Omsider i havn

JUHUU! Der var vi jammen i havn med den siste bursdagsfeiringen for i år her i huset, noe som for mor i hvert fall har fortont seg som en maratonfeiring med en nærmest uendelig kjøkkentjeneste. 

Å hive seg i kakebaking atter en gang, var særdeles lite fristende.

Jeg gikk for de enkle kakene denne gangen. Egentlig hadde jeg tenkt å lage kokosboller, men hvorfor ikke forenkle det også og lage en stor kokosbollekake. Eller skumkake om du vil. Dessuten gjelder det å sysselsette ungene og. De synes jo ofte kjøkkentjeneste er gøy. Så veslesnuppa pyntet skumkaken med smeltet sjokolade og kokos.

Og siden jeg synes barnearbeid er en fin ting, så ble veslesnuppa satt til å pynte muffins,

og kjevle ut bolledeig.

Skal si det gikk unna på kakepynten... Utrolig hvor mange sølvkuler det er plass til på en liten muffins.

Akkurat nå føles det som om jeg aldri kommer til å få lyst på kake igjen. Dessverre et forbigående fenomen.

Søte lykter

Jeg så noen flotte lykter dekorert med servietter på bloggen Fargeglede. De ble jeg så inspirert av at jeg måtte lage et par jeg og.

To syltetøyglass er pyntet med servietter fra Kremmerhuset. Serviettene er limt på ved hjelp av decoupagelakk. 

 Lyktene blir ekstra fine blir de hvis du lager et perlehåndtak.

Ha en fin kveld!

Nytt i butikken

Nå har jeg endelig lagt ut litt nytt i Barbros lille butikk. 

Litt småtteri i sommerlige farger. Ta gjerne turen innom:-)

Ha en fin kveld!

Skilsmisse avverget

Bord til høyre før makeover.

Det svarte, fine, søte, vakre bordet jeg gravde fram fra kjelleren har, siden det kom opp i stuen, vært til umåtelig stor irritasjon for nordlendingen, som nevnt et par ganger før... Bordet er, i hans øyne, så altfor lite, og nordlendingen føler at jeg i stor grad er ansvarlig for amputerte tacokvelder foran TV´en, på grunn av plassmangel til alle skåler og fat, og det har vært mang en fredagskveld med  grønnsaksskåler plassert mellom blomstene i stuevinduet. Til slutt var nordlendingen så drittlei av bordet, at han truet med å hente bordet som står på garasjeloftet. Et bord som er et gufs fra ungkarstilværelsen.

Bilde fra ungkarsleiligheten.

Dette bordet skulle slett ikke inn i mitt hus. Nå har jeg faktisk brukt 12 år på å slette alle åpenlyse spor etter ungkarstilværelsen, så aldri i livet om bordet skulle over dørstokken her - om jeg så skulle lenke meg fast til ytterdøren som en annen Hardangeraksjonist.

Det var da jeg fikk den, helt objektivt sett, geniale ideen om å slå sammen de to bordene. Nordlendingen var selvfølgelig, som alltid, skeptisk til forslaget mitt, men det tok ikke lang tid før vi hadde lempet ned bordet fra garasjeloftet. Så tok vi av bordplaten på det gyselige ungkarsbordet, og satte den oppå det andre bordet. Bordet fikk seg et par strøk med bengalakk,

og vips så hadde vi et bord med plass til vaffelfest,

hobbyprosjekter OG tacokveld.

Dermed har et potensielt skilsmissebord blitt et bord alle er fornøyd med. O, vilken lykke! 

Ha en fin kveld!

Noen gaver er gitt med omtanke. Andre gaver blir gitt med baktanke.

Av nordlendingen og ungene fikk jeg en steikepanne til bursdagen, helt maken til den vi hadde kjøpt et par uker i forveien. Med to steikepanner kunne jeg nemlig steike dobbelt så mange pannekaker dobbelt så fort....

Nesten like romantisk som terrassevarmeren nordlendingen fikk i bursdagsgave av meg i fjor, siden jeg er en sånn frossenpinn:-)

Bryllupsplanleggeren

Jeg synes alltid det er stas å få ting til hagen. Til bursdagen fikk jeg disse fine sommerfuglene som man kan sette i et bed eller et eller annet sted i hagen, og så kan man ha telys i de når mørket faller på. 

Jeg har testet de med telys i, og det ble grådig koselig altså. Så de skal vi ha når det skal arrangeres bryllup her i august. Og nå ser jeg for meg halve slekten hive seg på telefonen for å bli oppdatert på hittil ukjente bryllupsplaner. Men, slapp av, det er sønnen til naboen som skal gifte seg. Ikke nordlendingen og jeg.

Naboene skulle ha hagebryllup, og spurte om å få låne partyteltet vårt. For å få plass til teltet måtte de grave og planere i hagen først. Etter kort rådslaging kom nordlendingen og jeg til den konklusjonen at det var like greit å ha det her hos oss. Vi har tross alt en terrasse som er bygget på partyteltmål. Dessuten er det lenge siden vi har vært i bryllup:-)

Siden det kommer akkurat like mange gjester i bryllupet som det var i 40-års dagen min i fjor, så vet jeg nøyaktig hvordan bord og stoler bør plasseres.

Og like ved der partyteltet slutter, står paviljongen.

Så da gjør det ikke noe hvis det regner og noen har lyst til å lufte seg. Blir fint å sitte her på benken under lyset fra solcellelampene som henger oppunder taket. Og endelig får noen se når de lyser:-)

Brudeparet skal forøvrig vies i naboens hage, og et par fra eller til gjør vel neppe noe? Kanskje det er flere som blir gift før kvelden er omme? You never know...

Brudesuite har vi forresten og.

Ha en fin helg!

Barbro, the wedding planner

Uknuselig utgave

Babushkaen over her ble fraktet land og strand rundt uten en skramme, men jeg hadde knapt kommet meg over dørterskelen hjemme før den gikk i tusen knas.

Da er det vel kanskje bedre med en sydd babushka som er garantert uknuselig.

Så her er min babushkavariant, sydd på et kraftig bomullstoff malt med knallrosa tekstilfarge. En uknuselig utgave som passer bedre for oss kløner:-)

-------------------------------------------------

I made this babushka on a piece of fabric painted with textile paint. Then all the small pieces are sewn on with a sewing machine, before I finally paint the details on the babushka and in the background.