Det lakker og lir...

Det går ubønnhørlig mot høst dessverre. Jeg er nemlig ikke blant de som synes høsten er en vidunderlig årstid. For meg er høsten mest masse regn, støvler, våte klær og blader som faller av trærne og tetter sluker. Det mest positive med høsten er egentlig at man føler seg berettiget til å unne seg både nystekte boller og varm sjokolade med krem akkurat når man måtte føle for det - og det føler jeg ofte for når det er høst altså. Ja, og så blir det så fine farger i naturen, men bortsett fra det så lar jeg meg ikke akkurat begeistre over høsten.

Likevel så har jeg begynt å gjøre det litt mer høstlig på terrassen med lyng og sånt, sånn at man kommer i skikkelig høststemning... Avlastningsbordet, som i sommer har gjort nytten som blomsterbord, fikk seg et par strøk med egenmekket og egenbrukket farge i vår. En heller tvilsom blanding av takmaling og bengalakk ble smurt på bordet, siden jeg ikke gadd å gå de 300 metrene ned til malingsbutikken. Dessuten så tenkte jeg at i løpet av sommeren så kommer malingen til å flasse av uansett. Det har den merkelig nok ikke gjort - til tross for at det har regnet vannrett, loddrett, sidelengs, og litt nedenfra og opp til og med. Kanskje jeg faktisk har mekket en blanding for ekstremvær? Jeg tror rett og slett jeg må la bordet få stå ute i vinter og, bare for å teste om kvalitetsmalingen min holder.

Absolutt første høsttegn her i hagen - bortsett fra en haug med visne blomster da- er at plommene holder på å bli modne (og ja, det til venstre er et plommetre...).

Veldig små, men ganske gode:-)

Før høstdepresjonen tar fullstendig overhånd, og det er helt slutt på terrasselivet, så har jeg pyntet litt med skjønn, gammel vase og høstblomster på det lille terrassebordet. Vasen er et Fretexkupp fra Harstad, og skal snart få komme innendørs igjen:-)

Men bare så det er sagt, så er det ganske så sommerlig i dag. Måtte det vare leeenge...