I vår var det nøyaktig tre år siden vi satt opp gjestehytten i hagen, og fremdeles var den umalt innvendig. Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle bruke hytten som arbeidsrom, og da fikk jeg omsider finger´n ut og fikk malt hytten. Jeg trengte nemlig veldig et eget syrom.

Det var bare det at da jeg var ferdig, så hadde nordlendingen helt andre planer. Han syntes det ble så fint at han drømte om å ha sin egen lille TV - stue her med stor flatskjerm på veggen. Heldigvis har det foreløpig ikke blitt noe av, mest fordi det ikke er innlagt strøm ennå...

Så hytten har egentlig blitt en lekehytte istedet for både syrom og nordlendingens private TV - stue. Ja, bortsett fra at den fungerte som drikkebule under 40 - års kalaset da.

Men jeg tror vi kan konkludere med at hytten er og skal være en lekehytte, og jeg jobber med å gjøre hytten enda litt mer barnevennlig, og ser mitt snitt til å overflytte alle lekene uten hylleplass på barnerommet over til lekehytten. Jeg er litt lei av å gå slalåm fra døren og bort til garderobeskapene hos ungene kan man si...

 Forhåpentligvis blir det lagt inn strøm i hytten nå til høsten, sånn at hytten kan brukes når kulden setter inn og. Gigantisk flatskjerm blir det imidlertid ikke,

men kanskje blir det et lite julemarked her hvis jeg får lov av ungene å "låne" hytten en helg. Det tror jeg kunne blitt riktig koselig:-)

Inspirasjon

Inspirasjon er alltid kjekt å få, og jeg finner mye inspirasjon hos andre bloggere og i blader. Ellers kan jeg fint få inspirasjon av søte knapper og fine bånd og.

Noen ganger kommer inspirasjonen mer som følge av et behov. I går fikk veslesnuppa utlevert sin egen drillstav på treningen (o, for en lykke!), og for å ta godt vare på den har jeg sydd en drillstavpose av små restestoffer.

Å gå rundt og knipse bilder og lage collager eller stilleben er også en super måte å få litt inspirasjon til nye prosjekter på.

Skulle inspirasjonen fremdeles butte i mot, så sysselsetter jeg meg gjerne med litt hjertesying.

Hjerter blir liksom aldri feil:-)

Ha en fin dag!

Moro med tape

Tape i interiøret er jo veldig trendy for tiden. Og er det noe vi har nok av så er det tape. Nordlendingen har alltid et solid lager av tape liggende - i alle mulig farger - og både med og uten metallic overflate. Det sier seg selv at jeg bare måtte finne meg en taperull og prøve. Jeg gikk for svart non-metallic varianten.

For ikke så lenge siden så jeg et morsomt stylingtips i Rom 1-2-3, nemlig å å bruke tape istedet for serveringbrikker. Og ja, det ble ganske stilig, så jeg vurderer faktisk å tape "brikker" rundt hele bordet neste gang vi har middagsgjester.

Når man først er i tapemodus, prøver man seg selvsagt på ord og. Jeg er ikke veldig glad i skrift i interiøret, så jeg tror ikke tapevarianten blir en slager her hjemme, men man skal aldri si aldri...

Her kan man jo ha spillkveld med familien og ha Scrabble på veggen...

Om jeg skulle komme til å synes at tapeord er kult, så kan du være sikker på at familiens practical jokers ville finne på noen sprell som over her...

(Fanamilen er - for uinnvidde - et tradisjonsrikt løpsarrangement som går av stabelen her i Fana i september)

Drillpike

Vi bor på et sted der ungene dine må stå på venteliste nesten uansett hvilken aktivitet de vil være med på, med mindre de vil spille fotball. Det vil altså veslesnuppa ikke. Hun vil helst være med på turn eller friidrett. Å få plass der er omtrent like sannsynlig som å stikke av med en storgevinst i lotto. 

Etter å ha søkt litt her og der på nettet, fant mor ut at det lokale dansestudioet hadde såpass mange dansekurs, at her måtte det være et rimelig håp. Og det var det. Opptil flere plasser ledige på jazzdans. Jeg ropte på veslesnuppa og lurte på om det var noe hun kunne tenke seg å begynne på. 

Men hva er egentlig sånn jazzdansgreier, mamma?

Det er litt sånn som dette, forklarer mor mens hun gjør dansebevegelser a la de hun gjorde på festen hun var på for et par uker siden. Veslesnuppa stirrer storøyd, uten å blunke en gang, før hun konkluderer med at det der så absolutt ikkje nokke gøy ut, bare grådig rart... og mor, the discoqueen, går litt slukøret og setter seg ved Mac´en igjen for å surfe videre på leiting etter andre aktiviteter.

Akkurat da mor er i ferd med å gi opp å finne noe, så ringer en venninne med gode nyheter. Som den gode moren hun er har hun brukt hele formiddagen på hjemmekontoret for å finne ledig plass til sin datter på en eller annet aktivitet. Og etter diverse mail og telefoner, så viser det seg at det er mange ledige plasser på sportsdrilling.

 Jeg kjenner jeg blir jublende glad - jeg fikk nemlig aldri lov til å drive med drilling da jeg var liten. Min mor var en skikkelig rødstrømpe og var av den formening at drilling var en svært kvinneundertrykkende form for aktivitet, så det ble korsang i kirkekoret med Emmeline istedet. Og det var kjekt det altså, men jeg har egentlig aldri kommet over at jeg aldri fikk være drillpike med lange hvite støvletter og korte skjørt, så klart min datter skal få begynne på sportsdrilling. Ok, sportsdrilling er kanskje ikke hvite støvletter og korte skjørt, men de har hvertfall drillstav!

Ja, og så har de håret lekkert dandert i en sånn knute med et par fletter surret utenpå - selv på trening. Her sliter jeg litt, jeg var jo aldri noe frisøremne, og var blant de som aldri fikset en enkel pariserflette en gang. Men som dere ser, så har jeg lagt meg i hardtrening. Mor gir selvsagt alt for sin datter - sportsdrilleren!

Fikk du lov til å være drillpike??

Høstfølelsen

NIBs utfordring for september er høstfølelsen, og jeg må si at i dag kom den for fullt gitt. Ute er det grått og trist og regn i bøtter og spann, bokstavlig talt, så lyngen som var litt tørr i går er vel nærmere drukning enn uttørring i dag. 

Når høsten setter inn synes jeg det er deilig å beholde litt farger, så vimpelrekken får henge en stund til. Varme pledd og telys er selvsagt og et must når høsten melder seg, spesielt for oss frosne sjeler. 

Nordlendingen blir litt stresset av all lystenningen til å begynne med, men egentlig synes han det er grådig koselig, så etter en liten stund så er det han som er lysmesteren og finner både fram fyrstikkene uoppfordret og kjøper inn ekstra telys når vi begynner å gå tom:-) Det er hardt å være machomann i lengden...

Litt svarte detaljer er også fint å ha når vi går mot høst, og denne søte kjolen er et Fretexkupp fra i går. Egentlig en barnekjole, men foreløpig et par nummer for stor for veslesnuppa, så den får gjøre nytten som veggdekor inntil videre. Og så henger den så fint på en av farmors kleshengere med heklet trekk. Heklet i flerfarget garn med glitter i, så denne har jeg aller nådigst fått låne av veslesnuppa...

Høstfølelsen er virkelig påtrengende i dag, mens den gode høststemningen glimrer med sitt fravær. Mulig det hjelper med en kopp sjokolade. Med maaasse krem. Jeg prøver:-)

Sommerminner

Det er september og det er høst, og da passer det vel bra å hente fram igjen alle de gode sommerminnene:-) Det aller beste har vært, for første gang, å ha en stor og deilig terrasse hvor man iallefall innimellom har kunne nytt gløtt av sol.

Ellers har sommeren vært preget av stor festivitas med både runde dager og bursdager i kø. Her har det vært skyhøy muffinsfaktor. Det har satt sine spor, kan man si, så like greit at dette ikke har vært noen bikinisommer.

Jeg føler på mange måter at vi har spist oss gjennom sommeren...

Det ble kun en dag med skikkelig badevær oppe i nord, men det er langt bedre enn i fjor, for da var det nemlig ingen.

For ikke å glemme sommerens store høydare, nemlig åpent nasjonalt mesterskap i tørska torskhaudryling,  

som gikk av stabelen på Liland, et stykke utenfor Harstad. Den eneste som ikke deltok var mor sjøl (er grådig dårlig til å kaste...), ellers var familien Hansen godt representert, og veslesnuppa ble behørig fotografert av Harstad Tidende, og fikk med hele to bilder i nettutgaven. Noe som nok mest skyldtes antrekket. Veslesnuppa var lilla fra topp til tå, og på toppen av det hele stilte hun (som eneste deltaker) med (lilla) plastikkhanske (siden hun syntes det var så grådig ekkelt med de fiskehodene)...

Uansett, høst eller ikke, så tviholder vi på sommerstemningen og gleder oss stort til å dra på grillfest i kveld. Det er hverken sol ute eller sol inne, men vi skal garantert ha sol i sinnet:-)

Ha en strålende helg!

I overflod

Tradisjonen tro samler vi alle god krefter når plommeinnhøstingssesongen er i gang. Uansett hvor hardt vi prøver, så er det hundrevis av plommer igjen på treet (særlig i toppen av treet...), og på slutten av sesongen er plommene som henger igjen så gjæret, at man nesten får promille bare av å passere plommetreet:-)

I dag har en gruppe fra barnehagen vært på plommesanking, og som seg hør og bør måtte de små plommeplukkerne få seg litt mat og drikke før de satt i gang. Uten mat og drikke duger helten som kjent ikke... Hjemmelaget blomkålsuppe og tomatsuppe a la Toro med hjemmebakte rundstykker til sto på plommeplukkermenyen. Konklusjonen er, etter restene å dømme, at Toromat er bedre enn hjemmelaget...

De søte, små plommeplukkerne plukket ivrig, men tross innsatsen er det umulig å se at noen i det hele tatt har vært og forsynt seg fra treet, så vi har vært nødt til å innkalle ytterligere forsterkninger fra Sfo og andre avdelinger i barnehagen de nærmeste dagene.

Og jada, jada, vi har prøvd plommechutney, plommesyltetøy, plommesaft, plommekompott, plommepai, plommekake... Men plommer smaker nå altså best naturell. Dessuten er plommene så små at steinen utgjør halve plommen, så å klare å renske nok plommer til en pai er liksom en halv dags jobb. 

Så da blir det heller snickerskake til dessert etter grillfesten i morgen:-)