For å få større takhøyde i kjelleren tok nordlendingen og gravde opp hele kjellergulvet og kjørte utallige trillebårlass med stein. En vannvittig jobb, og kjelleren lignet lenge  mest en utbombet kjeller fra Gazastripen. Et sørgelig syn med andre ord...

Etter langt om lenge kom nytt betonggulv på plass, og der stoppet hele prosjektet opp en god stund mens andre prosjekter ble prioritert. 

Men etter sommerferien har nordlendingen på nytt hevet seg rundt og det triste kjellerrommet over her har blitt et ordentlig rom med slette vegger, nytt vindu og eikeparkett på gulvet. Dette blir eldstemann sitt nye rom, og i helgen blir det innflytting. Juhuu!! 

Dermed får omsider alle tre barna hvert sitt rom. Veslesnuppa overtar storebror sitt rom, mens minstemann overtar storesøster sitt rom. Og det er nok spesielt minstemann overlykkelig for. Han har liksom vært på gjestebesøk på storesøster sitt rom i seks år nå og har aller nådigst fått en bitteliten krok til å ha sine leker i. Ikke så mye som vitner om at det faktisk bor en gutt på dette rommet også...

Mor gleder seg mest av alt til å style litt på barnerommene. Barnerommet er jo det aller kjekkeste å innrede spør du meg. Så gjelder det bare å få veslesnuppa på andre tanker angående farge på sitt nye rom. Lyserosa var liksom ikke akkurat det mor hadde sett for seg...

Fortsettelse følger...

Ferdig oppusset

Etter uker med skraping av gyselig grønnmalt strietapet, sparkling, pussing og maling er endelig husets minste rom ferdig. Jeg tenkte jo som så at å pusse opp et bittelite rom, det går jo fort. Så feil kan man ta... Jeg begynte å skrape tapet og rive brystningspanel med friskt mot, men motet sviktet fort gitt. Da er det greit å ha en handyman som stepper inn:-) Nordlendingen brettet opp ermene og fortsatte det lite motiverende arbeidet i et rom man knapt kan snu seg rundt i.

Men et lite rom går i hvert fall fort å tapetsere og flislegge. Always look at the bright sides:-)

Og omsider ble det da ferdig, og alle var strålende fornøyde:-) Ja, nordlendingen ble så fornøyd at flere ganger om dagen må han bare gløtte litt på døren for å nyte synet. Jeg for min del visste den fine tapeten fra Marimekko jeg har hatt liggende lenge kom til å komme til heder og verdighet en dag, jeg hadde bare ikke helt sett for meg at den skulle pryde veggen på toalettet:-)

Oppussing av husets minste rom

Vi har to rom som vi ikke har gjort noe med siden vi flyttet inn for over 10 år siden; badet og lilledoen. Lilledoen har fått sitt treffende navn etter rommets størrelse, som ikke er stort større enn et bøttekott. Nå var det imidlertid på tide og brette opp ermene og gå i gang med miniatyrrommet og la det få seg en liten makeover.

Rommet ble pusset opp visstnok en gang helt på begynnelsen av 90-tallet, og var sikkert ganske trendy den gang. Imidlertid er nok trehvitt brystpanel og grønnmalt stries storhetstid forlengst et tilbakelagt stadium...

Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre det enkelt og greit og hive på litt maling, men så er jeg en smule lei av sånne halvhjertede prosjekter som man egentlig ikke blir helt fornøyd med. Det lønner seg alltid å gjøre ting skikkelig. Så da var det bare å gå ned i kjelleren og plukke fram brekkjernet og finne fram vandelen i seg. Akkurat den satt ikke så langt inne:-) Det gikk rimelig greit å rive panelet, det eneste jeg ikke turte røre var panelet bak vasken, livredd for å rive av noen rør. Så det har jeg spart til nordlendingen kommer hjem. Han setter sikkert pris på at det er noe arbeid igjen til han også:-)

Riving av tapet var et langt verre prosjekt enn riving av brystpanel. Gurimalla, den tapeten må de ha limt på med super-duper-lim. Til tross for utallige omganger med tapetløser får jeg stort sett bare av mikroskopiske biter om gangen. En smule demotiverende...

Mer motiverende er det å tenke på den fine Marimekkotapeten jeg har hatt liggende og som sikkert kan bli et fint innslag på en vegg eller to:-) Og med det tempoet tapetfjerningen går i nå, så er jeg muligens ferdig til påske...

Når katten er borte...

Akk, ja, det baller fort på seg når man først har bestemt seg for å male... Plutselig fikk jeg det for meg at  det ikke bare var utemøblene som kom til å bli fine i grått, stuen kunne sikkert bli fin i grått den og. Så da begynte jeg å male et par av veggene da. Det gjelder å slå seg løs når katten er borte:-) Nordlendingen sitter i Nordsjøen og får sikkert kaffen i vrangstrupen når han ser dette. Selv om han er vant til at det er litt fornyelser når han kommer hjem.

Og det kan jo faktisk hende han liker det. Jeg synes det ble ganske fint jeg:-)

Blå - blåere - blåest

Veslesnuppa synes for tiden at blått er hot, og har et intenst ønske om blått rom. Noe blått rom blir det imidlertid ikke, men jeg har lovet at skrivepulten skal males blå, og da snakker vi ikke pastellblå altså. Nei, litt mer kongeblå. Mor får frysninger av slikt.

 Det gir nemlig veldig flashback til huset vårt sånn det så ut på visningsdagen. GRØSS OG GRU!! Jeg kan love at det ikke er så mye som en flik igjen av denne blåfargen i huset i dag, men den sitter som spikret fast i minnet...

Jeg tror vi må kompromisse litt til, og bli enige om en litt mer diskret variant. 

Litt mer som dette kanskje? 

Jepp, med sånne blåfarger kan til og med mor synes at blått er hot.

Jeg tror jeg iler ned til malebutikken nedi gaten her og henter flere fargeprøver....

Bilder lyger ofte. Sånn som her. Godt kamuflert slitent og shabby barnerom.

Faktisk meget shabby rom med trist, hullete og bulkete tapet. Absolutt moden for fornyelse - ifølge meg. Nordlendingen, som lider av både selektiv hørsel og syn, var ikke akkurat helt enig. Han så ikke at oppussing var en dyd av nødvendighet.

Og akkurat nå skal jeg innrømme at jeg angrer på at jeg satte i gang med hele tapetrivingen. Det var liksom grådig vanskelig å få av de siste restene, så nå vurderer jeg å helsparkle vindusveggen i stedet. Sånn som de gjorde i Tid for hjem sist gang. Det så jo så lekende lett ut når Einaren gjorde det. Som har helsparklet vegger i 25 år. Jeg har vel strengt tatt bare sparklet et og annet spikerhull...

Gulroten her er at nordlendingen har lovet at jeg kan få lov til å ta vekk det stygge laminatgulvet på barnerommet, etter jeg er ferdig med veggene. Under laminaten ligger nemlig vakkert tregulv som jeg har planer om å male som i loftsgangen. Det kommer til å bli riktig smashing:-)

Her skal det sparkles!

Legg gjerne igjen noen oppmuntrende kommentarer under her - det trengs....

Da jeg var liten elsket jeg smurfene, og hadde en smurfeplate som gikk døgnet rundt omtrent, til mine foreldres store fortvilelse. Dette var den gangen man hadde platespiller, og min far truet med å knuse hele smurfeplaten en søndagsmorgen min lillebror og jeg spilte en lett hakkete smurfeplate 20 ganger nonstop. Etter det fikk vi tilmålt smurfesangtid - akkurat som ungene nå får tilmålt datatid. Og den tiden var meeeget begrenset.

Jeg har visst aldri helt kommet over smurfene, og da jeg kom over disse knallfine smurfeputene inne hos Meis måtte jeg bare slå til. Tenk så fine de kom til å bli inne på rommet til ungene!

Som dessverre ikke ser sånn ut lenger...

Men sånn som dette... Mor begynte på rive-tapet-prosjekt før sommeren på ene veggen, og prosjektet har stått standstill siden. Helt til i dag. Jeg fant ut at tapetriving var den perfekte høstferiesysselsetting for de søte små. Og, du verden, som de jobbet! Treåringen og syvåringen rev tapet i to timer i strekk, i tillegg til at de flyttet unna møbler OG ryddet opp tapetrester. Snakk om arbeidsglede! Mor lot seg rive med hun og, så nå er vi snart i mål. Så om ikke lenge så kommer nok smurfeputene på plass i strøkne omgivelser og nyredde senger:-)

Ha en strålende dag! 

Hyllemakeover

Jeg er ikke akkurat så vel bevandret i tapetseringens verden, så før jeg begir meg ut på større prosjekter har jeg prøvd meg på en liten Ikeahylle.

Det var grådig gøy, så nå fikk jeg lyst til å tapetsere alt mulig rart. 

Jeg er ikke sikker på om nordlendingen er like begeistret, så for sikkerhets skyld får jeg skynde meg å skru den fast i veggen før han kommer:-)

Ha en fin dag!

Ikke så mye som skal til...

Nei, dette er ikke en hytte, men loftsgangen sånn den så ut da vi flyttet inn. Jeg synes bildekavalkader med før - og - etter bilder alltid er kjekt og inspirerende å se, så her kommer en liten runde til i dag og. For man trenger ikke alltid å gjøre så mye ut av oppussingen før man får et nytt og annerledes uttrykk. I loftsgangen har jeg kun malt og skiftet en gardin,

likevel blir rommet helt nytt:-)

Ha en fin dag!

Stuen før og etter

Det er nok en og annen som synes at det virker som om det er skyhøy rosafaktor her i heimen, og som synes litt synd på nordlendingen som bor i slike feminine omgivelser. Jeg kan berolige med at ikke alt er like ille som det ser ut på bilder:-) Akkurat nå for tiden er det faktisk ikke så mye som en rosa blomst en gang å skue i hele stuen. Nå går det i blått, hvitt og lilla. Det er forresten ikke bare rosa det kan bli for mye av. Det kan bli for mye blått også. Bare se her:

Sånn så nemlig stuen vår ut før vi flyttet inn. Hvis du ser godt etter, så ser du at til og med vinduskarmene er blå.. Ja, til og med skapet i hjørnet er malt blått. Her snakker vi gjennomført...

Sånn ser samme delen av stuen ut nå. Litt lysere og triveligere:-)

Her har vi stuen fra motsatt side. Legg merke til flotte detaljer som gullsjablonger over vinduet. 

Her er stuekroken som den ser ut i dag:

Nordlendingen nekter å la meg male stuebordet, men jeg har en back - up plan, nemlig å hente opp et litt mindre og nettere bord som står stuet vekk i kjelleren, og heller la det få et par strøk maling. Så kan heller kirsebærbordet få sin renessanse som stuebord i kjellerstuen - når den blir ferdig en eller annen gang...

Andre ting som er byttet ut er den gamle vedovnen, etter intens oppfordring fra feieren. Den varmet innmari godt, men forurenset dessverre i overkant mye.

Kan jo ikke si at jeg er spesielt lei meg for at den måtte byttes ut. Litt finere den nye, hvis man ikke er skikkelig retrofrelst da.

Hva annet kan man si enn at forandring fryder:-)

Før og etter

Kjøkkenet er så godt som ferdig - helt ferdig blir man jo aldri. Taket burde fremdeles vært malt, brannmuren burde fått et strøk til med maling (men det ser man ikke hvis man myser litt...), og jeg skulle gjerne hatt en ny taklampe. Ikke verre enn at det er til å leve med altså.

For de som ikke har sett bilder av det opprinnelige kjøkkenet, så kommer det noen glimt her. Jeg gjør oppmerksom på at alle bildene er tatt på visningsdagen! Kroken med kjøleskap og lite benkeskap

ser sånn ut nå. En liten vegg bak kjøleskapet er beholdt, resten har vi revet, slik at vi har fått en åpen kjøkkenløsning.

Det meste av kjøkkeninnredningen er imidlertid beholdt, men litt maling, nye håndtak og ny benkeplate gjør underverk.

Bildet over er fremdeles tatt på visningen, og taler vel for seg selv...

Sånn ser det ut fra samme vinkel i dag.

Her et bilde av de nye kjøkkenflisene. Veldig fornøyd med de:-)

Den åpne kjøkkenløsningen har vi heller aldri angret på. Myyye triveligere å være på kjøkkenet nå, og enda et prosjekt å stryke av listen:-)