Jeg kan nesten ikke huske at vi hadde noe bilder av oss ungene framme hjemme da jeg var liten, og jeg var grådig misunnelig på de venninnene mine som hadde gedigne fotografportretter av seg selv hengende over sofaen i stuen, innrammet i svære gullrammer, kronet med en lampe på toppen. Sånn at man virkelig kom til sin rett der man hang på veggen i spotlighten.
Ok, jeg skjønner jo den dag i dag at disse store fotografbildene, med temmelig massive rammer, ikke nødvendigvis passet inn i alle hjem, men litt foto rundt omkring er kjekt å ha.
Og de trenger nødvendigvis slett ikke alltid å rammes inn. Nok en gang har mine elskede kakeservietter kommet til nytte. Kakeserviettenes anvendelighet og fortreffelighet er nærmest ubegrenset og sterkt undervurdert:-) Her har yngstemann kommet på veggen på kjøkkenet, innnrammet av en blondeserviett.
Har man forresten flere barn, så pass for all del på at det til enhver tid er noenlunde likt antall bilder av de håpefull rundt omkring.
Større bilder kan imidlertid veie opp for ujevn bildefordeling. Spesielt hvis man i tillegg får vist fram litt muskler...
Hvis man har bilder som man ikke er veldig redd for, og må ha bak glass og ramme, så går det helt fint med bare et passepartout i all sin enkelhet,
eller kledd med stoff eller papir.
Eller hva med små hjerter med portrettbilder?
Koselige å ha hengende framme til en bursdagsfest:-)























