For et par år siden fant jeg et serveringsbrett på Fretex. Det hadde jeg vært på utkikk etter lenge, så jeg ble jublende glad da jeg endelig fant et, akkurat sånn som jeg hadde tenkt det skulle være. Et gammelt og solid et. Perfekt til å frakte med seg ting og tang fra kjøkkenet og ut på terrassen på fine sommerdager.

Opprinnelig var det umalt, men jeg dristet meg til å male det lilla. Uhyre dristig på en tid da nesten alt var hvitt. Jeg var litt usikkker på om jeg egentlig likte det. Nå derimot, digger jeg fargen.

Og serveringsbrettet har fått flere bruksmuligheter med tiden. Nå brukes det også til lysfat/ pynte - dille - fat. Du vet, sånne flotte (sølv)fat som alle disse interiørbloggedamene har, og som de bærer med seg fra rom til rom med lyslykter og stripete Tine K vaser med lerkekvister lekkert dandert oppi:-)

Her får serveringsbrettet gjøre samme nytten. Praktiske håndtak har det, så her kan det flyttes både inn og ut, og fra rom til rom, alt ettersom hvor det er mest bloggevennlig. Og pynten skiftes selvfølgelig raskere ut enn nordlendingen skifter bukser; det vil si i hvert fall ukentlig.

Nå har påskepynten begynt å komme smygende. Alle fornyelser kommer nemlig smygenede her i huset.

Den mannlige delen av familien, som forøvrig er i flertall, er ikke så begeistret når ting og tang blir flyttet på, og enda mindre når noe nytt kommer inn i huset. Om det så er en harepus fra Nille til 29, 90.

Men litt påskepynt får de da sannelig tåle.