Awarden går til...

Jeg husker den første awarden jeg fikk. Det var stas det, selv om jeg delte den med 6 andre. Den andre awarden  fikk jeg sammen med 11 andre, men syntes fremdeles det var stort. Etterhvert forsvant imidlertid den store begeistringen for sånne awarder. Det ble rett og slett for mye av det gode. En award som skal gis til 15 stykker, og som har nådd rundt hele Blogglandia i løpet av et par uker, mister fort sin glans.

Skjønne og gode Namaste, som har kommet som et friskt pust i bloggeverdenen, og som har en helt herlig blogg, har imidlertid tatt saken i egne hender, og laget en ny award. En award som bare kan gis videre til en person, og som ikke kan gis tilbake igjen til den man fikk den ifra. En award som henger litt høyt, sånn at det igjen blir stas å få en slik utmerkelse.

Awarden er ganske blodfersk ennå, og den aller første som fikk den var Andregasellen, som igjen sendte den videre til Pafrika og Belkini. Begge har fantastiske blogger, som både er velskrevne og morsomme, og som seiler opp som mine favorittblogger. Parika og Belkini er en mor / datter blogg, hvor mamma Pafrika stort sett har kuppet bloggen:-) Mamma Pafrika skriver så godt og så festlig, at det er umulig å ikke dra på smilebåndet når man leser bloggen. Ja, det er sånn at jeg virkelig gleder meg til neste innlegg kommer. Og av denne skjønne og artige damen har jeg altså fått denne gjeve award.

Tusen, tusen takk, Pafrika! Det gjør meg stolt, glad - og litt rørt:-)  Ekstra stas er det jo å være nr. 3 i rekken, og i godt selskap med to bloggedamer som jeg setter stor pris på.

Nå er det på tide å sende awarden videre. Og valget var ikke så vanskelig. Jeg gir den videre til en dame med mye humor, som skriver vannvittig bra, og som er en av de aller første jeg ble kjent med her i bloggeverden. En dame som jeg har vært så heldig å truffet i virkeligheten, og som er akkurat like morsom, fantastisk og sjenerøs i virkeligheten. En som har blitt en nær og god bloggvenninne, og som jeg setter umåtelig stor pris på. Og awarden går videre til....

Pias verden!

Ingen over, ingen ved siden!

Når awarden sendes videre, så husk å link til dette innlegget hos Namaste, så alle kan se hvor det startet:-)

Helt uunværlig

Denne kule awarden har jeg fått av Ellen, og med den fulgte en utfordring - nemlig å liste opp 7 duppedingser jeg ikke kan klare meg uten:

Den aller første er selvfølgelig symaskinen. Ingen over - ingen ved siden. Symaskinen står framme på spisebordet 363 dager i året, til nordlendingens store fortvilelse... Jeg brer meg mer og mer utover spisebordet, i håp om at nordlendingen blir så frustrert at han snart begynner på syrommet mitt.  

Kjøkkenmaskinen min er nok ikke i bruk 363 dager i året, men ihvertfall ukentlig. Og, nei, jeg har hverken rosa eller isblå KitchenAid, men en sølvgrå Kenwood major var liksom ikke så spennende å ta bilde av...

En kitchen timer er også uunværlig for oss bakeglade med ekstremt dårlig kortidshukommelse, og som har glemt rundstykkene 10 sekunder etter at vi har satt dem i ovnen. Min kitchen timer har reddet mangt et bakverk fra en skjebne som grillkull.

Og her kommer verktøyet, Ellen:-) Stiftepistol er et must for enhver wanna - be - handywoman, og er vel strengt tatt det eneste verktøy jeg kan håndtere uten å framstå som en kløne... Og så er det vel det eneste verktøyet i huset som bare er mitt.

Kameraet mitt er jeg fullstendig avhengig av. Det er i daglig bruk, og er en trofast og god følgesvenn. All bildeknipsingen holdt imidlertid på å føre til Mac sammenbrudd forrige uke. Kapasiteten var fullstendig sprengt, men nå har jeg drevet storsletting, så nå er det bare til å knipse i vei igjen, heldigvis:-)

Selvsagt kan jeg ikke klare meg uten mac´en heller. Hadde ikke blitt mye blogging uten den... 

For ikke å snakke om sjokoladetatoveringer. Helt perfekt for oss som elsker sjokolade. Her har man mulighet til alltid å ha en sjokolade for hånden (eller et annet sted...). Veldig praktisk hvis man skulle bli skikkelig sjokoladesugen i løpet av dagen:-) Den litt dårlige billedkvaliteten skyldes nok at nordlendingen hadde litt problemer med å holde fokus under fotograferingen...

Ha en fin dag!