Vi har noen venner som har en liten hund. Og ikke hvilken som helst hund. En premiehund. Nå er ikke jeg spesielt bevandret i hundeverdenen, men såpass har jeg skjønt at premiehunder/utstillingshunder er ikke som andre hunder.

Utstillingshunder har egne bur som de blir trillet i til og fra utstillingene. Og aller helst skal de ha trekk til disse burene, sånn at ikke de blir våte i pelsen hvis det regner, eller sånn at de kan få skjønnhetssøvnen sin uten å bli forstyrret av irriterende konkurrenter eller beilere.

Nordlendingen i kontakt med sine mer feminine sider...

Disse trekkene må spesialsys - og det var her jeg kom inn i bildet. Og nordlendingen. Han hadde nemlig, utrolig nok, tidligere på dagen vært ute og kjøpt et trekk til grillen, som var altfor stort.

Men nordlendingen visste råd,

og fant fram nål og tråd...

og med litt hjelp, så var grilltrekket akkurat passe stort. Så da trekk til hundebur skulle sys, av omtrent samme type møbeltrekk seinere på dagen, så følte nordlendingen det som om han hadde vært oppe til svennebrev i søm, og syntes han var mer enn kompetent nok til å bidra i hundeburtrekksyingen.

Nordlendingen tar oppgaven blodseriøst

Dermed ble det et skikkelig teamwork, hvor nordlendingen tok oppgaven svært seriøst. Litt irrriterende nøye i så måte, og det var nummeret før han hyperventilerte da jeg klippet til etter øyemål.

Her har nordlendingen laget en prototype på lufteluke (som han har planer om å ta patent på...). Bur med trekk i luftestilling prøves ut av husets to yngste, hvor den ene gjør lekser i buret, mens den andre leker apekatt og blir matet med med banan av sin mor. Alle prototyper må jo nøye testes ut.

Konklusjonen er at vi finner ingen svakheter ved hundetrekket, og vi ser for oss at hundetrekket vil bli masseprodusert i et eller annen baltisk stat innen kort tid, for å imøtekomme et nærmest sulteforet hundeburtrekkmarked.