Søtt

Da jeg var liten pleide min bestemor å lage noe gelegodter til jul som hun kalte for flesk. Disse gelegodtene, eller fleskebitene om du vil, smakte helt himmelsk, og jeg har i mange år tenkt på at jeg skulle prøve å finne en oppskrift på disse herlighetene.

Nå fant jeg ut at det var på høy tid og prøve, og etter en kjapp googling fant jeg det som så ut som den perfekte oppskriften, og jammen het det ikke flesk der og. Jeg kjente jeg ble helt overmannet av nostalgi, og jeg så for meg at jeg skulle lage i både bøtter og spann, og investerte dermed i diverse glasskrukker på Åhlens.  For dette måtte jo bli supre vertinnegaver og julegaver. Og så så koselig det kom til å bli å selge deilig juleflesk på julemarkedet.

Ungene og jeg satte i gang med mengder med gelatin, sukker og vann, pluss litt deilig jordbær/kiwiessens og farge.

Vi fant fram det vi hadde av skåler, og laget både rødt og grønt flesk. Både liten og stor var så spente på å smake at vi sjekket kjøleskapet hvert femte minutt for å se om geleen var stiv nok. Og endelig kunne vi ta den ut og skjære den i biter og rulle den i sukker.

Jeg kjente jeg nesten slevet da jeg holdt på, og jeg var den første til å prøvesmake. Og jeg smakte og jeg smakte, bare for å være helt sikker liksom... 

Konklusjonen ble:

Har jeg virkelig syntes at dette var en himmelsk munnfull??

Har nostalgien split meg et puss i alle disse årene?

Til og med for en søtmons som meg ble dette i søteste laget. Ja, til og med ungene rynket på nesen.

Så der gikk alle mine visjoner om koselige og smakfulle gaver i vasken, bokstavlig talt. Eller det vil si, jeg har spart en liten krukke til eldstemann og til nordlendingen. I håp om at noen vil få en himmelsk åpenbaring....