Det fins knapt noe bedre enn å hente posten en lørdags formiddag, for å oppdage at det hverken fins regninger eller reklame - bare hentelapp fra Stoff og Stil. Hvilken lykke:-)

Det er forresten da jeg egentlig skjønner meningen bak definisjonen "bevisstløs i gjerningsøyeblikket"... For når jeg er på nettet og bestiller, så trykker jeg jo vilt og hemningsløst på kjøpeknappen, og listen er til slutt lengre enn lengst. Jeg besinner meg imidlertid litt, og sletter litt her og litt der, men man trenger jo ikke akkurat å overdrive. Kjekt med store, myke pakker:-) Når pakken kommer i posten en uke seinere, så har jeg faktisk nesten ingen ide om hva jeg egentlig har bestilt...

Husker det var noen ullfiltstoffer. Jeg pleier som regel å bruke ullfilt fra Panduro, men nå tenkte jeg at jeg skulle prøve ut Stoff og Stil sin. Hvilke farger hadde jeg imidlertid glemt. Det med farger er forresten bakdelen med å bestille på nett, for farger lyger veldig ofte på bilder. Den rosa ullfilten var en smule mer knæsj enn jeg hadde forestilt meg...

Og jerseystoffene, hva var det egentlig jeg tenkte å bruke de til??? Å, ja, jeg hadde visst planer om å lage noen gensre. Som skulle matche ullfiltkjolene. Til tross for at jeg ikke kan fordra å sy i jersey.... og aldri har sydd en genser.

Det er sikkert noen som lurer på hvorfor i alle dager jeg driver og bestiller på nett når jeg har Stoff og Stil i samme by. Saken er den at butikken ligger helt på andre siden av byen, og når jeg er på de kanter, så er nordlendingen alltid med. Kombinasjonen Stoff og Stil og menn er ingen god kombinasjon. Sist gang plasserte jeg nordlendingen hos frisøren som ligger vegg - i - vegg, og nøt å få handle i fred for trippende og utålmodig mann. Men hvor lenge var Eva i paradiset?? I nøyaktig 19 minutter. Og der står nordlendingen og lurer på om jeg er ferdig? HALLO!? Jeg har jo knapt rundet første reol! Så da blir det sånn heseblesende shopping der man bare rasker med seg litt ferdigoppklippede stoffer og tråd. Derfor synes jeg det er ganske behagelig å bare sette meg foran Mac´en og klimpre inn en bestilling. Bensinpenger og bompenger utgjør omtrent det samme som porto og oppkrav likevel.

Nå har jeg ihvertfall omsider fått i hus grå ullfilt og kjolemønster, så nå blir det endelig kjole til mor selv.
Skal bare få unna de to siste bestillingene.

Og kanskje blir det kjole til veslesnuppa hvis hun vil ha. Kjolen over er laget til datteren til en venninne for en stund siden, og jeg tenkte å lage noe lignende til mor og datter. 

Kan nesten ikke vente med å sette i gang, så jeg iler tilbake til symaskinen for å bli ferdig med pliktene!

Ha en fortsatt fin dag!

Minilappeteppe

Lappeteppeforsøkene mine har en tendens til å ende litt sånn som syskrinet til mor i "Julepresangen". Intensjonen har vært å lage noe riktig stort og flott, og så ender man opp med en spekefjøl, eller i dette tilfellet, et minilappeteppe...

Men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra,

for den lille prøvelappen blir et fint trekk til en gammel spisestuestol:-)

Ferdigstilte prosjekter

Siden jeg klarte å lire av meg noen store og fagre ord om at jeg skulle male loftstrappene og gulvet for et par uker siden, så synes jeg nesten at jeg må dokumentere at jeg har gjort det. Her er beviset:

FØR (maling med grønnskjær...)

ETTER (maling uten grønnskjær)

En tidkrevende pussejobb og to strøk med maling er endelig over, og jeg håper inderlig ikke at jeg må ha et strøk til... Å male trapper er utrolig kjedelig. Men takk og lov for vannløst oljemaling med 6 timers tørketid!  Da er det jo teoretisk sett mulig å få malt og tørket gulv og trapper mens ungene er i barnehage og på skole. Nå skal det sies at teori og praksis nok ikke nødvendigvis alltid går hånd - i - hånd...

Så for sikkerhets skyld ble annet hvert trinn malt, slik at man fortsatt kunne gå i trappen. Og her kom den store boksesamlingen virkelig til nytte. Bokser ble plassert på de umalte trinnene, sånn at alle lett kunne se hvor de skulle gå. Med den gjengen jeg har i hus, så burde det vel egentlig stått et tårn på hvert trinn, eller aller helst en sånn go - cart mann med flagg og vinket, men bokser funket forbausende bra det og.

Med (forhåpentligvis) ferdigmalt trapp og loftsgulv,

og relativt nyinnsatt terassedør med nymalte karmer, så har vi kommet et stort steg videre på oppussingslisten. Resten av helgen skal vi derfor hvile på våre laurbær - før det er på´an igjen med nye prosjekter på mandag.

Ha en fortsatt god helg!

I malemodus

Nordlendingen synes jeg diller litt vel mye når jeg går i gang med de små maleprosjektene mine, og bare rister oppgitt på hodet hver gang han passerer meg og malerpenselen. Innimellom klarer han ikke helt å dy seg, og lurer på om jeg har fritidsproblemer? Ja, for hva er vitsen med å male et par hjertekroker, liksom.

Eller et gammelt severingsbrett?

Poenget er, kjære, at vi kvinner, vi liker litt fornyelse iblant. Det gjør oss lykkelige. Noe som også kommer deg til gode... Det trenger ikke å være de helt store tingene.
Å gi et serveringsbrett et par strøk maling,

eller en blomsterpotte en oppfriskning, sånn at det matcher resten av interiøret - det duger det. Ihvertfall for en stund...

Billig fornyelse er det og. Alternativet, kjære, var jo for eksempel at jeg hadde svidd av kortet ditt, for å KJØPE meg en ny blomsterpotte, brett og kroker. Så bare vær glad til, jeg er jo tross alt økonomisk (kremt) - og miljøbevisst. Og dessuten så har jeg fått unna de store maleprosjektene, nemlig å male trapper og loftsgulv. Så egentlig så er jeg vel en drømmedame - sånn helt objektivt sett:-)

God helg!

Awarden går til...

Jeg husker den første awarden jeg fikk. Det var stas det, selv om jeg delte den med 6 andre. Den andre awarden  fikk jeg sammen med 11 andre, men syntes fremdeles det var stort. Etterhvert forsvant imidlertid den store begeistringen for sånne awarder. Det ble rett og slett for mye av det gode. En award som skal gis til 15 stykker, og som har nådd rundt hele Blogglandia i løpet av et par uker, mister fort sin glans.

Skjønne og gode Namaste, som har kommet som et friskt pust i bloggeverdenen, og som har en helt herlig blogg, har imidlertid tatt saken i egne hender, og laget en ny award. En award som bare kan gis videre til en person, og som ikke kan gis tilbake igjen til den man fikk den ifra. En award som henger litt høyt, sånn at det igjen blir stas å få en slik utmerkelse.

Awarden er ganske blodfersk ennå, og den aller første som fikk den var Andregasellen, som igjen sendte den videre til Pafrika og Belkini. Begge har fantastiske blogger, som både er velskrevne og morsomme, og som seiler opp som mine favorittblogger. Parika og Belkini er en mor / datter blogg, hvor mamma Pafrika stort sett har kuppet bloggen:-) Mamma Pafrika skriver så godt og så festlig, at det er umulig å ikke dra på smilebåndet når man leser bloggen. Ja, det er sånn at jeg virkelig gleder meg til neste innlegg kommer. Og av denne skjønne og artige damen har jeg altså fått denne gjeve award.

Tusen, tusen takk, Pafrika! Det gjør meg stolt, glad - og litt rørt:-)  Ekstra stas er det jo å være nr. 3 i rekken, og i godt selskap med to bloggedamer som jeg setter stor pris på.

Nå er det på tide å sende awarden videre. Og valget var ikke så vanskelig. Jeg gir den videre til en dame med mye humor, som skriver vannvittig bra, og som er en av de aller første jeg ble kjent med her i bloggeverden. En dame som jeg har vært så heldig å truffet i virkeligheten, og som er akkurat like morsom, fantastisk og sjenerøs i virkeligheten. En som har blitt en nær og god bloggvenninne, og som jeg setter umåtelig stor pris på. Og awarden går videre til....

Pias verden!

Ingen over, ingen ved siden!

Når awarden sendes videre, så husk å link til dette innlegget hos Namaste, så alle kan se hvor det startet:-)

Ikke akkurat ingeniørkunst...

Etter gårsdagens innlegg fikk jeg flere spørsmål om drivvedhyllene mine. Jeg har nevnt de før i et innlegg for lenge siden, men å finne det igjen var jammen ikke lett. Dessuten tar jeg sjansen på at de få som antagelig leste det den gangen, mest sannsynlig har glemt hele greien. Så i dag blir det innlegg om drivvedhyller, med fare for å skuffe de som spurte. For dette er overhodet ikke noe byggteknisk ingeniørkunst, bare så det er sagt...

Vi snakker strengt tatt om en planke med to påskrudde hylleknekter. Absolutt ikke noe man trenger svennebrev for å klare, og så enkelt at selv mor i huset klarte det på egenhånd. Og da er det VELDIG enkelt:-)

Tykke, brede drivvedplanker, funnet i fjæren på Tårstad utenfor Harstad, har fått et par strøk hvitmaling, og påsatt et par hylleknekter.

De snirklete hylleknektene kommer fra Clas Ohlson,

mens de under her er fra Biltema. Og som nevnt i går så er de supre til å henge dill og dall på, hvilket Fru dill og dall gjør stadig vekk.

Kanskje ikke så voldsomt avanserte hyller, men jeg synes nå de er veldig fine og dekorative, og de er vel faktisk noe av det jeg er mest fornøyd med hjemme. Så jeg er fremdeles litt skuffet over at det ikke i år heller var plass til drivveden i fullstappet feriebil. Hadde det ikke vært for at vi la hjemveien om Stockholm, og jeg øynet at bilen muligens kom til å bli enda noe fullere i løpet av den turen, så hadde jeg nok grenet meg til å få plankene med meg hjem. Men av og til må man prioritere, og drivveden ligger der nok neste sommer. Og da satser jeg på å lage en hel reol, som byggteknisk selvfølgelig er helt på høyde med en romersk triumfbue.


                                    Ha en fortsatt fin dag!


Hilsen byggmester Barbro:-)

Koselige småprosjekter

Av og til er det deilig å holde på med koselige småprosjekter som du vet du blir ferdig med, og som ikke tar for lang tid. Tøyposer pleier å være greie sånn. Veldig overkommelig. Da snakker vi selvfølgelig om små poser, og ikke de på størrelse med en nissesekk.

Løperen jeg sydde i vår en gang, fikk jeg aldri helt til å passe inn. Litt skjev var den og, så den ble sydd om til et par tøyposer istedet. Ikke så lett å oppdage "skjønnhetsfeil" på sånne småsaker:-)

Tre blomsteraplikasjoner ble brukt som dekor på den ene.

Mens den andre fikk en av marimekkoblomstene, som ligger strødd utover spisebordet, sydd på.

Tøyposene er fine å henge på de hjemmesnekrede drivvedhyllene mine, som har snirklete hylleknekter som er perfekt som oppheng. 

Men nå får jeg nok hive meg rundt å sy ny løper:-)

Ha en fin dag!