Jeg er jo som en liten Espen Askeladd som ser nytten i det meste.
Jeg fant, jeg fant! ropte jeg.
Hva fant du nå da? sukket nordlendingen.
En fin steinblokk.
Hva skal du med den da, den er jo ødelagt, sa nordlendingen.
Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg fører vel den og.
Og en knekt sementblokk ble til en fin, liten pidestall utenfor lekehytten, og dermed var nordlendingen målbundet - noe som forøvrig skjer svært sjeldent. Betongpidestallen ble umiddelbart stylet med blomst på toppen og en harepus. Siden den står like utenfor lekehytten så passer det bra med noen harepuser og ekorn innimellom, som ungene kan leke med.
Og ingen vet hvor haren hopper, så de står sjelden der mor hadde tenkt...
Nede på selve terrassen er det stort sett fritt for dyr, med unntak av naboenes hunder som av og til forviller seg inn. Det deilige været har gitt energi og lyst til å fikse litt her og litt der, og en solcelledrevet lampegirlander er hengt i taket på paviljongen, sammen med en enslig lykt.
Flere lykter kommer nok, men de tenkte jeg å lage selv, og da rir man ikke nødvendigvis den dagen man saler:-)
Og jammen fikses det ikke på andre siden av huset også. 250 kvm med gårdsplass er under steinlegging.
Fortsettelse følger...