Forsendelse til besvær

Jeg skulle på posten i nærbutikken i går for å sende en ugle. Det koster vanligvis ganske nøyaktig 16 kroner. Men ikke i går...

Jeg kom inn i butikken, smilte pent, og sa jeg skulle gjerne få sendt pakken jeg hadde med. Den unge mannen bak disken smilte han også. 

Jeg hadde lagt pakken på vekten, og sto klar med 16 kroner til å putte på mynttelleren, da den unge mannen dro fram en linjal og begynte å måle pakken. Han målte lenge og vel, før han sa:

Du må betale tillegg for denne. Det blir 47 kroner.

Hæ???

Ja, pakken er for stor til å gå som brev.

Jammen, jeg har jo sendt AKKURAT denne type pakke mange ganger, det har aldri kostet mer enn 16 kroner.

Den unge mannen måler og måler igjen, og jeg begynner så smått å se meg om etter skjulte kamera. For dette må vel være en spøk, eller? Denne unge mannen ser imidlertid ikke ut som han spøker. Han er gravalvorlig.

Nei, den er nok for stor.

Det kan jeg ikke skjønne. Jeg har jo sendt AKKURAT sånn pakke maaaange ganger før, og det er jo rart at INGEN har påpekt  størrelsen før nå. Kan jeg spørre hvor mye for stor den er?

Den unge mannen måler igjen, og holder linjalen opp så jeg kan se at uglepakken er nesten 9 cm høy. Grensen er visstnok 7 cm.

Sånn, sier jeg og trykker pakken flat med hånden, nå måler den ganske nøyaktig 3,5 cm!

Den unge mannen blir litt usikker og stotrer litt nervøst:

Det, det, det går nok ikke....

Nei, men da tar jeg med meg pakken utenfor, og setter meg på den et par minutter på benken, så blir den garantert flatpakket nok!!

Den unge mannen blir mer og mer stresset og flakker hjelpeløst rundt med blikket.

Det kan jo hende at det er jeg som måler feil, piper den stakkars unge mannen til slutt. Jeg skal få en til å kontrollsjekke.

Klokt valg, gutten min, tenker jeg.

Chaaaaarlotte!!! hviner det utover butikken fra en litt desperat ung mann bak disken. Charlotte er heldigvis straks på pletten. Hun måler hun også (og nå mistenker jeg det hele for å være et komplott...) - før hun konkluderer med at pakken går helt fint som brev. Jeg smiler mitt mest triumferende hva-var-det-jeg-sa - smil til den unge mannen, og står klar med 16 kroner.

Det blir 26 kroner, takk! 

Før jeg åpner munnen igjen for å si at jeg pleier ALDRI å betale mer enn 16 kroner, så sjekker jeg klokelig vekten. 102 gram viser den - usle 2 gram for mye! Jeg syntes tydelig jeg så et triumferende smil hos den unge mannen...

Jeg betaler og går  bittelitt slukøret ut av butikken, og tenker at det er godt jeg har andre nærbutikker å handle i resten av uken:-)

Ha en strålende dag!

Enkel pynt

En sommerlig stoffblomst,

laget av kanten på en gammel neglisjé, pluss litt tyll og noen perler,

piffer opp en heller ordinær topp.

Blomsten er laget av remser som er tråklet og snurpet sammen, og kan sys rett på plagget,

eller festes på en nål sånn at den kan brukes på andre plagg og.

Kjekt når du trenger å friske opp et plagg litt, eller ønsker å pynte deg litt ekstra:-)

Ha en fin dag!

Deilige søndag

Jeg tok første økt med ungene i dag, sånn at nordlendingen fikk sove litt lengre i morges. Etter at vi hadde spist lang og deilig frokost i fellesskap, var det mors tur til å køye. 

Og etter og ha sovet lenge og vel, sto jeg opp til tomt hus. For en vidunderlig følelse! Tenk å få være hjemme helt alene i eget hus. Det er lykke det:-)

Egentlig burde jeg ha både ryddet og vasket, men jeg fant ut at jeg mye heller ville avlegge den lille interiørbutikken (som har søndagsåpent!) oppe i gaten et besøk. Der fant jeg to hvite hekleputer til sofaen på salg. Så jeg slang de oppi sykkelkurven og syklet hjem igjen de 200 meterne, glad og fornøyd.

Vel hjemme igjen var fremdeles ryddetrangen forsvinnende liten. Inspirert av nye puter, fikk jeg lyst til å lage en liten løper til spisebordet som passet vimpelrekken over speilet. En løper laget av sammensydde remser i noen av favorittstoffene.

Ja, litt kvalitetstid alene gjør underverker....

Nå har jeg imidlertid fått telefon om at småtrollene er på vei hjem, og de er SULTNE ifølge sin far. Så da er det tilbake igjen til kjøkkentjenesten.

Men det var deilig så lenge det varte:-)

Mens mor blogger...

Mens mor sitter og blogger på morgenkvisten... (og det ble mistenkelig stille utenfor)

har to små malere vært på ferde.

To veldig fornøyde malere... 

Malingen er visstnok laget av naturlige råvarer, og veldig miljøvennlig. Forhåpentligvis er den vannbasert:-)

At mor ser så glad ut, skyldes utelukkende at det var det beste bildet jeg fant i forbindelse med utfordringen jeg fikk fra Kali, hvor man skulle finne et bilde av seg selv som man er fornøyd med (fornøyd og fornøyd, fru Blom, men dobbelhaken var ihvertfall ikke synlig her...), i tillegg til å skrive seks positive ting om seg selv:

- Jeg er godt over gjennomsnitts snill

- Jeg er super rask til å strikke (men sjelden jeg gidder å gjøre det)

- Jeg lager knallgode skillingsboller 

- Jeg er rimelig god til å hoppe tau (kan hoppe dobbelsving og)

- Jeg vet og kan utrolig mye rart (som stort sett bare er nyttig når jeg spiller Geni)

- Jeg er flink til å sette sammen farger, mønstre og stoffer

Ha en fin dag!

Prikk lik

Jeg leste på bloggene til både Emmeline og Hilde S. i går at høstkatalogen til Greengate ble lansert. Der var det jo som alltid et vell av fristelser.

Jeg liker spesielt godt alt det lilla som kommer. Egentlig så er jeg jo litt treg når det gjelder å hive meg med på nye trender, og trenden er gjerne passé når jeg omsider liker det.

Så jeg synes det var litt morsomt at jeg faktisk for et par dager siden trakk om arbeidsstolen i lilla prikkestoff,

og at jeg allerede har sydd duk med lilla prikkestoff.

Tilfeldigvis har jeg også både lilla prikkeskål og krus i skapet. 

Det kaller jeg å være forut for sin tid:-)

Litt dilla og Prinsessefin

Jeg har fått litt dilla på å lage disse klemmetavlene. Her har jeg laget en som skal gis vekk i bursdagsgave, hvor jeg også har skrudd på en krok. Jeg har sydd en pose til å henge på kroken, som for eksempel kan brukes til å ha hårstrikk i. 

Jeg har prøvd ut en sånn klemmetavle på rommet til veslesnuppa nå noen uker, og synes det fungerer veldig greit. Svinnet av klemmer er kraftig redusert:-)

Så i håp om at klemmesvinnet skal reduseres ihvertfall til det halve, har mor invistert i klemmer fra Prinsessefin. Dette er frisørklemmer med plastbelegg på innsiden sånn at de sitter som støpt i håret, til og med i babyhår.

Ikke akkurat H&M priser, men hvis de bidrar til å minske klemmesvinnet, så er de vel gjerne verdt prisen. Fine er de nå uansett, og så blir de visstnok brukt av vaskeekte prinsesser også...

Ha en fin helg!

Chill match

Jeg kjøpte denne søte Chill shortsen til veslesnuppa. Og den var på salg, ellers ville jeg aldri vurdert det en gang. Jeg kunne nok - i et veldig svakt øyeblikk, og litt sånn bevisstløs i gjerningsøyeblikket - funnet på å kjøpe Chill kjole til henne, til full pris. Men ikke en shorts i frotte, selv om den er aldri så søt. 

Jeg har et litt ambivalent forhold til frotte.  Det er liksom ikke favorittstoffet mitt. Mulig det skyldes en barndom i frottestoffets glanstid, hvor sommerminner i liten knallgrønn frotteshorts står veldig sterkt. Shortsene var forresten utrolig små på 70-tallet. Til og med fotballshortsene var knøttsmå på den tiden. Egentlig burde de små og tettsittende shortsene fått et comeback i forbindelse med fotball VM. Da skulle jeg benket meg foran hver eneste kamp, og de kunne blåst i vuvuzelaene sine så mye de ville for min del:-)

Nå sporer jeg visst helt av her... Tilbake igjen til Chill shortsen. Den var jo i en fin og sommerlig ferskenfarge. Og da jeg kom hjem og skulle putte den i skapet, så fikk jeg øye på kjolen over her, i samme farge.

Kjolen var en smule vinterlig i fasongen,

så jeg klippet av ermene, halsen, og litt på lengden - og dermed var det blitt en tunika, perfekt til shortsen.

Jeg har bare durt rundt kantene med vanlig sikk-sakk, sånn at stoffet bølger seg. Synes det ble en fin effekt til et sommerplagg.

For å gjøre den litt yndig har jeg satt på en liten sløyfe med perle.

Om veslesnuppa kommer til å gå med den er en helt annen sak....

Ha en fin sommerkveld!