Forsendelse til besvær

Jeg skulle på posten i nærbutikken i går for å sende en ugle. Det koster vanligvis ganske nøyaktig 16 kroner. Men ikke i går...

Jeg kom inn i butikken, smilte pent, og sa jeg skulle gjerne få sendt pakken jeg hadde med. Den unge mannen bak disken smilte han også. 

Jeg hadde lagt pakken på vekten, og sto klar med 16 kroner til å putte på mynttelleren, da den unge mannen dro fram en linjal og begynte å måle pakken. Han målte lenge og vel, før han sa:

Du må betale tillegg for denne. Det blir 47 kroner.

Hæ???

Ja, pakken er for stor til å gå som brev.

Jammen, jeg har jo sendt AKKURAT denne type pakke mange ganger, det har aldri kostet mer enn 16 kroner.

Den unge mannen måler og måler igjen, og jeg begynner så smått å se meg om etter skjulte kamera. For dette må vel være en spøk, eller? Denne unge mannen ser imidlertid ikke ut som han spøker. Han er gravalvorlig.

Nei, den er nok for stor.

Det kan jeg ikke skjønne. Jeg har jo sendt AKKURAT sånn pakke maaaange ganger før, og det er jo rart at INGEN har påpekt  størrelsen før nå. Kan jeg spørre hvor mye for stor den er?

Den unge mannen måler igjen, og holder linjalen opp så jeg kan se at uglepakken er nesten 9 cm høy. Grensen er visstnok 7 cm.

Sånn, sier jeg og trykker pakken flat med hånden, nå måler den ganske nøyaktig 3,5 cm!

Den unge mannen blir litt usikker og stotrer litt nervøst:

Det, det, det går nok ikke....

Nei, men da tar jeg med meg pakken utenfor, og setter meg på den et par minutter på benken, så blir den garantert flatpakket nok!!

Den unge mannen blir mer og mer stresset og flakker hjelpeløst rundt med blikket.

Det kan jo hende at det er jeg som måler feil, piper den stakkars unge mannen til slutt. Jeg skal få en til å kontrollsjekke.

Klokt valg, gutten min, tenker jeg.

Chaaaaarlotte!!! hviner det utover butikken fra en litt desperat ung mann bak disken. Charlotte er heldigvis straks på pletten. Hun måler hun også (og nå mistenker jeg det hele for å være et komplott...) - før hun konkluderer med at pakken går helt fint som brev. Jeg smiler mitt mest triumferende hva-var-det-jeg-sa - smil til den unge mannen, og står klar med 16 kroner.

Det blir 26 kroner, takk! 

Før jeg åpner munnen igjen for å si at jeg pleier ALDRI å betale mer enn 16 kroner, så sjekker jeg klokelig vekten. 102 gram viser den - usle 2 gram for mye! Jeg syntes tydelig jeg så et triumferende smil hos den unge mannen...

Jeg betaler og går  bittelitt slukøret ut av butikken, og tenker at det er godt jeg har andre nærbutikker å handle i resten av uken:-)

Ha en strålende dag!