Med friskt blikk

Når man kommer hjem etter noen uker vekke, så ser man ting med litt nye øyne. Jeg hadde håpet at dette medførte at jeg skulle komme til den konklusjonen at jeg egentlig synes at lys okergul var en smashing farge, men den gang ei. Så barnesengen får få seg et par strøk med maling en eller annen gang i nærmeste framtid. Imens er det bare å kamuflere så godt man kan med puter og teppe. 

Flaks at det blomstrete teppe jeg fikk i bursdagsgave i fjor, har en noe mer maskulin bakside. Nordlendingen er ikke så veldig begeistret for frodige blomstrete tepper på sin sønns seng. 

Etter å ha hatt storopprydding på soverommet vårt, så var det like greit å fortsette på barnerommet. Det er forresten mye man oppdager når man ser med litt friske, nye øyne. For eksempel at det manglet lister på deler av rommet. Akkurat manglende lister er forresten veldig lett å overse, og noe man kan leve utmerket med i årevis, men nå fant nordlendingen ut at nok var nok og plutselig var nye lister på plass. 

( Til nordlendingen: Det mangler forresten også lister i taket på kjøkkenet. Fint om du kan kjøpe de på vei hjem fra jobben, siden jeg vet du smugleser bloggen i arbeidstiden).

Så da var det bare å fortsette å rydde, siden mor har satt seg som mål at alle soverommene skal ha en grundig opprydning. Å rydde med lekende barn omkring føttene er jo en utfordring, for ikke å snakke om når det kommer til noe så viktig som å ta bloggebilder. Snakk om å være i veien...

Flytt deg, vær så snill, så din mor får blogget!

Slitsom linselus til venstre...

Nå har mor fått ryddet og blogget, og straks står neste soverom for tur i ryddeåndens navn. 

Jammen er det deilig å framstå som en krysning mellom fru Fly og Prinsesse Elin, så lenge det varer:-)

Når jeg finner fram heklekroken, så er jeg heldig hvis jeg i det hele tatt blir ferdig med det jeg holder på med. Når min mor finner fram heklekroken, da er det klart for masseproduksjon. I fjor drev hun storproduksjon av heklehjerter. Og med storproduksjon mener jeg sånn ca et par hundre stykker. Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle hekle noen hjerter selv, men mens jeg gikk og funderte på dette hadde min mor heklet minst et dusin som hun donerte til meg.

Nå har moderen slått seg på sommerlige lykter, og da drypper det som vanlig litt på meg også, og to fine lyslykter ble overrakt i dag.

Etter å ha kommet hjem fra midnattsol og lyse netter, til mørke kvelder, så kan det passe bra med et par lyslykter. De skal prøvetennes i kveld. Og mens jeg nyter synet av funklende lyslykter, så kan jeg jo fundere litt på hva jeg skal hekle av det fine bomullsgarnet jeg kjøpte i ferien. Eventuelt så kan jeg overlate hele garnposen til min mor:-)

Fra utpakking til ommøblering

 I går begynte vi å pakke ut etter ferien, og mens vi holdt på å legge klær og ting og tang på plass igjen i skapene, så fant vi ut at vi burde ordne litt på soverommet. Etter å ha ryddet litt, fant nordlendingen ut at vi burde prøve å ommøblere litt også. Nordlendingen mente det ville bli mye luftigere og finere hvis vi snudde sengen og flyttet den inntil veggen. Jeg elsker jo å ommøblere og flytte rundt på ting, så jeg var ikke tungbedd om å hive meg rundt.

Da sengen var snudd, fant nordlendingen ut at vi egentlig hadde plass til enda et dobbeltskap inne på soverommet. Her var det bare å smi mens jernet var varmt (hvor ofte får man sånne muligheter liksom??) Jeg var ikke sein om å finne fram et målbånd for å kontrollmåle, og jammen var det ikke god plass til et skap til. Skapplass får man som kjent ikke for mye av.

Det fine med nordlendingen er at når han først får en ide, så er han ikke sein med å få den ut i livet, og han hadde knapt tenkt tanken før han var på vei til Ikea sammen med de to eldste. Og siden mannen var i et sånt godt lune, så ymtet jeg frampå at det hadde vært kjekt med en hylle over sengen og.

Nordlendingen var lydhør, og kom hjem med hylle og han. Egentlig en kjøkkenhylle fra Ikea, men jeg syntes den var stilig og akkurat slik jeg hadde tenkt. Det er mannen sin det:-) Hyllen måtte umiddelbart styles med reinsdyrgevir fra hytten til svigers,

og et par gamle sodaflasker. Som forøvrig er supre til å bruke som smykkeholdere. Midt i blinken til å ha armbånd på.

Så får det heller være at jeg ikke fikk sengeteppet jeg ønsket meg. Nordlendinget tvilte på mine husmorevner når det gjaldt daglig sengeoppreing og mente at sengeteppe var en tvilsom investering.

Men en stor, fin bomullsduk duger sannelig som sengeteppet det og. En brettet hvit duk nederst ved sengeenden gir en litt sånn hotellfeeling, og det kan jo passe bra i disse ferietider:-)

Ha en fin kveld!

På autopilot

Når det er sommer er det alltid kjekt å ha noe enkelt håndarbeid å raske med seg ut på terrassen eller å ha med seg på ferie. Det bør være så enkelt at pinnene går på autopilot, og du kan prate mannskit med ho svigermor i nord eller kaste deg ut i de mange mer eller mindre fruktbare diskusjonene i familien Hansen, uten at du trenger å ofre så mye som et blikk på hekle- eller strikkeprosjektet. Intrikate flettemønster og strikkeprosjekter med mer enn en farge er dermed utelukket.

Eksempel på hekleprosjekt som ikke egner seg for late sommerdager...

Jeg fant en kjempefin oppskrift på en stjernegenser til minstemann i et strikkehefte fra Gjestal som passet supert som sommerprosjekt.

Akkurat når man strikker stjernen bør man vel kanskje ha litt fokus på strikketøyet, men bortsett fra det er dette en superlett oppskrift og det perfekte feriestrikketøy. Og blir genseren like fin som den ser ut på bildet, så er det ikke umulig at det blir en vintervariant i ull også.

Heklekroken har også vært framme i sommer, og av noen bunter restegarn har jeg heklet denne luen her.

Nesten identisk lue fra et par somre siden

Disse stripete hekleluene har jeg laget mange av tidligere, og de er raske og morsomme å hekle.

Luen er heklet med stavmasker, og jeg kaller den bare for gryteklutlue, fordi jeg hekler den på samme måten som jeg hekler grytekluter, bare at jeg etter noen runder slutter å øke, slik at jeg etterhvert får en lueform. Luene sitter godt på, samtidig som de er såpass elastiske at de passer like godt til lillebror som til storesøster.

                          Da er det bare å la pinnene fortsette å klirre i midnattsolen:-)

                                   Ha en fortsatt fin sommer!

I et koselig lite hus, i en koselig liten by, bor en koselig liten dame. I denne koselige lille byen er vi på ferie hver eneste sommer, og i år ble det jammen tid til et bloggbesøk hos Hulda med bloggen Husfruas memoarer.

Jeg tror aldri jeg har vært i et hus som har vært så ryddig og strøkent før, både utvendig og innvendig. Jeg mistenker Hulda for å fange støvet før det lander... 

Da jeg fortalt nordlendingen om Huldas plettfrie hjem, utbrøt han:

Ja, huske du ikkje at det var akkurat sånn æ og hadde det første gongen du kom på besøk te mæ??

Heilt 100 % strøkent. Sånn hadde æ det heile tida før du kom inn i bildet.

Joda, jeg måtte medgi at han hadde det overraskende ryddig, uten at ungkarsboligen hans og Ingeborgstua nødvendigvis tåler ytterligere sammenligninger...

I Ingeborgstua var det en sånn blomsterprakt overalt utenfor at man aldri ville gjettet at man var langt nord for Polarsirkelen.

Koselig kjøkken med åpne hyller og søte detaljer. Jeg innser at hyller uten skapdører nok ikke hadde fungert like greit hos meg, selv om jeg umiddelbart får lyst til å fjerne et par dører på kjøkkenet hjemme...

Og hvem skulle vel ikke hatt en sånn sommerlig og fin stue?

Selv om det ikke akkurat er de store sommertemperaturene nordpå, så får man i hvert fall sommerstemning her inne:-)

For en med mangelfullt utviklede grønne fingre, så er synet av blomstrende pelargonier på rekke og rad imponerende. En ting er blomster som står ute i hagen og kommer igjen år etter år, noe annet er blomster som man må ta inn hver høst for å overvintre. Det er liksom utenfor min liga.

Når jeg kommer hjem igjen skal jeg ile ned i kjelleren og hente opp gyngestolen som står der og male den. For eg og vil ha en sånn fin gyngestol i stuen!

Huldas syrom er selvfølgelig like strøkent og ryddig som resten av huset.

Jepp, dette er dame med orden i sysakene gitt. Og jeg innbiller meg selvsagt at mitt syrom som skal stå klart i løpet av høsten kommer til å være like ryddig. Bare jeg får nok hyller så...

Sommerhilsen fra det høye nord:-)

Etter å ha bodd to døgn på et hotell i Piteå som var som hentet ut av Åndenes makt, så var vi alle glade og fornøyde da vi satte oss i bilen igjen og kjørte videre. Jeg var gladest av alle, for jeg skulle endelig på svensk loppis og få brukt opp svenskepengene mine.

Nydelig, stort hotell med høy spøkelsesfaktor. Følelsen av at her e det nokka ble ikke mindre da det viste seg at hotellet tidligere hadde vært et sykehus.

Nordlendingen var ikke like begeistret over loppisplanene, men gjorde som han fikk beskjed om da mor ropte med skingrende stemme:

                                Loppis i sikte!! Sving av!


Langt inne i de svenske skoger åpenbarte det seg nemlig endelig et lite loppis, som viste seg å være mer omfattende enn det så ut ved første øyekast. Ja, det var til og med ting som fanget nordlendingens interesse. Vi var de eneste besøkende, i tillegg til et par tusen svenske mygg av typen kingsize. Så handlingen ble unnagjort ganske kjapt.

Jeg kom over disse fine, små heklete gryteklutene, og dermed fikk jeg nok en liten bunke til samlingen min i søte pastellfarger.

Kul, håndbrodert pute til rommet til veslesnuppa fant jeg og til kun 10 svenske kroner. Eller 8, 86 NOK.

Nordlendingen, som for alt i verden ikke liker gammelt skrot, fant denne smørkjerneren her, og syntes den var råkul, og jeg lurte på om han muligens var blitt stukket av noe annet enn bare mygg. Men mannen var visstnok ved sine fulle fem, og han som ellers ikke har plass til så mye som en knappenål ekstra i bilen når vi er på ferietur, klarte altså å trylle fram plass til en hel smørkjerne. Forøvrig gave til svigermor i nord. 

Loppis og steinklatring har vært blant feriens mest populære aktiviteter.

Så da regner jeg med at de to trekassene som svigermor har donert meg ikke er noe problem å få plass til i bilen når vi skal hjemover. 

 

Ikke alle i familien er like begeistret for lange bilturer, og storebror foretrekker å være hjemme og passe hus og heim, og muligens se om han finner seg en rimelig flybillett nordover heller. Vi andre har forlengst satt oss i bilen, og er godt i gang med ferien. Turen til Trondheim gikk som det suste, bokstavlig talt. Ved dalende stemning i baksetet var det bare til å sette på enten Euphoria (minstemanns favorittsang), eller Ring meg ( veslesnuppas favoritt), som vi i framsetet, til tross for god stemning i bilen, etterhvert ble ganske leie av. Mor ble såpass trøtt av Gabrielles gnål om RIIIIING MEEEG, at hun faktisk i desperasjon satt på Rumpa mi med DDE. Og da snakker vi desperasjon altså.

Som vanlig sysselsatte vi ungene med den utrolig artige og fengende leken hvem-klarer-å-si-moskuksokse-10-ganger-på-rad-så-fort-som-mulig, og hvem-klarer-å-få-øye-på-en-moskusokse da vi kjørte over Dovrefjell. Vel vitende om at ingen av delene ville skje.

Eg ser en moskusokse, hvinte veslesnuppa.

Yeah, right. Vi snakker her om et barn som fremdeles påstår hun ser ekorn med fallskjerm kom flygende fra trærne. (Nok en artig billek oppfunnet av nordlendingen).

Men dæven døtte. Det var en moskusokse på venstre side av veien. Og jammen meg var det ikke en til på andre siden av veien. Så nå slipper vi å ta ungene med på safaritur på Dovre for å se etter moskuser når de blir eldre, sånn vi hadde lovet fem minutter i forveien.

Mor på sin side er vel mest interessert i om hun får en dølahest til i samlingen sin når svenskegrensen krysses.

Trenger jo litt selskap den her. Står jo så ene og alene i hyllen.

Sverige her kommer vi!

Hej då!