I did it!

Noen driver med fallskjermhopping, noen med fjellklatring, mens andre med rafting for å få adrenalinrush. For meg er en tur på Husfliden nok til å få adrenalinet til å boble. Helt på høyde med en ekstremsportopplevelse.

Jeg kjente svetten piple idet jeg trødde over dørstokken hos Husfliden. Og det var så vidt stemmen bar da jeg pep fram mitt ærend. Men overraskende nok var dette en riktig søt og koselig Husflidsdame. Og enda mer overraskende var det at hun faktisk usikkert og noe famlende prøvde å finne det jeg skulle ha i bunadsreolene. Til slutt måtte hun spørre Husflidsdame 2 om bistand. Jeg kjente selvtilliten og selvtilfredsheten steg til uante høyder. Husflidsdamer med huller i bunadskunnskapen, fins de virkelig? For all del, vi snakker små huller her, men det spiller virkelig ingen rolle. Hull er hull...

Til slutt kom sjefsbunadsdamen, og da var det slutt på moroa. For bunad er seriøse greier, må vite - det skal bare brukes til fest og moro. Så det var ikke mye koseprat og smil å få hos sjefsbunadsdamen. Og jeg knep munnen hardt igjen, for ikke å bite meg i tungen, da jeg så prisen på vestestoffet - 1039,- for en meter.... Det siste der måtte stå med liten skrift, siden nordlendingen er innom hver dag og leser bloggen, og heldigvis har han litt problemer med å lese så liten skrift uten briller. Jeg var sjeleglad det skulle være til en barnebunad, og at jeg slapp med en halvmeter.

Bortsett fra at latteren ikke akkurat satt løst, så syntes jeg at jeg klarte meg ganske fint, og var fullt på høyde med situasjonen. Helt til sjefsbunadsdamen spurte om hvilket bånd jeg skulle ha på vesten. Og jeg som trodde det bare var en type man brukte på barnebunader. Jeg stotret fram et "vet ikke", og tok første og beste båndet hun kom med.

Så jeg følte meg ikke særlig ovenpå da jeg spurte etter stoff til stakken. Men humøret stakk mange hakk da det viste seg at det gikk an å kjøpe ferdig oppklippet plissert stoff. Jeg trodde jeg måtte plissere det selv, og det har jeg overhodet ikke greie på. Har jo brettet sånne trekkspillvifter på skolen og sånt, men det aner meg at dette er litt mer komplisert...

Etter en liten halvtime på Husfliden, og en del kroner fattigere, kunne jeg gå ut derfra med et skikkelig adrenalinkick - I did it!

Bare en liten beskjed til nordlendingen: Det ble kanskje litt dyrt, men jeg fant tross alt bunadssko og bunadsskjorter på Fretex til ungene - og det siste betalte jeg, av egen lommebok...

Men når du ser hvor fin veslesnuppa kommer til å bli, så er det absolutt verdt det:-)

(De tre øverste bildene er frekt og freidig lånt fra Husfliden)