I did it!

Noen driver med fallskjermhopping, noen med fjellklatring, mens andre med rafting for å få adrenalinrush. For meg er en tur på Husfliden nok til å få adrenalinet til å boble. Helt på høyde med en ekstremsportopplevelse.

Jeg kjente svetten piple idet jeg trødde over dørstokken hos Husfliden. Og det var så vidt stemmen bar da jeg pep fram mitt ærend. Men overraskende nok var dette en riktig søt og koselig Husflidsdame. Og enda mer overraskende var det at hun faktisk usikkert og noe famlende prøvde å finne det jeg skulle ha i bunadsreolene. Til slutt måtte hun spørre Husflidsdame 2 om bistand. Jeg kjente selvtilliten og selvtilfredsheten steg til uante høyder. Husflidsdamer med huller i bunadskunnskapen, fins de virkelig? For all del, vi snakker små huller her, men det spiller virkelig ingen rolle. Hull er hull...

Til slutt kom sjefsbunadsdamen, og da var det slutt på moroa. For bunad er seriøse greier, må vite - det skal bare brukes til fest og moro. Så det var ikke mye koseprat og smil å få hos sjefsbunadsdamen. Og jeg knep munnen hardt igjen, for ikke å bite meg i tungen, da jeg så prisen på vestestoffet - 1039,- for en meter.... Det siste der måtte stå med liten skrift, siden nordlendingen er innom hver dag og leser bloggen, og heldigvis har han litt problemer med å lese så liten skrift uten briller. Jeg var sjeleglad det skulle være til en barnebunad, og at jeg slapp med en halvmeter.

Bortsett fra at latteren ikke akkurat satt løst, så syntes jeg at jeg klarte meg ganske fint, og var fullt på høyde med situasjonen. Helt til sjefsbunadsdamen spurte om hvilket bånd jeg skulle ha på vesten. Og jeg som trodde det bare var en type man brukte på barnebunader. Jeg stotret fram et "vet ikke", og tok første og beste båndet hun kom med.

Så jeg følte meg ikke særlig ovenpå da jeg spurte etter stoff til stakken. Men humøret stakk mange hakk da det viste seg at det gikk an å kjøpe ferdig oppklippet plissert stoff. Jeg trodde jeg måtte plissere det selv, og det har jeg overhodet ikke greie på. Har jo brettet sånne trekkspillvifter på skolen og sånt, men det aner meg at dette er litt mer komplisert...

Etter en liten halvtime på Husfliden, og en del kroner fattigere, kunne jeg gå ut derfra med et skikkelig adrenalinkick - I did it!

Bare en liten beskjed til nordlendingen: Det ble kanskje litt dyrt, men jeg fant tross alt bunadssko og bunadsskjorter på Fretex til ungene - og det siste betalte jeg, av egen lommebok...

Men når du ser hvor fin veslesnuppa kommer til å bli, så er det absolutt verdt det:-)

(De tre øverste bildene er frekt og freidig lånt fra Husfliden)

Ugler både her og der

Jeg trodde kanskje ugletrenden var litt på retur, og at det egentlig bare var jeg som synes at ugler fremdels var kult. Men ennå ser jeg at det popper opp de herligste ugler både i interiørverden og bloggeverden.

 Jeg har sett ugler i mange varianter, men ugler på fliser var nytt for meg, og jeg holdt på å dåne av begeistring da jeg fant to søte små keramikkfliser med ugler - på Fretex! Ikke det at jeg visste hva de skulle brukes til, men jeg måtte ha de!

Nå har jeg imidlertid rammet inn den ene, i en Ikea boksramme. Jeg har trukket en bakgrunn med stoff og så limt flisen på - enkelt og dekorativt.

Det vil si at jeg fremdeles har en flis igjen, som jeg tenkte jeg skulle forære til et annet ugleelskende vesen - hvis det er noen som er interessert da. Den første som sender meg en mail ( har klikkbar mail oppe til høyre på bloggen) får den:-)

(Flisen måler ca. 10 x 10 cm)

Flisen er allerede gått til tovepia:-)

Engler og Tarkus

Jeg tror jeg nærmer meg Guinessrekord i englesying. Stor engler, små engler, søte engler, frekke engler, enslige engler, venninne engler - jeg tror jeg har sydd de fleste varianter. Det er nesten så jeg har gått litt lei. Men det er jo utrolig hyggelig at det er så mange som liker de. Så bare jeg får sydd litt ugler og puter og sånt innimellom, så kommer lysten fort tilbake:-)

Oppi all englesyingen, og barn i menighetsbarnehage, så er det vel ikke rart jeg blingset litt da jeg leste ukesplanen fra barnehagen og bilbeltedyret Tarkus ble til bibeldyret Tarkus. Lurte fælt på hvem denne Tarkus var. Har jo tross alt gått både på søndagsskole og sunget i kirkekor uten å ha hørt om han. Så da Tarkus dukket opp på planen uken etter også, så måtte jeg jo bare spørre. Jeg tror jeg rødmet helt fra tærne og opp til hårroten da Tarkus viste seg å være et bilbeltedyr til bruk i trafikkopplæringen i barnehagen - og slett ikke et bibeldyr... Litt flaut, men jeg må innrømme at jeg fniste godt for meg selv etterpå. Det morsomme var at nordlendingen også blingset og fikk Tarkus til å bli et bibeldyr uken etter. Sara ble nok litt forirret av all denne navneforvekslingen, så hun går konsekvent rundt og snakker om bibeldyret Tarkus. Ja, ja, kjært barn har mange navn...

Smaken er som baken...

Denne skjønne kjolen fant jeg på Fretex forrige uke - med hjelp av en god venninne.

Til og med nordlendingen måtte medgi at den ikke var så verst.

Han som vanligvis kan styre sin begeistring for mine Fretexfunn. Sånn som dette speilet som går under definisjonen "bærre skrot". Den litt rare beskjæringen av bildet skyldes at jeg plutselig så at det var innmari mye rot oppå kjøleskapet....

Nordlendingen synes at avkommet hans hadde fortjent en bedre innramming, mens jeg elsker denne gamle rammen.

Dette klassifiserer nordlendingen som "gammal drit".

Disse hadde garantert havnet på fyllingen hvis nordlendingen hadde fått kloa i de.

Mens ankerformete temperaturmålere

og glorete suvenirer anser min kjære for å være små interiørperler.

Vel, vel, smaken er som baken....

Og for ordens skyld, disse tingene har jeg gjemt vekk for lenge siden. Og jeg bør vel skynde meg å gjemme de igjen før nordlendingen får øye på dem. Vet jo aldri hvilke ideer han kan få da...

Kanskje han insisterer på at Ibizasuveniren skal dele hylle med GreenGate boksene mine.

Eller kanskje han synes den tar seg bedre ut ved siden av de søte små lyktene.

Eller omflankert av Mailegkaninene.

Grøss og gru!

Et godt råd til alle som nylig har flyttet sammen:

Slike interiørperler bør lukes vekk på et særdeles tidlig stadium!

Gjenbrukskjole

Til min store glede fant jeg kjolen som jeg sydde til nissefesten i barnehagen, og som ble brukt som ekstrakjole i julen, hengende i skapet. Nå skulle den omgjøres til 17. maikjole. Så jeg tok bare klovnebildet jeg sydde forleden dag og sydde over hjertet som allerede var på kjolen. Noe som jeg synes var utrolig lurt, for da kan jeg sprette av bildet og den kan brukes til jul igjen - med hjertet. Veldig praktisk:-) For ullfiltkjolen har en slags voks -i - fasong som gjør at den kan brukes lenge.

Strålende fornøyd satt jeg siste nålestikk i kjole da Sara dukket opp over skulderen min og kikket ganske så misfornøyd på kjolen. "Eg liker han ikkje altså. Eg vil ha en rosa kjole, bare så du vet det! No hører eg bossbilen kommer - eg går ut og kaster han" Voldsomme trusler fra en på snart 6...

Godt det ennå er noen uker til 17. mai. Tror vi trenger litt tilvenning her - og muligens litt bestikkelser...

Bunadsdrømmen lever imidlertid ennå, og jeg har et håp om å driste meg innom Husfliden denne uken - muligens i forkledning...

Trekning og små, søte ting

Da er trekningen av tekstilbildet gjort ved hjelp av Random, og den som får bildet er Karilla sin hobbyblogg. Håper du blir fornøyd:-)

Helgens loppefangst var mager for min egen del, men Sara derimot fant litt av hvert og var storfornøyd. Hun kom hjem med en diger pose full i kjoler, skjørt, bøker og en plastikkslange som hun så omsorgsfullt skulle gi til sin bror. Ingenting spesielt bloggifiserbart dessverre.

Derimot så gjorde jeg noen små, skjønne funn til barnerommet på Fretex i uken, som denne gamle trekkoppgrisen.

En søt, liten boks,

og en herlig porselensklovn,

som har fått plass i den nymalte hyllen, som jeg er så fornøyd med at den bare måtte bloggifiseres i dag og, med hele to bilder.

Det er jo LITT forskjell på bildene da....

Neste prosjekt her inne blir å male de rosa veggene. Og der kjente jeg maleånden forsvant like brått som den kom gitt...

En liten dæsj turkis

Først så må jeg få lov til å takke for overveldende respons og mange hyggelige kommentarer på forrige innlegg! Ble kjempeglad! Nå kom sylysten virkelig tilbake:-) Hvem som stikker avgårde med bildet blir annonsert i morgen.

Ellers har også malelysten kommet tilbake, og i går var jeg og grov fram denne teakskjenken fra garasjen igjen. Den er et Fretexfunn, og skal få plass på rommet til ungene. Den ble malt i en lys turkis farge, og plastknotten ble skiftet ut med en søt, liten hjerteknott. Jeg ble så fornøyd, synes fargen er helt nydelig. Absolutt en av mine favorittfarger. Ja, til og med nordlendingen likte den så godt at han faktisk foreslo å ha skjenken i gangen istedet. Dessutes så hjelper det å ta et skikkelig stygt før - bilde i dårlig lys, sånn at enhver forvandling må jo bare bli til det bedre.

Akurat denne lyse turkisfargen synes jeg er knallfin på alt fra interiør til klær. Så da lille prinsesse og jeg var ute og shoppet i går, og kom over denne skjønne sommerkjolen på Reflex -ja, så måtte den få bli med oss hjem. Det er viktig at barna matcher interiøret...

Litt turkist gjør seg også i tekstilbilder. Og dette bildet hadde vært perfekt på barnerommet - bortsett fra at det faktisk henger på veggen hos naboen...

Nå er jeg egentlig på jakt etter flere småting som jeg kan male. Rart når man først begynner, da blir man liksom grepet av basillen. Og så er det litt deilig med littegrann farge mot alt det hvite. Kunne tenke meg noen turkise innslag i stuen. Har en gammel, ærverdig kommode i kjelleren som kunne trengt litt fornyelse, og som jeg gjerne skulle hatt i stuen. Da tenker jeg nok nordlendingen blir riktig glad, han har jo en sånn forkjærlighet for gammelt "skrot". Jeg synes bare det er litt sjarmerende at man må ta spenntak for å få opp skuffene. Dessuten slipper man småunger som driver og roter hemningsløst i skuffene med naturlig "innebygget" barnesikring:-)

Har du lyst på dette?

Jeg har bommet fullstendig. En skikkelig skivebom. Det viste seg nemlig at bildet som jeg hadde sydd til et selskapslokale ikke ble slik som bestilleren hadde tenkt.

Så her sitter jeg med et bilde på vel 40x60 cm som jeg egentlig ikke vet helt hva jeg skal gjøre med. For det er vanskelig å selge store bilder med spesielle motiver og sterke farger til hvem som helst.

Men kanskje det er noen der ute som har lyst på det - helt gratis, selvfølgelig? Det går jo faktisk an å klippe opp bildet og bruke hanen for seg, og brudeparet for seg. Sånn ser hele bildet ut:

Jeg blir ihvertfall glad hvis noen kan tenke seg "å overta" bildet. Det kommer uinnrammet, så innramming må du nok sørge for selv hvis du ønsker ramme.

Har du lyst på bildet, så kan du legge igjen en kommentar under. Hvis ikke du har blogg, er det fint om du legger igjen en email adresse. Hvis det er flere som er interessert i bildet, så trekker jeg en "vinner" i løpet av helgen.

Ha en riktig god helg!

Vil du se muggene mine?

I dag tenkte jeg at jeg skulle vise fram muggene mine. Nå er det mulig jeg har sett litt vel mye på Paradise Hotel i det siste, for jeg merker at det hørtes noe snodig ut. Men for ordens skyld, så er det altså denne type mugger vi snakker om.

Muggen over er fra Lene Bjerre, ganske så nyinnkjøpt. Synes den var knallfin, i tillegg til at den var ganske rimelig til å være Lene Bjerre. Og da den søte butikkdamen overbeviste meg om at dette var et fantastisk kupp, og dessuten så hadde hun bare tre av denne superskjønne muggen - ja, da var muggen solgt.

Jeg har aldri tenkt på meg selv som noen muggesamler, men på helt umerkelig vis så blir det stadig flere av dem. Faktisk så umerkelig at ikke nordlendingen får det med seg en gang. Og akkurat det siste er egentlig like greit.

Jeg liker best brukte mugger, for de har liksom litt sjel - de har en historie bak seg. Muggen ( det er vel strengt tatt en kanne, men skitt au) over vet jeg egentlig ikke hvor stammer fra i farten, men den er av merket Bavaria, og står som utstillingsobjekt og støvsamler inne i glasskapet.

Der står også denne skjønne saken her som jeg har arvet fra min bestemor, og som forøvrig har et tilhørende, nydelig koppesett.

Denne søte, lille muggen er fra Sia og har stått bortgjemt inni et kjøkkenskap ganske lenge. Ganske sommerlig og fin, så kanskje det er på tide å la den se dagens lys igjen?

Her er nok en skjønn, liten sak. Denne fant jeg i en bruktbutikk utenfor Harstad. Riktignok mangler den lokk, men det er ikke så nøye, og så er den fra PP.

Jeg er den lykkelige eier av langt flerer mugger enn dette her, men for at nordlendingen ikke skal skjønne omfanget av"samlingen", så tror jeg vi lar det bli med dette. Det man ikke vet, har man tross alt ikke vondt av, eller?

Mulig det kan bli en ytterligere utvidelse av samlingen i løpet av helgen - da er det loppemarked. Nå er jeg så heldig at jeg allerede fra naturens side er utrustet med usedvanlig spisse albuer, og de har jeg store planer om å bruke i vinnings hensikt. Siden jeg er typen som trakker over lik, og kjører paraplyspisse albuer i siden på folk, så regner jeg med å få med meg riktig mange go´biter på lørdag.

Rosa ugler

Familien Ugle har lenge vært barnløse, men i dag så tvillingene Pink Carolina og Pink Paulina dagens lys. Riktignok med litt medfødte defekter og skjønnhetsfeil etter en nokså rask fødsel, men ikke verre enn at de tar seg bra ut på bilder.

Og så lenge man ikke går de nærmere i sømmene, ser de ganske så plettfrie ut. Meningen var at de allerede skulle ha flakset avgårde sørover, men tror vi må vente til flere småugler, av den genmanipulerte og perfekte sorten, ser dagens lys.

De toeggede tvillinguglene skal nok ikke flakse lengre enn opp til barnerommet i 2. etasje hvor de skal få sitte pent og pyntelig oppå en skaphylle. Helt musestille, uten et kvitter... For lyd har vi nok av her i huset:-)

Personlige puter til de små

Jeg har omsider kastet meg på putebølgen, jeg og. Til nordlendingens glede minker nå puteberget i kjelleren som han har snublet i i lange tider. Måtte jo bare ha et snes med innerputer da vi var på Ikea for et år tid siden. Til nordlendingens fortvilelse - bilen var jo stappfull allerede. Men jeg overbeviste han om at de trengtes omgående.... For jeg hadde planer om å sy puter, mange puter. Hva annet kan jeg si enn at ting tar tid? Vel, vel, nå har jeg ihvertfall begynt, og putesyingen ga ihvertfall mersmak.

Først ute var et par puter til barnerommet. Lille snuppemor ønsket lilla, og det ble litt lilla, men mors forkjærlighet for det hvite er jammen ikke lett å bli kvitt. Så det ble en del hvitt og...

Den første ble en hjertepute, siden mor har en forkjærlighet for hjerter og. For å gjøre den litt personlig har Sara fått navnet sitt på puten. I tillegg har jeg sydd alle kjælenavnene hennes rundt på puten, sånn som ruskesara, veslesnuppa, lille prinsesse, gullet... Tenkte den kunne være et koselig minne å ha når hun selv blir voksen og kanskje selv får egne barn:-)

Og så MÅTTE det jo bare bli en klovnepute og. Synes det er så gøy å sy disse klovnene, og så passer de så godt inn på et barnerom.

Flere puter skal det bli. Har en hel seng som skal fylles og klargjøres til putekrig:-)

17. mai forberedelser

Det er to typer butikkdamer som gir meg den store skjelven; parfymeridamene og Husflidsdamene. Begge typer måler deg opp og ned idet du trår inn i butikken, og i løpet av et brøkdelssekund har deres innebygde radar fanget opp dine svakheter. Det er dyktige damer vi snakker om.

Jeg skulle vært en tur på Husfliden for lenge siden, men driver fremdeles og moter meg opp. Sara trenger ny stakk til Hardangerbunaden sin, og jeg skulle hatt litt stoff til denne, og da er det ingen vei utenom Husfliden. Jovisst syr jeg mye, men det er ENKLE saker - bunad har jeg jo ikke greie på. Så jeg ser for meg at hele Husflidsseansen kommer til å bli en særdeles ydmykende opplevelse.

Så for sikkerhets skyld har jeg back-up plan til 17.mai, hvis det ikke blir bunad. Da gjør jeg som i fjor, og syr en enkel kjole med klovnebilde i rødt, hvitt og blått. Klovnebildet har jeg gjort ferdig, for det aner meg at Barbro-syr-bunad-helt-på-egenhånd neppe er noen idiotsikker plan.

I fjor ble kjolen sydd i ullfilt, siden mor har opplevd mang en kald 17. mai. Med bunadsskjorte under kjolen og en søt, liten sølje i halsen, så ble det et ganske fint 17. mai antrekk.

Nasjonaldagen skulle imidlertid vise seg å bli av de bedre når det gjaldt været, og utpå dagen kastet Saramor bunadsskjorten, og ble litt mindre stilig.

Og enda litt mindre stilig da finskoene ble byttet ut med vintersko under sekkeløpet...

Både små og store damer trenger finklær til 17. mai, og et lite englebilde ble også sydd i dag, til en dame, som kanskje skal ha det på sin 17. maikjole?

Ha en fortsatt fin dag!