Clara is in town

Clara er en ugle som er på rundtur i Europa. Claras mamma heter Susi og har den fine bloggen Lilla Luise. Susi fikk en ide om å lage en liten ugle som skulle fly rundt omkring i verden til håndarbeidsglade damer.

Turen skulle behørig dokumenteres i en bok med tekst og bilder.

En morsom og super ide som jeg ikke kunne takke nei til å være med på:-) Så nå har altså Clara kommet til Bergen, direkte fra Sverige et sted. Og husker jeg ikke feil så har hun vært i Danmark, Finland, Belgia og Nederland og. Så Clara begynner å bli ganske så bereist.

Jeg er fremdeles rimelig svak for ugler, så Clara fikk møte likesinnede her i huset:-) Noen ugler har man jo produsert opp gjennom årene...

Siden Clara ikke har tid til å være lengre enn en uke på hver destinasjon, så må nok Clara snart ta luft under vingene og fly videre. 

Happy travel, Clara! Takk for besøket!

------------------

Clara is in town! She landed last week here in Bergen, Norway, and is the cutest little owl, made by sweet Susi. Susi got the great idea to send Clara all over Europe and finally she arrived at my place. I´m really into owls and here she got to meet several of her kind:-) Clara is not supposed to stay for more than a week and soon she has to move on. Happy travel, Clara! We´ll miss you!

Det rosa hjørnet

Jeg er sikker på at det er noen som begynner å bli litt lei av å lese ordet julemarked her på bloggen, men det er liksom nesten ikke til å unngå her jeg sitter i min egen lille julemarkedboble. Det er jammen godt jeg skal ha klubb i kveld så jeg får litt andre impulser:-) For nå er det sånn at det første jeg tenker på om morgenen er julemarked, og det siste jeg tenker på om kvelden er julemarked. Og nå har jeg pinadø  begynt å drømme om julemarked og.

Selv om det er vel en uke igjen, så har jeg begynt å ordne til inne i hytten. For det er litt av en jobb for å få det noenlunde presentabelt. Det er mange ting, farger, stilarter og materialer som skal fungere sammen. Og det er en utfordring å få raggsokker, englepynt, stjerner og votter til å passe harmonisk sammen.

Så nå har jeg begynt å seksjonere litt. 

Her er det rosa hjørnet under opparbeiding.

Jeg har funnet ut at ting som fargemessig passer sammen fungerer bedre enn ting som kanskje passer mer naturlig sammen, men alt med måte selvfølgelig. Å mikse og matche og sette sammen små tablåer er vel nesten det aller kjekkeste med hele julemarkedet:-)

Noen husker sikkert puten og tøyposen jeg laget tidligere i uken. Nå har jeg laget matchende klovnebilde og ugler. 

Mer og mindre julete pastellsaker i skjønn forening.

Englerosett av fin-fin retrotapet fra Kaspara. Rosa kremmerhus er leftover fra fjorårets julemarked, men jeg gir meg ikke. Noen må vel like rosa kremmerhus. Jeg satser på at jeg bare var litt forut for min tid i fjor:-)

Ha en fortsatt fin dag!

Søtt i rosa og turkis

Smått og søtt i sukkertøysfarger. Laget til en liten jente.

Klovnebildet, uglen, vimplene og hjertene skal snart pryde rommet til en liten prinsesse.

Alt i rosa og turkis, med en anelse rødt og bittelitt oransje.

Koseligere syprosjekter skal man lete lenge etter:-)

Hektisk

Det er hektiske dager med å klargjøre til julemarked i gjestehytten. Hytten er ikke spesielt stor - med mindre man skal fylle den med ting til julemarked. Da føltes den plutselig gigantisk. Men ved hjelp av gode bidragsytere, og en symaskin som durer i ett fra morgen til kveld, så skal det nok bli et bugnende julemarked til slutt.

Svigermor i nord har bidratt med strikkesokker, votter, luer og kleshengere. Det blir liksom ikke et ekte julemarked uten strikkesokker. Eller læsta som de sei nordpå.

Ingen kommer seg opp på loftet denne uken, for loftsstigen er flyttet ned i hytten hvor den fungerer ypperlig som opphengsstativ for avdelingen for lilla og turkis.

Det blir forresten ikke et julemarked uten ugler heller. Jeg hadde tenkt å droppe uglene, helt til noen etterlyste de. Og så er de jo så gøye å lage, så jeg hev meg rundt og lagde en liten uglefamilie.

Godt plassert i voggen til syvende far i huset:-)

Symaskinen har vært flittig i bruk de siste dagene, og Eplabutikken min er vel så full som den aldri har vært før:-)

Et aldri så lite utvalg av retrohjerter og bambihjerter har funnet veien dit, i tillegg til en liten ugle.

Klikk her hvis du har lyst til å besøke butikken.

Ha en fin kveld!

Eksponeringsterapi

Jeg har i alle år hatt en sterk fobi mot foring av ulike tekstiler - og glidelåser. Etter å ha drevet med utstrakt eksponeringsterapi en stund (*hvor jeg har prøvd å fore det som fores kan*), kan jeg med utilslørt stolthet nå stå fram som fordame - riktignok på utvalgte områder, men dog:-)

I det siste har faktisk samtlige tøyposer blitt foret, og jeg må jo si at det gjør seg med litt for. Her er siste kreasjon, som skal få bli med på helgetur - enten som gave eller som klemme- og hårstrikkpose til veslesnuppa.

Neste steg er sy- på -glidelåseksponering...

Små fargeklatter

Veldig inspirert av den flotte utsikten ved klippebordet, har jeg endelig fått laget bittelitt til bloggbutikken.

Flere har spurt etter ugler, og her kommer et par flaksende inn i bloggbutikken. Enda et par til er på vei:-)

Hjerte med blomsterapplikasjon har også funnet veien til min lille butikk, og flere hjerter er under produksjon. Det blir dessverre ikke tatt imot bestillinger før over jul.

Etter nøye gransking har dette trykket av et av mine tekstilbilder sluppet gjennom nåløyet. Selv om det ikke er en tro kopi av originalen så er det likevel et fint trykk må jeg innrømme. Bildet er trykket på et tykk kartong av beste kvalitet (300 g lerretsaktig kartong) og er i A4 størrelse.

Flere trykk og tekstilprodukter i ulike varianter kommer i løpet av uken:-)

Ta gjerne turen innom Barbros lille bloggbutikk.

Kroker og sånt

Jeg liker hyller og jeg liker knagger. Både fordi det kan være fint og dekorativt, men også for at jeg har et lønnlig håp om at det kan bidra til at ting som ligger og flyter, spesielt på gulvet, kommer opp i høyden, og det blir noenlunde fri gulvplass. Av en eller annen grunn, så ender veldig mye på gulvet hos oss. Det er mulig det skyldes

- at vi rett og slett har så mange knagger at enkelte ikke ser skogen for bare trær

- at vi er en familie med medfødt genfeil som medfører særlig svekket armmuskulatur, slik at man rett og slett ikke klarer å henge opp ting og tang

- eller at noen har den oppfatning at mor faktisk fungerer som personlig tjener

Jeg heller nok mest til den siste teorien...

Likevel har mor optimistisk vært ute og handlet enda flere kroker. Egentlig mest fordi de var så fine,

 

særlig uglekroken. På uglekroken henger selvfølgelig en uglepose fylt med

rot leker. 

Tøyposer er suverene til oppbevaring av ting som man ikke aner hvor man skal gjøre av, eller hvis man får uventet besøk og trenger å rydde unna i en fei. 

Og siden det var så lenge siden sist det var en ugle her på bloggen, så slenger jeg ut et bilde av siste uglekreasjonen, som egentlig er en shabby chic ugle, selv om jeg synes den minner mest om en snøugle:-)

Ha en fin dag!

Noe blått

Jeg innrømmer at det er høy rosa- og tyllfaktor her innimellom, til tross for at den feminine delen i familien er i mindretall. Mulig det er en form for overkompensering. Så det er vel på tide å jevne det litt ut. Og siden jeg hadde laget ting til jenterom forleden dag, så blir det noe til gutterom i dag. 

Regner med at det ikke er så vanskelig å finne ut hva jeg har laget, men for ordens skyld; tøypose, ugle, tekstilbilde (opprinnelig applikasjon på en genser), Gantinspirert stjernepute, og tørkle som bamsen har i halsen. Og strengt tatt så har jeg vel laget han lille fyren på toppen der og, med litt hjelp:-)

Ja, det var altså det jeg hadde for gutta boys, nå er det tilbake igjen til rosa tyll, perler og paljetter. Deilig med litt glamour i hverdagen:-)

Litt manisk

Få ting er vel mer inspirerende for meg enn å få nye stoffer i hus. Da jeg fikk pakket opp det rosa unikkostoffet fra Marimekko, kunne jeg nesten ikke vente med å finne fram symaskinen igjen.

Det var nesten så jeg ble litt manisk og fikk lyst til å sy alt mulig; vimpler, ugler, puter, skjørt, kjole, lappeteppe, duk, hjerter, enda flere tøyposer, telt... Ok, det siste der var kanskje en overdrivelse, men jeg har ihvertfall MYE jeg kunne tenke meg å lage av månedens favorittstoff. Og jeg som syntes 2 meter virket rikelig da jeg tilfeldigvis dumpet over stoffet i en blomsterbutikk i Harstad. Skulle visst kjøpt dobbelt så mye:-) Du svigermor; du kunne nu vel ikkje værre så gjæv å bærre renne ein snartur ner på blomsterbutikken (på hjørnet ved torget) og kjøp eit par meter tel????

For å spare litt på det edle stoffet, så begynte jeg forsiktig med å lage litt småtteri. Jeg blir alltid i godt humør av å lage vimpler, og laget en vimpelrekke til et jenterom.

Til Ingrid Sofie ble det to ugler som hun kan pynte med på rommet sitt.

Og da har jeg vel fremdeles 1, 75 m igjen av stoffet, så det er vel håp om nye sofaputer og. Egentlig så kunne jeg tenkt meg ny sofa, men det blir ikke aktuelt nå med minstemann i verste grisealder. Ikke det at de øvrige medlemmene av husstanden er så mye bedre... Enn så lenge så får jeg friske opp sofaen med litt fargerike puter, og fortsette å drømme om en lys og lekker sofa (med vaskbare trekk) til de søte små har nådd sånn omtrent konfirmasjonsalder:-)

God helg!

Forsendelse til besvær

Jeg skulle på posten i nærbutikken i går for å sende en ugle. Det koster vanligvis ganske nøyaktig 16 kroner. Men ikke i går...

Jeg kom inn i butikken, smilte pent, og sa jeg skulle gjerne få sendt pakken jeg hadde med. Den unge mannen bak disken smilte han også. 

Jeg hadde lagt pakken på vekten, og sto klar med 16 kroner til å putte på mynttelleren, da den unge mannen dro fram en linjal og begynte å måle pakken. Han målte lenge og vel, før han sa:

Du må betale tillegg for denne. Det blir 47 kroner.

Hæ???

Ja, pakken er for stor til å gå som brev.

Jammen, jeg har jo sendt AKKURAT denne type pakke mange ganger, det har aldri kostet mer enn 16 kroner.

Den unge mannen måler og måler igjen, og jeg begynner så smått å se meg om etter skjulte kamera. For dette må vel være en spøk, eller? Denne unge mannen ser imidlertid ikke ut som han spøker. Han er gravalvorlig.

Nei, den er nok for stor.

Det kan jeg ikke skjønne. Jeg har jo sendt AKKURAT sånn pakke maaaange ganger før, og det er jo rart at INGEN har påpekt  størrelsen før nå. Kan jeg spørre hvor mye for stor den er?

Den unge mannen måler igjen, og holder linjalen opp så jeg kan se at uglepakken er nesten 9 cm høy. Grensen er visstnok 7 cm.

Sånn, sier jeg og trykker pakken flat med hånden, nå måler den ganske nøyaktig 3,5 cm!

Den unge mannen blir litt usikker og stotrer litt nervøst:

Det, det, det går nok ikke....

Nei, men da tar jeg med meg pakken utenfor, og setter meg på den et par minutter på benken, så blir den garantert flatpakket nok!!

Den unge mannen blir mer og mer stresset og flakker hjelpeløst rundt med blikket.

Det kan jo hende at det er jeg som måler feil, piper den stakkars unge mannen til slutt. Jeg skal få en til å kontrollsjekke.

Klokt valg, gutten min, tenker jeg.

Chaaaaarlotte!!! hviner det utover butikken fra en litt desperat ung mann bak disken. Charlotte er heldigvis straks på pletten. Hun måler hun også (og nå mistenker jeg det hele for å være et komplott...) - før hun konkluderer med at pakken går helt fint som brev. Jeg smiler mitt mest triumferende hva-var-det-jeg-sa - smil til den unge mannen, og står klar med 16 kroner.

Det blir 26 kroner, takk! 

Før jeg åpner munnen igjen for å si at jeg pleier ALDRI å betale mer enn 16 kroner, så sjekker jeg klokelig vekten. 102 gram viser den - usle 2 gram for mye! Jeg syntes tydelig jeg så et triumferende smil hos den unge mannen...

Jeg betaler og går  bittelitt slukøret ut av butikken, og tenker at det er godt jeg har andre nærbutikker å handle i resten av uken:-)

Ha en strålende dag!