Familiejul

Månedens tema hos foreldremanualen er familiejul. For meg er familiejul først og fremst samvær og tradisjoner. En del juletradisjoner har man med seg fra ens egen barndom, mens en del nye kommer til når man selv får barn. 

Julemarked er tradisjon hos oss, og i år har vi til og med innført en ny tradisjon, nemlig julemarked i gjestehytten i hagen. Hytten har vært lekehytte i hele sommer, og brukt mye til å leke butikk, så det var stor stas med butikk helt på ordentlig.

De søte små er glad i kreative sysler, så tradisjonen tro blir noen runder med juleverksted, både med familie og venner. I år ble det blant annet laget hjerter av ståltråd og perler.

Veldig enkelt og kjempefint!

Pakkekalender har vi hatt i alle år, og slikt vokser man aldri i fra. Eldstemann på 20 har ogå sin egen pakkekalender, og synes det er minst like kjekt som treåringen:-)

Å lage godteri og å bake hører julen til det og. Det blir kanskje ikke syv slag hos oss, men det blir ihvertfall mange runder med pepperkakebaking. De forsvinner før en har fått sukk for seg her i huset. Neste jul innfører jeg kakebokser med hengelås:-) 

Hjemmelagete marsipankuler dyppet i melkesjokolade er en klassiker her i heimen. Utrolig godt! Og dette er en aktivitet som sysselsetter absolutt hele familien. Til og med treåringen klarer å skålde mandlene. Så da setter vi oss rundt spisebordet, med julemusikk på anlegget, og skålder mandler til den store gullmedalje hele gjengen. For det trengs når man skal lage flere kilo marsipan. Koselig å gi vekk i julegave, selv om man gjerne skulle hatt alt selv.

Ja, så var det denne pepperkakebakingen da. I dag er vi klar for tredje og innledende runde med pepperkakebaking. Forhåpentligvis klarer vi å få pepperkakehuset i havn i dag.

Ellers er pepperkakekjærligheter et must. Fine å ha liggende hvis man trenger en liten gave eller oppmerksomhet til en liten jente eller gutt. Da tar jeg fram en eske som jeg legger litt silkepapir oppi, sammen med pepperkakekjærligheten, og pakker det hele inn i cellofan pyntet med fine bånd. Vips, så har du en søt, liten gave:-)

Men det vi ser mest fram til i år, er å ha pappaen hjemme. I fjor var han i Nordsjøen, og det er ikke det samme med jul når noen mangler. Er vi heldige så får vi ha han hjemme helt til romjulen, og det er egentlig det vi gleder oss aller mest til:-)

Jul i vårt hus

Det blir litt mer jul i huset for hver dag som går. Og etter et lite snøfall i dag, som dekket bakken med et tynt lag med snø, så er det nesten som man kjenner julestemningen komme sigende. Ungene var i fyr og flamme over å se snø igjen, og insisterer nok på å hente fram akebrett når de kommer hjem - til tross for at gresstustene fremdeles er synlige:-)

Det er kjekt å pynte til jul, ihvertfall når man omsider har funnet ut hvordan man vil ha det. Jeg har prøvd en uke nå med lilla og rødt, en kombinasjon av advent og jul liksom. Det ble jeg aldri helt fortrolig med, så nå har jeg landet på rødt, grønt og litt rosa.

For meg må det være en aldri så liten dose med rødt for at det skal bli jul.

Og med noen grankvister med hjemmelaget julepynt, kongler, juleblomster, lys og røkelse, så er det vanskelig å ikke få bittelitt julestemning.

Det tar litt tid før jeg blir fornøyd og får det sånn som jeg vil ha de, og ting og tang bytter stadig plass:-)

I tillegg er saueskinnet og juleputerer hentet ned fra loftet, sammen med strikkekurven, så dette skal nok bli en fin fredagskveld:-)

Her er det bare å slenge seg nedpå:-)

Ha en riktig god helg!

Trenger du forresten litt ekstra juleinspirasjon, kan du gå inn på NIB og se hvordan bloggedamer rundt omkring pynter til jul.

Englekor og verdens fineste kalender

Engler hører julen til, og her er et helt lite englekor under produksjon. Hvite og uskyldsrene engler - uten skitt på vingene - og som synger like klokkeklart som Sissel Kyrkjebø.

To små brikker, funnet i kjelleren, ble til to forhåndsbestilte kremmerhus. Takk til min mor for perledonasjon! Selv om min mor ikke sa noe, så tror jeg at jeg har rappet med meg noen perler av det finere slaget. Sånn går det når man fritt får forsyne seg selv og ikke ser forskjell på plastic fantastic og juveler... Litt sånn som når jeg er ute i hagen og skal luke og ikke ser forskjell på ugress og prydplanter.

Har en mistanke om at noen av de glassperlene ikke er av det billigste slaget.

Og helt til slutt så er det jo faktisk kalenderåpnedag i dag, og jeg nytter anledningen til å vise fram den nydelige kalenderen til Maluba.

Fantastisk, eller?? Og på dette bildet er den ikke ferdig heller. Gleder meg til å se kalenderen helt ferdig. Kanskje den dukker opp på bloggen til Maluba seinere i dag? Hvis ikke innbruddstyven på toppen har forsynt seg grovt av go´sakene...

Bilder er lånt fra Maluba, fullstendig uten tillatelse, men jeg regner med jeg blir tilgitt:-) jeg bare måtte vise fram denne fantastiske kalenderen.

Smågaver i en fei

Av og til trenger man smågaver i en fei, og da er det greit å ha en symaskin å ty til når man ikke orker tanken på å måtte gå ut i ruskeværet for å få tak i noe. Til små gutter eller jenter, er sjørøverposer og sjørøverskjerf, fine små gaver. Har du god tid, så kan du jo også sy både kappe og pannebånd. 

Fyller du i tillegg sjørøverposen med litt gullpenger, så bør dette være en gave som gjør lykke. Jeg har ihvertfall hatt hell med slike gaver før:-)

Tøyposen og skjerfet er laget av en underkjole, mens båndet til sjørøverposen er et gammelt gardinbånd. Skikkelig gjenbruk i dag:-)

Jeg fant, jeg fant

Jeg har omsider karret meg ned i kjelleren og delvis gått gjennom stoffeskene. Og der var det mye spennende gitt. Jeg følte det nesten som om jeg var på loppemarked, bare enda bedre, for her var alt mitt allerede:-)

I forbindelse med julemarkedproduksjonen trodde jeg at jeg hadde gått tom for gamle duker. Det holdt vel kanskje ikke helt stikk. Ved nærmere gjennomgang av godt kamuflerte esker, fant jeg både hardangerbrikker og korsstingsløpere.

For ikke å snakke om at det dukket opp en og annen etterlengtet hekleduk. Hvilken lykke!

Dermed ble det enda litt mer hvit julepynt i dag.

Og søte, små bambier blir også produsert på løpende bånd. Jeg er for tiden fullstendig hektet på bambi. Det er vel kanskje ikke det verste å være hektet på:-)

I går hadde vi mor og barn juleverksted her hjemme, og til tross for at jeg bare plukket fram materialer som jeg allerede hadde liggende, og til tross for uforutsette hindringer av den fysiske sorten, så ble det et koselig juleverksted likevel.

Ungene syntes det var kjekt å lage hjerter av ståltråd og perler, og så ble de jo innmari fine. 

Veslesnuppa laget dette perlehjertet, som ble min favoritt, og som passet så godt ved siden av det lilla glasshjertet.

Litt toving ble det og, til tross for at Bergen vann- og avløp hadde bestemt seg for å ta vannet rett etter at juleverkstedet hadde begynt OG glemt å varsle oss. Naboene derimot, som ikke mistet vannet, hadde fått beskjed (logisk nok...). Så heldigvis hadde de tappet vann på kanner som vi fikk overta. Kjekt med gode naboer:-) Dermed fikk vi vann til både saft og toving. Det eneste kjipe var at vi ikke kunne skylle ned i do, særlig etter at seks barn hadde gjort et solid innhogg i pepperkakefatet og fruktfatet... Etter syv vannløse timer var det godt å kunne trekke i snoren igjen.

Det ble forresten perlet mer enn hjerter. Jentene ble storfornøyde med spiralarmbånden sine. Enkelt å lage, selv for de minste.

Silkisleire er alltid gøy å holde på med. Myk og god å kna og forme - helt perfekt for barn. Ikke akkurat noe minus at den er lufttørkende og hvit heller. Jeg skulle tatt bilde av de bittesmå konene med blondemønster som en av jentene laget ved hjelp av minipepperkakeformer, men det gikk i glemmeboken. De ble ihvertfall utrolig søte.

Men nå tror jeg pepperkakeformene igjen får brukes til det de er ment for, for etter helgens juleverksted er det fullstendig tomt for pepperkaker, så her er det bare å hive seg i bakingen igjen:-)

Vågalt

Jeg hadde sett for meg en storstilt leteaksjon, men vi fant både adventstake og julepynt på første forsøk.

Konklusjonen etter å ha sett gjennom kassene på loftet, er imidlertid at mye av julepynten er utgått på dato, og jeg har mine tvil om at den noensinne kommer til å bli moderne igjen. Selv om ungene syntes at mye av det var grådig fint. Treåringen var spesielt begeistret for den store stoffkransen han fant og utbrøt jublende:

"Sjekk mamma, eg har funnet en julebadering!!" Og så trakk han den glad og fornøyd over hodet og konkluderte med at den skulle han ha med seg neste gang vi skulle i Badeland... Ja, ja, bare så lenge jeg slipper å ha den hengende på døren.

Jeg skulle ønske at jeg var en sånn type som tok fram akkurat den samme julepynten år etter år, og visste nøyaktig hvor den skulle stå. Jeg vet jo knapt hvilken stil jeg vil ha, selv om jeg alltid ender opp med rød/hvit jul. Jeg kunne tenke meg å være litt mer dristig,

men det mest dristige jeg klarte å komme opp med i fjor var chilli og plastikkorkideer som vinduspynt, og da snakker vi vågalt altså.

I år har jeg en drøm om en litt retroinspirert jul, og jammen har jeg ikke slått til med et par skikkelig retro julegrytekluter. Du snakker om å ta den helt ut:-)

Ja, her fins til og med innslag av rosa. Mer vågalt enn dette blir det neppe.