Redesign

Jeg har i flere år vært opptatt av gjenbruk, og er en ivrig samler av klær som har blitt for små, eller kanskje har noen huller eller flekker, eller rett og slett er gått av moten. Jeg samler også på duker og sengetøy og blonder. Veldig mange av vennene mine er klar over samlemanien min, og kommer innom med poser med avlagt tøy når de har hatt ryddesjau. For meg er jo det som rene julaften. Kjempespennende!

Jeg synes også det er stas å arve klær. Kanskje jeg farger de hvis de har blitt litt slitt, eller syr på en applikasjon for å skjule en flekk. Eller en kjole sys om til skjørt, som her.

En kjempeskjønn Monsoonkjole (og jada, elsker merkeklær også...) som vi har vært så heldige å få arve. Etter fjorårets sesong var den imidlertid for liten, og ble sydd om til et skjørt som helt sikkert er passelig nå til våren.

Og ettersom jeg er tilhenger av å gjøre det enkelt, så ble det bare satt på en bred strikk oppe - og så måtte jeg legge noen legg for å få det til å passe i vidden. Jeg unngår gjerne glidelås og knapper hvis det er mulig. Det er enkle er ofte det beste, spør du meg...

Fra en liten pode...

Egentlig så burde jeg blogget om dårlig luft og forurensning i dag, siden jeg tross alt bor i Europas mest forurensede by. Stått på barrikadene og slått et slag for kollektivtrafikken. Men nå har Emmeline og Sissel skrevet flotte innlegg om dette allerede, så jeg nøyer meg med en liten oppfordring: La bilen stå....

Og da var det å prøve å få til en elegant overgang til neste sak. Som er svært lite politisk. Neppe særlig engasjerende en gang, men som fikk det til å svulme i et morshjerte:

Se, hva vi fikk hjem fra barnehagen i går..... Er det ikke skjønt?

Har jo sett disse hengende rundt omkring hos forskjellige barnefamilier, og alltid syntes de var så utrolig fine. Og nå, med barn nummer tre, er jeg også blitt den lykkelig eier av nydelig trykk med vakker tekst. Heldige meg!

En herlig liten hånd:-) Med en forslått blodrød tommel.... Absolutt nydelig! Skal selvfølgelig henges på den nyoppussede veggen i trappehalsen; the wall of fame....

Enkel fornyelse og det lille ekstra

Jeg har alltid et lite lager av passepartout liggende. Jeg bruker det på tekstilbildene jeg lager, og så synes jeg at passepartout rundt fotografier gjør bildet ekstra flott. Eller det gjør det lille ekstra ut av en barnetegning.

Dessverre fikk disse passepartoutene ofte seg en knekk for ting ble stablet oppå de. Jeg syntes det var for gale å hive de, så jeg begynte å trekke de om istedet. Det ga faktisk en ganske stilig effekt når jeg rammet inn tekstilbilder, for da kunne jeg ta igjen stoff som jeg hadde brukt i bildet i passepartoutet.

Ofte finner man passepartout i "håpløse" farger på tilbud, og disse egner seg også ypperlig til å trekke om.

Supert til barnerommet, eller for å matche resten av interiøret.

Med et lite oppheng bak kan det dessuten henges rett opp på veggen uten innramming. Billig og enkel fornyelse:-)

Turkis prinsesse og en liten fugl

Prinsesser fins i alle aldre, og dette lille bildet er til en stor prinsesse som skal ha det på en hjemmesydd kjole til seg selv. Det hadde vært gøy å få se den ferdige kjolen, ettersom jeg aldri har sett bildene mine på noe annet enn barnekjoler.

Og så måtte det jo bli en liten fugl i dag og, selv om jeg ikke vet helt hva den skal brukes til, men det skal jeg nok klare å finne ut av:-)

Collage og en hjertelig utfordring

Her er den aller første familiecollagen jeg laget, hvor jeg har overført bilder til stoff. I tillegg har jeg klippet ut figurer og sydd disse på tekstilbildet. Og dette er faktisk det eneste bildet jeg har laget som henger på veggen hjemme. Eller det vil si, det står oppå en bildelist og venter på en ramme. Det venter forsåvidt også på å bli hengt opp i trappeoppgangen som er under oppussing.

For mens far i huset og begge de to små var på tur nordpå, har mor vært hjemme og svingt malekosten til uante høyder...

Vel, høyere opp enn dette kom jeg ikke, for det er jo ikke akkurat lett å plassere hverken stol eller stige i en trapp.... Prøvde å strekke meg det jeg var god for og utførte en del lettere hasardiøse balansekunster, uten spesielt hell. Men plutselig fikk jeg en ide - med inspirasjon fra Pia.

Hadde lest et innlegg fra henne hvor hun hadde tapet kniven fast i skaftet ( et vanvittig morsomt innlegg, forresten...). Så jeg fant en gammel kost, og tapet fast malekosten til skaftet. Hadde ikke sånn flott dekortape som du, Pia - her ble det pakketape...

Det hele ble vel en slags Donaldpatent.... LITT upraktisk med sånt langt skaft når man skal dyppe penselen i malingen, men det løste mor ved å sette malingspannet et par trinn ned i trappen. Mor var SÅÅ fornøyd med seg selv, ikke noe problem å nå taket nå, nei! Plutselig begynte det imidlertid å dryppe litt maling fra taket mens mor malte, og kort tid etter REGNET det maling. Da ga jeg opp takprosjektet. Får heller overlate det til mannen i huset. Han liker ikke ufullendte prosjekter, så han hiver seg nok rundt snart, tipper jeg:-)

Det ble ihvertfall veldig fint der det strakk til å være 1,70m på strømpelesten, og jeg klarte å få tre strøk.

Hvitmalt panel er lekkert, spør du meg. Gleder meg VELDIG til alt er malt!

Har forresten fått en liten utfordring i dag og fra Hege med bloggen La ville de Mille: Hvor mange hjerter har du hjemme? Det var faktisk ikke mange gitt. Bare tre stykker, to i stuen og ett på kjøkkenet.

Dette nydelige hjertet har jeg fått av min gode venninne Linda, i julegave. Hvordan visste du at jeg likte sånt???

Det blir nok flere hjerter etterhvert. Skal bare produsere litt først. Sender forresten utfordringen videre til Smykkas og Randi.

Ha en fin dag!

Boblebukse, strikkejakke og en utfordring

Favorittantrekket mitt for tiden (i kulden, vel og merke...) er boblebukse, boblejakke og Bula lue. Ikke mye ladylike akkurat, og jeg ser vel mer ut som en "Wannabe-fjortis" enn en moden dame som nærmer seg førti...

I et forsøk på å bli mer ladylike tok jeg en tur på Lagunen. Jeg er ikke spesielt dristig av meg innenfor klesveien, er egentlig ganske konservativ - altså bortsett fra boblebukse, Nike boblejakke, Bula lue - og knallfarget Kari Traa ullundertøy... Så denne jakken, som dessuten var på SALG, var helt perfekt for meg:

Bortsett fra de 3/4 lange ermene. Kan ikke fordra sånne ermer som hverken er fugl eller fisk. Har en venninne som prøvde å overbevise meg om at slike ermer er veldig feminint, men det får ikke hjelpe. Prøvde en liten tilvenningsperiode, uten hell. Ble bare gående og slite i ermene for desperat å prøve å gjøre de litt lengre... Til slutt var det bare å ta fram heklenålen og hekle en kant nederst på jakken, og endelig går jakken ned på armene. Herlig!

Den lille grå blonden venter fremdeles på å bli sydd fast, men når det er gjort så blir den vel femin nok, selv med lange ermer?

Helt til slutt har jeg fått en utfordring fra Cathrines kreative hjørne (kjempefin blogg - absolutt verdt et besøk!) om å finne et sitat, og sende utfordringen videre. Jeg er ikke noe kløpper på sitater, men har ett som jeg synes er veldig fint:

Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid....

Jeg sender utfordringen videre til Blogglandias festligste dame, Pia, som har den ustyrtlig morsomme bloggen Pias Verden.

Det ferdige arbeidet

For et par dager siden viste jeg skissen til dette bildet, og det påbegynte arbeidet. Sånn ble det ferdige resultatet:

Bildet måler ca. 40x50cm, og er laget til en fargerik dame:-)

En god lørdagskveld ønskes dere alle!