Ambisiøs som alltid

Høsten er tiden for de ambisiøse strikkeprosjektene, og det er ikke måte på hvor mye man innbiller seg at man skal få gjort. Jeg fikk ikke akkurat mindre blod på tann da det viste seg at det lå en pose full i garn inni skapet. Som jeg kjøpte på salg i sommer. Du vet, kjekt å ha:-) Det sier jo litt om hvor ivrig man egentlig er når man glemmer av sånt....

For noen dager siden dumpet Putefestboken fra Hobbyklubben ned i postkassen, og, nei, denne gangen hadde jeg ikke glemt å avbestille. Jeg elsker jo som kjent puter, og så mitt snitt til å få ytterligere inspirasjon til å utvide putesamlingen. Nordlendingen, som IKKE er så glad i puter omdøpte boken sporenstreks til Putehel...eboken.

Men for meg er nå puter en fest, og jeg har blinket meg ut en favorittpute allerede, nemlig en strikket zebrapute. Den tror jeg kan bli skikkelig kul. Og akkurat nå er jeg så oppglødd og ambisiøs at jeg tror jeg klarer leopardputen og. 

Ja, og sist, men ikke minst, så har jeg selvfølgelig tenkt å slå meg på Skappelgenseren og. Den er jo et must blant alle strikkeglade bloggedamer, og med rillestrikk fram og tilbake, så er det jo et håp om at den er et overkommelig prosjekt. Den minner meg forresten veldig om den genseren jeg drev og strikket i 6. klasse av et sånt et-nøste-er-nok-til-en-hel-genser. Den ble ganske så romslig og var til forveksling lik et tomannstelt, og ett nøste var definitivt ikke nok...

Ha en fin helg med eller uten klirrende strikkepinner!