Skjøt i vei

Jeg fant igjen duken jeg laget til en barnebursdag i fjor og ble hoppende glad:-) Jeg har skrevet om disse dukene før - og nå gjør jeg det jammen meg igjen. De er morsomme å lage, og så kan de skjøtes i det uendelige. 

Det eneste du trenger er at stoffet er i full bredde - i hvert fall nesten. Så klipper du opp remser i ulike lengder og som du synes passer sammen, og så syr de de i hop til ønsket lengde. Her har jeg brukt både remser av nytt stoff og sengetøy.

Synes du dette ble litt vel sukkersøtt, så ser du en variant jeg laget til en guttebursdag under her:

En av de få dukene som passer til spisebordet:-)

Jeg synes ofte det er vanskelig å finne duker som jeg liker, så da pleier jeg heller å sy de selv.

Dette hjertestoffet fant jeg på Åhlens i fjor, og det la jeg virkelig min elsk på og sydde en juleløper med bambiapplikasjoner. Gleden var stor da jeg oppdaget at de år fremdeles hadde hjertestoffet. Dermed ble det en liten juleduk i år og:-)

Ha en fin kveld!

Naturlig fint og to sider av samme sak

Et par ganger i året inviterer min gode venninne Frøydis venner og bekjente til marked i sitt vakre hjem hvor hun selger sine nydelige håndlagde produkter. Det hele er så lekkert og delikat laget til at man bare har lyst til å bli værende. Frøydis er en særdeles dyktig blomsterdekoratør, så på markedene hennes er det alltid mye fint i naturmaterialer som kranser, hjerter av bjørk og pil, knaggrekker i tre og lykter med dekor av kvister.

Jeg falt for denne flotte bjørkekransen her. Jeg skulle sikkert klart å surre sammen noen bjørkekvister til en krans selv, men den hadde ikke sett sånn ut. Man ser når det er laget av en proff...

Tre lykter med hekletrekk av alpakkagarn og kvistpynt ble også med hjem. Jeg besinnet meg en smule siden Frøydis skal være med på julemarkedet mitt og det kommer nye muligheter for å sikre seg fine saker:-)

Jeg ble så inspirert av Frøydis sine dekorasjoner av kvist at jeg tenkte jeg skulle gå ut og klippe noen greiner og prøve meg på en stjerne av kvist. Jeg har jo stjernedilla for tiden:-)

Og så er det kjekt å ta noen pauser fra symaskinen og gjøre noe helt annet.

Men litt syingen har det jammen blitt i dag og. En duk laget av et fint stoff jeg fant i en interiørbutikk.

Den er laget av å sy to stoffstykker mot hverandre, sånn at den kan brukes på begge sider. Kjekt hvis man skulle komme til å søle litt.

Eksklusivt gardinstoff på ene siden og litt kjipere prikkestoff på andre siden, så her kan man velge etter humør:-)

En last eller to

Jeg får visst aldri nok duker, men noen laster må man da ha.

På Åhlens har de så mange fine sommerstoffer til under en 50 - lapp for meteren, og da er det jo greit å bevilge seg noen meter til duk. Egentlig skulle jeg bare ha tre meter, men butikkdamen hørte feil, så jeg fikk fem meter i steden.

Pytt, pytt, tenkte jeg. Det er jo ikke så farlig. Jeg får da alltids bruk for det.

Til vimpler for eksempel. Som matcher duken.

Og kanskje blir det et par puter og? Puter får man jo heller ikke nok av. (Uff, en last til...)

Ha en fortsatt fin pinse!

Rosa remser

Det er så morsomt å lage disse remsedukene, og så passer de så godt nå til sommeren.

Denne er sydd av sengetøy og stoffer fra Åhlens og Stoff og Stil.

Jeg har laget den ekstra lang, sånn at den kan brukes inne med alle illeggsplatene i spisebordet.

Ha en riktig god pinse!

Liten-mindre-minst

Det var de små dukene og stoffene som skulle bli sengeteppe til sengen vår. Men så gikk det litt trått med sammensyingen da. Så nå har det blitt til en duk. Som foreløpig bare passer salongbordet. Jepp, det gikk litt tregt med den syingen... Men målet er at den skal passe spisebordet. Og jeg var faktisk ganske nær målet altså, men så streiket symaskinen. En liten feil, som ble til en stor feil da mor skulle begynne å fikse selv, og mistet en del ned i symaskinen... Så nå går det ikke an å sy med den i det hele tatt.

Det er bare å krysse fingrene for at nordlendingen, husets reperatør, snart kommer hjem og ordner brasene, sånn at det blir 17. mai duk til i morgen.

I mens trøster jeg meg med nok et Fretexfunn. Nydelig serveringsfat fra Figgjo, som er i samme serien som den fine muggen etter min bestemor. Materialistisk trøst er også en trøst *sukker lykkelig, tross ødelagt symaskin*.

Passer jo bare sååå bra til ikke-helt-ferdig-passer-kun-til-salongbord-duk. Symaskinen må jo bare fikses aldeles straks. Eventuelt så må vi sitte veldig trangt rundt et ganske lite salongbord i morgen. Time will show:-)

Det er duket

Jeg liker så godt å sy disse stoffremsedukene. Det er gøy å mixe og matche stoffer, mønstre og farger, og du får en duk som ingen har maken til. Og så er det enkelt å få den akkurat så lang som man vil. Spisebordet vårt er ganske langt når alle platene er i, men det er ikke alltid like lett å finne fine duker som er lange nok i butikken. Da er det greit å kunne lage en selv.

I dag laget jeg en bursdagsduk i blåtoner. Noen kjenner sikkert igjen det fine kartstoffet fra Åhlens. Jeg hadde to smale bredder igjen som egnet seg fint til remseduk, sammen med en stoffbit fra Fretex og et par stoffprøver.

Forhåpentligvis lang nok når det kommer en ileggsplate til på spisebordet, ellers får jeg skjøte på en remse til:-)

Man kan aldri få nok...

av duker, og jeg skifter duker liker ofte som andre skifter skjorte. Så hver gang jeg har en rest av et fint stoff, syr jeg meg en ny løper.

I dag ble det to:-)

Siden de er så små, så tar de nesten ikke plass i skapet heller. Dermed er det stadig plass til flere.

Sommerlige tekstiler

Akkurat nå er det farger som gjelder hjemme hos oss. Nå er vi ganske lei av alt det hvite. Jeg er nok ikke så spenstig at jeg går i gang og tapetserer eller maler vegger med frodige farger, for jeg vet at jeg nok mest sannsynlig fort kommer til å bli lei, så da satser vi heller på fargerike tekstiler som lett kan skiftes ut. Eller smeller til med litt farge på en stol eller kommode, som ikke tar all verdens tid å male på nytt hvis man skulle bli lei.

Puter, duker og vimpler i sommerlige stoffer setter farge på et ellers så lyst interiør, og er ting man ikke trenger å være noen syekspert for å få til. Puter lages enkelt og greit med konvoluttåpning, og syr du de av et sammenhengende stykke stoff, så lager du lett mange i en fei. 

Jeg har fremdeles lappedilla, og synes det er knallkjekt å sette sammen små lapper i fine stoffer.

Duken på stolen ble ferdig i går og venter på en matchende pute. Tror ikke den trenger å vente så veldig lenge:-)

Ha en fin dag!

Vårlig løper

Endelig har jeg fått prøvd ut lappeskjærerutstyret mitt helt på ordentlig. Og det var litt mer effektiv enn først å tegne opp, og så klippe ut. Nå er det faktisk så jeg nesten vurderer å lage lappeteppe til dobbelsengen vår og. 

Jeg var litt skeptisk til rullekniven til å begynne med. Den ligner til forveksling et pizzahjul, og alle som har skjært pizza noen ganger vet at det er ikke akkurat som å skjære i smør når man deler opp en pizza. Pizzahjul er ikke kjent for å være sylskarpe, men det var rullekniven. Så det gikk ikke lang tid før mor måtte fram med førstehjelpsutstyret...

Det nye kamerastativet står forresten veldig tilgjengelig i stuen, så her er det en som i forbifarten har knipset meg mens jeg syr løperen på bildet under:-)

Jeg ble så inspirert av de fine små lappedukene til Ellen Sand, at jeg fikk lyst til å prøve meg på en jeg og. Jeg har til og med på meg en kjole fra Ellen Sand mens jeg syr - det så jeg faktisk nå:-) Ellen lager forresten de flotteste kjoler, så ta gjerne en kikk innom siden hennes.

Det ble en litt vårlig løper til spisebordet, laget av en kombinasjon av nye og gamle stoffer.

Så her er både gamle duker og gammelt sengetøy kommet til heder og verdighet igjen.

Som vanlig er jeg litt i overkant ivrig med å ta bilder, så duken mangler bakstykke ennå. Og kjenner jeg meg selv rett så blir den vel værende en stund uten, tenker jeg. Eller kanskje den plutselig blir et lappeteppe?

Koselige småprosjekter

Av og til er det deilig å holde på med koselige småprosjekter som du vet du blir ferdig med, og som ikke tar for lang tid. Tøyposer pleier å være greie sånn. Veldig overkommelig. Da snakker vi selvfølgelig om små poser, og ikke de på størrelse med en nissesekk.

Løperen jeg sydde i vår en gang, fikk jeg aldri helt til å passe inn. Litt skjev var den og, så den ble sydd om til et par tøyposer istedet. Ikke så lett å oppdage "skjønnhetsfeil" på sånne småsaker:-)

Tre blomsteraplikasjoner ble brukt som dekor på den ene.

Mens den andre fikk en av marimekkoblomstene, som ligger strødd utover spisebordet, sydd på.

Tøyposene er fine å henge på de hjemmesnekrede drivvedhyllene mine, som har snirklete hylleknekter som er perfekt som oppheng. 

Men nå får jeg nok hive meg rundt å sy ny løper:-)

Ha en fin dag!

Inspirasjon fra Rom 1-2-3

Jeg ble så inspirert av en duk jeg så i siste utgaven av Rom 1-2-3. Duken var sydd sammen på langs av remser med gammelt sengetøy. Jeg synes det var utrolig stilig og hadde lyst til å prøve noe lignende. Dessuten så trengte jeg en lang duk til spisebordet.

Ikke det at damasken ikke duger, men jeg savnet en duk med litt farger. Så midt oppi alle forberedelsene til ettermiddagens bursdagsfeiring (4. og siste bursdagsfeiring...), så begynte jeg på dukprosjektet. Jeg er ganske god på å lage meg litt ekstra arbeid. 

Jeg fant et gammelt dynetrekk, en gammel løper, og noe Tildastoffer som ble klippet opp i remser og sydd sammen i en fei. Tid til å falde opp duken ble det imidlertid ikke, men jeg fikk nå strøket over den, og slengt den på bordet.

Ikke så lett å få fram alle de fine stoffene på bildet, så duken tar seg bedre ut i virkeligheten. Med sine mange småblomstrete stoffer ble den såpass dekorativ at noe særlig bordpynt egentlig ikke var nødvendig.

Og tenk så greit hvis du får skjemmende flekker som absolutt ikke går av i vask (jeg er utrolig dårlig på flekkfjerning...) - da kan du bare klippe opp igjen remsen og sette i en ny. Veldig praktisk:-)

Lettere inspirert

Litt inspirert av Jean D´Arc living-inspirerte bloggedamer, har jeg slått meg løs med lin og blonder. Så Hulda hadde sydd seg en nydelig pose til klesklyper, men ettersom jeg bare har en håndfull klesklyper, fant jeg fort ut at det ikke var særlig vits i. Hos oss er det nemlig ikke så mange klesklyper i bruk når vi tørker klær. Her pleier vi å slenge klestørken over stoler og dørkarmer, så en gjennomsiktig brødpose duger lenge som oppbevaringspose for klesklyper i denne heimen.

Istedet ble det linløper, for jeg trengte en ny duk til spisebordet. Det skjønne hjertet har jeg bestilt fra Salige lavendel, og det kom i posten i dag, så det ligger ennå og venter på oppheng.

En liten duftepose ble det og. Til å henge på pynt en eller annen plass. Fremdeles litt tomt etter jul noen steder...

Litt pynt til å ha oppå linløperen måtte jeg jo ha, så jeg løp rundt med blomsterkniven og skar litt av her og der for å få en liten, vårlig dekorasjon.

Ikke akkurat på Finn Schjøllnivå, men vasen er ihvertfall Finn Schjøll.

Og selvfølgelig har jeg vasket gulvet i dag med lavendelsåpe fra Durance. Nordlendingen holdt på å få pusteproblemer da han hørte prisen på de edle dråpene, og sammenlignet straks med prisen på andre edle dråper. Men siden jeg har tross alt har fått denne herligheten i julegave, så var det ikke så mye han kunne si. Ikke er overforbruk av vaskemidler et utbred problem her i heimen heller. Så mye moppes det tross alt ikke...