Jeg fant fram litt tapet og papir for å lage en vimpelrekke. Jeg pleier jo alltid å sy vimpler, men enda kjekkere - og raskere - å lage papirvimpler.

Og når jeg først var i gang med papirklipping, så fikk jeg lyst til å lage et par fugler også, inspirert av de fine fuglene fra Rice.

Det ser ofte så enkelt ut å lage mønster til ting selv, men det er helt til man begynner å tegne. Det er jammen meg ikke alltid like lett å få proporsjonene til å stemme.

Etter å ha laget fuglene i papir, så fikk jeg selvfølgelig lyst til å prøve å lage dem i stoff. 

Jeg har jo et helt tre jeg kan fylle med små og store sangfugler:-)

Eldstemann er ganske flink til å lage mat. Greit, han bomber kjøkkenet når han holder på (* akkurat som sin mor*), men det blir liksom bare småtteri når han disker opp med en treretters. Ingenting er vel så luksus som å komme til duk og dekket bord (og en sinnsyk oppvask...) Måtte denne interessen og iveren for matlaging vare.

Jeg har i alle fall investert i en notatbok, som er freshet opp litt med papir og tegninger, og som skal brukes som oppskriftsbok.

Her har jeg begynt å fylle inn oppskrifter som har gått i arv i familien og andre vel utprøvde oppskrifter hentet fra min egen oppskriftsbok. Denne skal min sønn få i morgen når han kommer hjem fra reise, og forhåpentligvis får han lyst til å teste ut noen av oppskriftene her hjemme. Litt baktanker må man jo ha av og til:-)

Kamuflering

Spisebordet vårt er skikkelig shabby. Fullt av merker og hakk, og i to år har vi snakket om å pusse ned bordet og male det. Du vet sånn til helga kanskje? Vel, slike burde, burde opplegg har en tendens til å stå lenge på vent.

Noe som er litt kjedelig når man får gjester. Selvfølgelig kunne man strøket en duk, eller spisebrikker, og lagt på. Men det gadd man da heller ikke til helgen... Så da er kakeservietter fra Åhlens kjekke å ha i skuffen.

De store er perfekte som spisebrikker, mens de små blir fine, små duker.

Dermed var nesten alle stygge merker kamuflert:-)

Guttehjørnet

Minstemann har i snart fire år vokst opp i ganske så feminine omgivelser inne hos storesøster, uten at han har tatt nevneverdig skade av det. Likevel var det på høy tid at han i hvertfall fikk et litt mer maskulint hjørne av rommet uten touch av rosa og barbie.

Nordlendingen har senket skuldrene etter at både dødningehoder, dinosaurer og rallybiler har dukket opp i interiøret. Han har jo innimellom uttrykt en viss bekymring for sin sønns framtid etter en oppvekst i rosaland, hvorpå jeg kunne berolige med at vitenskapelige studier viser at rosa er en farge som appelerer til både gutter og jenter de aller første barneårene. Man vokser det fort av seg.

Hvis noen skulle være i tvil om at dette er guttehjørnet, så har jeg hengt opp en stilig navnevimpel fra flinke Kort og søm. Storesøster ville straks ha en navnevimpel hun og, og siden hun bare har fire bokstaver i navnet sitt, så har jeg lovet at jeg skal prøve å lage noe lignende til henne, selv om den overhodet ikke kommer til å bli så flott som den over.

En touch av det feminine henger fremdeles igjen.

Nederst i hjørnet skimtes nemlig en bred blondekant på dynetrekket. Men det er nok til å leve med, selv for nordlendingen.

Ha en fin helg! Tusen takk for alle hyggelige kommentarer!

Når man har blogget en stund, så hender det man blogger litt på tomgang innimellom. Det er liksom ikke alltid inspirasjonen er på topp. Høytider og bursdager er jo stas for mange av oss som blogger. Det er nesten ikke måte på hvor mange innlegg en kan lage i forbindelse med en bursdag - 2 uker med forberedelser og en uke til oppsummering. For ikke å snakke om julen, som i bloggeverden forberedes fra begynnelsen av september. Da er det litt antiklimaks å komme til januar og nærmeste festlige anledning er laaangt unna.

Men inspirasjon kommer gjerne som lyn fra klar himmel. Som i dag morges da det lå en utrolig koselig mail i innboksen, fra en norsk dame jeg ikke kjenner, og som er bosatt på andre siden av kloden. En dame som skrev så fine ord om bloggen og det jeg lager, at jeg straks fikk inspirasjon til å lage mer. Tusen takk, Marit, for en flott start på dagen! Det fikk meg forresten til å tenke på vilken kraft ord egentlig har, og hvor lite som skal til for å gjøre andre glad. Noen hyggelige ord er alt som skal til for å spre litt glede:-)

Søte knapper fra Rice, funnet til halv pris hos Berthas Oldebarn, gjorde ikke akkurat dagen mindre glad.

Sammen med fuglene fra Rice funnet samme sted. En fin dag med andre ord.

Ha en fortsatt fin dag du og!

Alt med måte

Jeg liker å blande nytt og gammelt i interiør, klær og tekstiler. I passe doser. Jeg kunne aldri ha møblert hele huset mitt med bare gamle møbler. Det er kjekt med kommoder du ikke må ta spenntak på for å åpne, og skapdører som holder seg lukket etter du har lukket de. Men jeg ville heller aldri møblert hjemmet mitt med bare nye ting og møbler. Jeg elsker at møbler har en historie. Det er liksom en egen sjarm med sånt. En sjarm som nordlendingen har litt vanskelig for å få øye på...

Etter litt tilvenning syntes imidlertid nordlendingen at de gamle nattbordene var fine han også, og han polerte til og med marmortoppene på eget initiativ.

Akkurat som med gamle møbler, så digger jeg retrostoff - i passe doser. Jeg kunne neppe ha omgitt meg utelukkende med retrotekstiler, men retrotrekk på strykebordet, 

som innslag i lappetepper,

puter og duker - det er stilig det! Alt i passe mengde liksom.

Man er tross alt en måteholden dame. (*Nordlendingen er muligens litt uenig i det og...*)

Jeg liker svart/hvittbilder, jeg liker å laminere og jeg liker vimpler/lenker. Så hvorfor ikke kombinere disse tre tingene? Nesten som et lite kinederegg. Jeg liker jo kinderegg og jeg.

Flere svart/hvittbilder ble laminert og hullet med hullemaskinen, for deretter å få trædd gjennom en snor av hyssing.

Fin å ha hengende på barnerommet sammen med små tegninger og lignende, og kjekk å bruke som pynt i et bursdagsselskap:-)

For godt til å vare

Det er alltid litt stressende når man skal avgårde på tur til firmahytte hvor man må ta med seg det meste. Det blir mye pakking for en helg - i tillegg til å leite fram skiutstyret som man ikke har brukt siden mars i fjor. Når bilen er ferdigpakket, eller rettere sagt stappet, så ser det ut som man skal være vekke i ukesvis. Og når man endelig når destinasjonen, så skulle man ønske man hadde med seg minst et par sherpaer.

Men når eg atter ser slik fjell og daler, og alt er pakket ut og kommet på plass, da er det verdt alt strevet.

Skigåing, aking, og lek og moro i snøen fra morgen til kveld i nydelig vintervær. Vafler, pannekaker, appelsiner, deilig sjokolade med krem, og en 6-pakning.... med kvikklunsj. Det var rene skjære påskestemningen og idyll fra ende til annen, hvis vi ser bortfra tre og et halvt åringens periodiske raserianfall i skisporet.

Litt for godt til å vare...

Vel, vi nøt det i hvertfall så lenge det varte. Helt til vi skulle hjem i skumringen og bilen ikke ville starte. Motorhavari i 15 kuldegrader er ikke noe særlig... Men etter noen timer kom det nå en bergingsbil, og et par timer etter det hadde vi fått leiebil. Et par timer til etter det var vi hjemme, og da var det vel strengt tatt blitt ny dag.

Borte bra, men hjemme best:-)

I helgen blir det hyttetur på fjellet, og i tillegg til det obligatoriske yatziet, kortspillene, kryssordbladene og kvikklunsjen, så må strikkepinnene også pakkes ned. Det hører liksom med når man skal på hytten. Som regel er mine hytteprosjekter basert på man-tager-hva-man-haver, hvilket vil si restegarn og ingen oppskrift, og så har jeg en veldig ambisiøs forestilling om at det kommer til å bli noe riktig flott.

(Pute strikket av gammelt sengetøy)

For eksempel en strikkepute. Helst strikket på tykke tømmerstokkpinner. Puter får man som kjent aldri nok av.

Eller kanskje en strikkebukse til en av ungene. Veldig praktisk. Og denne her er jo så innmari smart laget at den kan strikkes på en helg. Buksen er redesignet av flinke Villblomsten, som har klippet av ermene på en strikkegenser, og så strikket på den øverste delen av buksen. En favoritt her i huset.

(Flotte kluter strikket av god venninne, mine ligner mest på prøvelapper...)

Men det er vel bare å stikke fingeren i jorden og innse at det ender nok med en klut denne gangen og...

Blå - blåere - blåest

Veslesnuppa synes for tiden at blått er hot, og har et intenst ønske om blått rom. Noe blått rom blir det imidlertid ikke, men jeg har lovet at skrivepulten skal males blå, og da snakker vi ikke pastellblå altså. Nei, litt mer kongeblå. Mor får frysninger av slikt.

 Det gir nemlig veldig flashback til huset vårt sånn det så ut på visningsdagen. GRØSS OG GRU!! Jeg kan love at det ikke er så mye som en flik igjen av denne blåfargen i huset i dag, men den sitter som spikret fast i minnet...

Jeg tror vi må kompromisse litt til, og bli enige om en litt mer diskret variant. 

Litt mer som dette kanskje? 

Jepp, med sånne blåfarger kan til og med mor synes at blått er hot.

Jeg tror jeg iler ned til malebutikken nedi gaten her og henter flere fargeprøver....

Blomsterkort

Kort er alltid kjekt å ha liggende. Plutselig dukker det opp en bursdag, eller en annen anledning hvor det passer med et kort. Da jeg var innom Staples i dag, fant jeg en eske med kort og konvolutter i alle regnbuens farger. 

Jeg knipser stadig vekk bilder av blomster, og disse egner seg godt til å pryde kort. Så vel hjemme igjen printet jeg ut noen blomsterbilder som jeg limte på,

og i løpet av noen få minutter hadde jeg laget opp en liten bunke med fine kort.

Det kommer vel snart et bursdagsrush igjen, tenker jeg:-)