Flotte sjal

Jeg er, som tidligere nevnt, utrolig svak for klærne fra Container. Disse sjalene fra Container er intet unntak.

Det var egentlig en god venninne som gjorde meg oppmerksom på sjalene, og som mente at dette kanskje var noe jeg kunne prøve meg på å lage. Jeg har sett lignende sjal sydd av andre bloggedamer, men de har vært i retrostoffer. Kjempefine de og, men dette er nok litt mer min stil. Og jeg har masse gamle blonder og hekleremser som kunne passe bra som dekor.

Jeg er egentlig ikke noe sjaldame, men med sånne flotte sjal, så kan det jo hende jeg blir det og:)

Det er ikke store stoffbitene man trenger for å lage noe slikt, og det passer jo bra ettersom huset er fullt av kasser med stoffrester. Kunne vært greit å få tømt noen av disse.

Det er visst forresten ikke bare stoffrester man kan kan finne oppi disse kassene...

I´m too sexy...

Når en nordlending og en vestlending bor under samme tak, er det ikke til å unngå at det blir litt "vennskapelig" kniving om hvem som kommer fra den beste landsdelen.

Denne uken fikk nordlendingen dessverre siste stikk. Og vil du vite hvorfor nordlendingen gliser så fornøyd, kan du trykke her.

Ønsker alle sammen en riktig god helg, både med og uten sexy nordlendinger!

Klovner i nytt hjem

Jeg sendte avgårde et par tekstilbilder som Monika hadde bestilt her for noen uker siden. I tillegg sendte jeg et lite hjerte og en ugle som takk for flotte stoffer fra denne koselige damen. I dag hadde Monika lagt ut bilder på bloggen sin av bildene ferdig innrammet, sammen med hjertet og uglen. Det er alltid litt rart, men veldig artig å se ting som en har laget hjemme hos noen en ikke kjenner. Så jeg har tyvlånt bilder fra Monika for å vise på bloggen.

Fra en annen dame fikk jeg en utfordring om å lage en rockete klovnedame. Det har jeg aldri gjort før, så det var utrolig gøy. Og sånn ble rockeklovnen

som visstnok skal sys på en hjemmelaget jakke. Det skal bli spennende å se.

Aldri en uke uten et englebilde. Her er nok et som skal være til en kjole. Og et englebilde passer vel egentlig bra nå like før køyetid. Det er liksom noe trygt og godt med disse englene:-)

God natt!

Kjolefiksing

Naboen har gitt meg en utfordring, nemlig å fikse kjolen hennes. Nå har den hengt i skapet i over 3 måneder uten at jeg har klart å begynne på den. For det første så synes jeg kjolen er knallfin sånn som det er, og for det andre er jeg livredd jeg skal ødelegge favorittkjolen hennes.

Min koselige nabo har et ønske om at boblestoffet på ermene og nederst på kjolen skal skiftes ut med et jerseystoff i svart. Og at halsen skal skiftes ut med en rund høy hals. Itillegg skal kjolen dekoreres med røde hjerter og detaljer. Akkurat det er jo "kosedelen" av prosjektet.

Når jeg ordner på mine egne kjoler liker jeg å gjøre det enkelt. Som med denne selskapskjolen som egentlig var fotsid. Den ble klippet av en del cm, satt på en bred svart perlebesatt blonde, og pyntet med svart sløyfebånd og en gammel knapp.

Men det er vel bare til å hive seg i det og så får det briste eller bære. Får surfe litt inne på sidene til Christiane Wulff for å få litt inspirasjon. Cristiane Wulff er en liten butikk i Harstad, hvor de i tilegg til å selge flotte egendesignede kjoler, også sitter og syr dem. Knallfine kjoler - bare se her:

Må nok en tur innom de lekre kjolene til Ellen Sand også for å leite etter litt inspirasjon. For er det en ting som er sikkert så er det at det trengs masse inspirasjon for å tørre å sette saksen i nabofruens kjole. Vi skal jo forhåpentligvis ha et godt naboforhold også etter at jeg har fikset kjolen hennes...

Symaskin og sånt

Det var en gang for noen år siden at jeg var en fattig student med en symakin som begynte å bli temmelig sliten. Den bråket som en skurtresker og måtte ha manuell drahjelp for å komme i gang. Så jeg ønsket meg veldig en ny symaskin. Noe som virket ganske utopisk der og da, med min lille inntekt. Ikke noe jeg kom til å få råd til med det første.

Da plutselig dumpet jeg over en konkurranse i bladet "Hobbyideer". Premien var en Janome symaskin til en verdi av 11 000 kroner. Den VILLE jeg ha! For å være med i konkurransen måtte man lage et kort, i valgfri teknikk, og sende inn. Tilfeldighetene ville det slik at jeg allerede hadde et kort liggende. Et bryllupskort til en venninne som jeg "ofret" for anledningen.

To måneder seinere ringte det en hyggelig Østandsdame som kunne fortelle at JEG var den heldige vinneren av konkurransen. For en lykke! Halvannen uke seiner bar det avgårde over fjellet for å hente vidunderet. Og det var kjærlighet ved førsteblikk:-)

Selv om jeg synes det er et pes å sette seg inn i nye tekniske saker. Heldigvis er nordlendingen hektet på alt som har digitalt display. Det spiller liksom ingen rolle om det er øretermometer eller symaskin. Men han er jo som en liten unge innimellom, og ble jo helt hektet da han fant ut at maskinen sydde bokstaver i ulike varianter. Så han ble sittende å brodere navnet sitt, med store bokstaver, med små bokstaver og med løkkeskrift og med blokkbokstaver. Til slutt måtte jeg rett og slett kaste han vekk fra maskinen og finne ut av det selv heller.

For meg var symaskinen som en Rolls Royce, spesielt sammenlignet med Ladautgaven jeg hadde hatt tidligere, så jeg var strålende fornøyd. Nå har jeg imidlertid hatt maskinen noen år, og skjønner jo at jeg egentlig er langt unna Rolls Royceklassen. Mye vil ha mer....

Nå er det toppmodellen til Janome jeg har lyst på. En sånn snerten sak som kan brodere de lekreste monogrammer og broderier. Til den nette sum av noen-og-førti-tusen....

Beskjeden som jeg er, så kan jeg imidlertid nøye meg med "lillebrorutgaven" til et par og tjuetusen....

Siden det kommer en 40-års dag til neste år, så ville jeg bare være ute i god tid med ønskelisten. Som sagt så duger den nederste maskinen altså. Er ikke kravstor denne damen....

En landlig vinner

Jeg var så heldig å vinne en wallsticker i Emmelines give away. Og i forgårs kom Emmeline på besøk for å overrekke den personlig. Utrolig koselig! Ikke nok med at jeg fikk et flott veggord - i tillegg fikk jeg denne flotte boken

"Innred och dekorera ljust og landligt". En fantastisk fin bok med mange lekre bilder, tips og ideer. Jeg falt jo helt for denne spraylakkerte frosken, og kjente trangen til å gå berserk med spraylakk fra Biltema igjen.

I boken er det litt tips til ulike snekkerier også, slik at far også kan sysselsettes i innredningen av et hjem i den landlige stilen.

Nå er jo jeg noe svak for den romantiske landlige stilen, men i et hjem hvor den maskuline delen dominerer, blir det bare ørsmå drypp av fransk landstil. Hos oss er det nok den skadinaviske (les: Ikea) stilen som er mest iøyenfallende.

For nordlendingen får helt pustebesvær av gamle møbler som dette. "Bærre skrot!"

Denne småromantiske og fine hyllen mister dessuten liksom noe av sin glans med teknise duppedingser som pynt på toppen...og bøker som ser ut som de er kastet inn i hyllen. Men denne har faktisk også nordlendingen fått sans etter at vi malte den. Så kanskje han er litt på gli?

Men jeg bør kanskje trå litt varsomt etter å ha stuet vekk alle Ibizasuvenirene hans - og gitt vekk hans store stolthet; et gigantisk Ikeabilde av Twin Towers... Bør vel gjerne vente litt før jeg tar opp igjen diskusjonen om å male stuebordet hvitt.( Kanskje jeg skal la ungene få herpe det litt først, sånn at det virkelig trengs å males?)

Kaningenser

I dag er det karneval i barnehagen hvor de to yngste går. Et foreldrevennlig karneval hvor barna "slipper" ordentlige kostymer, men bare er kledd etter fargene på det dyret de skal være. Minstemann er da kanin. Og kledd i hvitt. Å investere i hvite klær til en som snart fyller 2 år er neppe lurt, men de var på salg. Og så kan de jo farges.

Synes jo det så litt stusselig ut å bare stille i hvite klær, så jeg laget et lite kaninbilde og sydde på. Bare sånn at ingen forveksler lillegutt med en snømus. Det kan jo dessuten være kjekt med litt pynt på genseren når den ellers skal tas i bruk.

Egentlig burde bilde ha dekket hele genseren med tanke på at den er hvit, for da kunne gris og søl liksom bare inngå som en del av "kunstverket". Genseren hadde bare blitt mer og mer kunstnerisk jo mer den ble brukt:-)

Jeg tror forresten jeg bare kan hive meg rundt og kjøpe tekstilfarge med en gang. De Blendahvite klærne er neppe særlig blendahvite seinere i dag. Det siste jeg så av lille kanin var at han var blitt en liten snømus som krøp pipende omkring i garderoben. Tross husmorstatusen er jeg ingen flekkfjernemester..... Her i huset får flekker rikelig med tid til å sette seg. Tror jammen de formerer seg også...

Vårlige saker

Da "glad-nyheten" om at det var satt ny snørekord i Bergen tikket inn, fikk jeg akutt behov for å lage noe vårlig.

Det ble et lite og fargerikt hjerte til en liten jente,

og en ugle til lillebroren. Har visst fått litt dilla på de uglene...

Snøen har altså lagt i Bergen siden 19. desember, og jeg var sikker på at sist gang noe sånt skjedde måtte ha vært på 1800-tallet, men det var faktisk i 1986.... Hvem skulle trodd det?? Men trøsten får være at snørekord er tross alt bedre enn regnrekord. Og snart er det vår:-)

Nordlendinger og avstander

La deg for all del ikke lure når en nordlending snakker om en svipptur. En svipptur for en nordlending er ikke det samme som en svipptur for en søring... En svipptur blir fort Bergen- Trondheim....

Min nordlending er fra Harstad, sånn ca. 165 mil fra Bergen, og destinasjon for vår årlige ferietur. Vanligvis har vi en overnatting på turen - sånn omkring Trondheim, og da har vi ikke en gang kommet halvveis. Bare for å få avstanden i perspektiv.

Kjøringen til Harstad er ingenting for amatører. Dette er ingen kose- eller opplevelsestur. Vi stopper ikke unødvendig, og tissepauser kombineres med fylling av bensin. Og frokosten inntas i bilen - etter at mor har spurtet gjennom en Remabutikk og fått tak i litt forsyninger. Så er det å hive seg inn i bilen og smøre rundstykker mens vi er i fart.

Lunsj pleier å foregå i det fri. Ungene må tross alt luftes litt innimellom. Da sitter imidlertid nordlendingen klar med stoppeklokken og sørger for at pausen ikke blir for lang. Så er det å hive unger og ting og tang i bilen igjen og suse avgårde igjen mens nordlendingen okker seg litt over all tiden som går med til all stoppingen....

Helst burde middagen inntas på en Mc Donald´s drive -in, men siden nordligste Mc Donald´s ligger i Steinkjer, så blir det pizza på Dolly i Mosjøen. Mens nordlendingen panisk ser på klokken og lurer på om ikke det er mulig å tygge litt fortere? Siste stykket tar vi på vei ut døren.

Og aller helst bør ungene ta seg en middagslur, så vi kan drøye litt før vi stopper for kvelden. Det er jo alltid litt spennende når klokken blir så mye at alle campingplassene har fått opp stengt-skiltet, og vi ikke har bestilt plass noe sted.

Den ene gangen endte det faktisk med at vi måtte kjøre Harstad - Bergen i ett, for de lukket ikke opp på hotellet i Otta..

Like før Harstad er det en ferge. Som ikke går altfor ofte. Og som er litt vanskelig å beregne når man starter 82 mil unna. Hvilket alltid betyr at vi må gi på litt ekstra det siste stykket, og ingen tissepauser innvilges. Til tross for nordlendingens dystre spådommer om at vi ALDRI kommer til å rekke fergen - så gjør vi det hvert år. Og derfra er det bare sjarmøretappen igjen før vi endelig er framme,

Og blir møtt med hornmusikk og jubelbrus og: "Kjem dåkker først no. Ja, da har nu dåkker tatt det med ro!"

Akk, ja, nordlendinger er ikke lette å imponere når det gjelder bilkjøring. Til sommeren blir det bleier på alle mann, og ingen tissepauser. Her skal det gå sånn unna at til og med en Harstadværing må bøye seg i støvet....

Spennende pakke

Jeg pleier å kikke innom bloggen til den gode feen innimellom, og jeg har jo sett at det stadig vekk dukker opp spennende stoffpakker i posten fra nær og fjern hos henne. Fra snille mennesker som ønsker å dele litt av det de har, eller gir vekk noe de ikke har bruk for selv. Lørdag fikk jeg en sånn pakke i posten, og følte meg litt som den gode feen. Tenk at det fins sånne snille mennesker som Monika, som rydder i stoffbunkene sine og tenker at det der kan kanskje Barbro ha bruk for i bildene sine. For Monika hadde fått med seg at jeg blant annet bruker en del hvite, blanke stoffer i bildene mine, og sendte meg stoffrester fra BRUDEKJOLEN hennes. Helt utrolig snilt og sjenerøst!

Og det stoppet ikke der. Oppi pakken dukket det opp mange fargerike stoffbunker som Monika mente at jeg hadde bedre bruk for henne.

Og se det nydelige klovnekortet Monika har laget og lagt ved! Utrolig gøy å få noe sånt. Det skal aller snarest få seg en innramming. Tusen, tusen takk, Monika for fantastisk pakke! Trykk her for å komme til den koselige bloggen til Monika:-)

Forrige uke fikk jeg dessuten to awarder fra to koselige damer. Denne fikk jeg fra Lokki som har den utrolig fine bloggen Lev livet lett

og denne fra Fro som har den flotte bloggen Idyll på landet.

Tusen takk begge to! Står over å sende de videre siden jeg har fått de før:-)

Men fikk en utfordring fra Fro for en stund siden som jeg nå endelig får summet meg til å ta.

Utfordringen lyder slik:

1. Åpne sms-innboksen på mobilen din.

2. Hold inne "bla-knappen" mens du teller til 5.

3. Den første setningen i den meldingen du stoppet på skriver du inn som svar det første spørsmålet. Deretter holder du knappen inne på nytt og teller til 5. Den første setningen i denne meldingen skriver du inn som svar på spørsmål nr.2, osv.

Hva sier du til sjefen når du kommer for seint på jobben?

- Ha det

Hva forbinder du med ordet husarbeid?

- Hvilken drink skal du lage?

Hva sier du når du er på et offentlig toalett og for seint oppdager at det er tomt for papir?

-Ja!

Hva sier du hvis d er vitne til at en gammel dame faller og brekker lårhalsen?

- Tenkte dere å være ute litt?

Hva sier du hvis du tar kjæresten din på fersken med en annen?

- Har vært uten dekning

Hva er din beste sjekkereplikk?

- Vi gir deg 25 % rabatt på valgfritt plagg

Hva sier du hvis din kjære spør "vil du gifte deg med meg?"

- Så flott!

Hva sier du til ditt forsvar?

- Den er grei

Ønsker alle sammen en strålende uke!

Pus, smykke og kjole

Dette er da den litt sofistikerte katten til Randi, med nydelig smykke laget av matmor selv. ( Jeg har tyvlånt bilder av deg, Randi..) Her er lille pusen foreviget på et tekstilbilde, som seg hør og bør for en storhet... Så får vi håpe Muffsi blir fornøyd med portrettet sitt - og matmor Randi.

Randi lager de lekreste smykker i glasskunst. For å ta en nærmere kikk på de flotte smykkene hun kreerer trykk her.

Et av mine favoritter er dette nydelige perlearmbåndet med glasshjerte.

Som jeg tror hadde passet perfekt til favorittssommerkjolen min fra Cointainer.

For ikke å snakke om favorittskoene. Trukket med nydelig blonde. Er de ikke fine?

Har fått et par utfordringer og en award, men de må visst utsettes til i morgen. For mens far kan sitte timesvis ved dataen helt uforstyrret, så kan mor knapt trykke på en tast før sirkuset er løs....

Ønsker alle sammen en riktig god helg - med eller uten eget sirkus!

Album

For noen år siden var vi i en konfirmasjon hvor en i familien hadde laget et album til konfirmanten. Et album full av gode minner fra barndom til ungdom, og hvor alle gjestene hadde sin egen side i dette albumet hvor de kunne skrive en hilsen til konfirmanten, og hvor det også var noen ledige sider til å sette inn bilder fra den store dagen og skrive ned gavelisten.

Jeg synes dette var en sånn flott ide at den straks ble adoptert og ført videre i forbindelse med kommende konfirmasjoner i familien., bl.a. da eldstemann ble konfirmert for fire år siden. Nå er jo han født en god del år før digitalkameraet gjorde sitt inntog, så det var en utfordring å skaffe bilder fra nyfødt til skolegutt. Men ved hjelp av famile, gode venner og litt scanning, fikk vi da til slutt nok bilder til både album og power point.

Og selvfølgelig burde jeg jo egentlig tenkt på dette fra den dagen han ble født, så jeg kunne fått samlet opp et lager med festlige avisartikler o.l. som kunne brukes i albumet. Vi får heller være litt mer forberedt med nestemann...

Dette er slett ikke et album med oppvisning i flott og kreativ scrapping, for scrapping kan jeg fint lite om, men jeg synes det er kjekt å bruke litt fint papir, maling og symaskin for å pynte opp litt. Så dere superscrappedamer der ute får heller bære over med hvor skakt og skjevt og lite proft det ser ut. Det var nå helst ideen jeg skulle presentere.

I et slikt album har man jo uendelig med muligheter. Her er det bare fantasien som setter grenser. Man kan for eksempel ta konfirmantens navn, og skrive litt om betydningen av det. Ekstra gøy hvis betydningen passer personligheten. Man kan skrive noen ord om datoen han eller hun ble født. Kanskje det skjedde noe spennende denne dagen ute i verden? Hvilke kjente personer er født samme dag? For ikke å snakke om å ha tatt vare på gullkorn fra oppveksten som man kan sitere i albumet.

Her kommer en liten søt en som ble sitert hos oss:

Da eldstemann var rundt en tre år hadde han besøk av bestemoren. Noen dager i forveien hadde han hørt snakk om bestemorens røde hår. Da bestemor kom, sto han lenge og så på henne før han sa: " Du bestemor, hvor har du det røde håret - har du det under det brune?" Herlig:-)

Til slutt i albumet limte jeg inn bilder av gjestene, hvor de også kunne skrive en hilsen. Noen steder lagde jeg konvolutter med ark nedi, i tilfelle noen av gjestene hadde lyst til å skrive en litt personlig hilsen.

Albumet ble sendt rundt mens de ventet på kakene, slik at gjestene fikk tid til å bla litt i det og skrive noen ord.

Bare et lite tips til de som har konfirmanter til våren, eller til en rund dag. Et slikt album er en flott gave som vil bli satt pris på og husket i mange år.