Når fasaden teller

Inspirert av fine innpakningsinnlegg hos Lidyll, har jeg gravd litt i billedarkivet jeg og, og funnet ut at vi tilfeldigvis lå litt på samme innpakningslist i fjor.

Å bruke mye tid og energi på å pakke inn gaver kan synes noe unødvendig. Jeg ser det. Og det er slett ikke sånn at alle julegaver som går ut fra huset her er i staselig innpakning. Langt i fra. (Ja, av og til er man heldig om man får gaven innpakket i det hele tatt...) Men innimellom er det gøy med det lille ekstra.

Fjoråret hadde høy bambi-, dymo og pastellfaktor.

Meningen er jo at man kan bruke pakkepynten om igjen, sånn at det ikke blir bare søppel av all innpakningen.

Selv er jeg jo som en gammel bestemor som sparer på fint papir og bånd som jeg har fått gaver i, og stryker sirlig gavepapiret glatt igjen:-) Gjenbruk er en fin ting.

Hva årets innpakning kommer til å bestå av gjenstår å se. Det bør vel være noe i gull...

Foreløpig har jeg overlatt pakkingen til Ark. Kjekt med litt pakkehjelp innimellom:-)

For enhver smak

Jeg prøver liksom å lage noe for enhver smak til julemarkedet. Jeg har laget litt for de kule og trendy. Ikke for å fornærme noen, men jeg tror kanskje ikke akkurat at de er overrepresentert på julemarkedet, så jeg har ikke laget så fryktelig mye innen den kategorien. Til de som liker retro er det litt mer å finne.  Og enda mer til de barnlige av oss. 

Kategorien vi-som-liker-tradisjonell-rød-og-hvit-julepynt var imidlertid en smule slunken.

Det måtte bøtes på. Så da var det bare å dukke ned i kassen med røde og hvite stoffer og sy opp litt. Disse minijulestrømpene er litt putlete, men så er det jo noen av oss som er i overkant svak for miniatyrsaker, så da måtte jeg bare lage noen...

Hvite hjerter med enkel dekor.

Søte blomsterknapper fra Rice, som plutselig åpenbarte seg nederst i en skuff - til stor begeistring. Enkelte av oss er lett å glede.

Rødt sløyfebånd med hvite prikker er også passe julete, og perfekt for oss prikkeelskere. Rødt sløyfebånd dukket også tilfeldigvis opp fra forrige juls glemsel. 

Så da har de tradisjonelle fått litt de og. Og mer skal det nok bli:-)

Enkel og fin julepynt

Gamle heklebrikker kan bli til fine snøkrystaller eller stjerner.

Her har jeg brukt en litt større hekleduk med stjernemønster. Jeg har strøket vlieselin på baksiden og klippet ut to stjerner som jeg har sydd sammen med tett sikksakk.

Vil du pynte stjernen litt kan du sy på noen perler. Koselig julepynt:-)

Starstruck

Her er vi fremdeles litt "starstruck", og nye stjerner ser stadig dagens lys.

Jeg håper jo at jeg ikke er alene om å ha stjernedilla, ellers kan det fort bli veldig mye stjernepynt rundt omkring her i heimen. Ja, ja, jeg skal nok alltids finne plass til de hvis ingen andre vil ha de. Jeg kan jo alltids lage min egen Melkevei:-)

Ha en fin dag!

----------------------------------------

Some of us are a little bit "starstruck" at the moment. 

I just love to decorate with these textile stars I´m making.

                           

Søtt

Da jeg var liten pleide min bestemor å lage noe gelegodter til jul som hun kalte for flesk. Disse gelegodtene, eller fleskebitene om du vil, smakte helt himmelsk, og jeg har i mange år tenkt på at jeg skulle prøve å finne en oppskrift på disse herlighetene.

Nå fant jeg ut at det var på høy tid og prøve, og etter en kjapp googling fant jeg det som så ut som den perfekte oppskriften, og jammen het det ikke flesk der og. Jeg kjente jeg ble helt overmannet av nostalgi, og jeg så for meg at jeg skulle lage i både bøtter og spann, og investerte dermed i diverse glasskrukker på Åhlens.  For dette måtte jo bli supre vertinnegaver og julegaver. Og så så koselig det kom til å bli å selge deilig juleflesk på julemarkedet.

Ungene og jeg satte i gang med mengder med gelatin, sukker og vann, pluss litt deilig jordbær/kiwiessens og farge.

Vi fant fram det vi hadde av skåler, og laget både rødt og grønt flesk. Både liten og stor var så spente på å smake at vi sjekket kjøleskapet hvert femte minutt for å se om geleen var stiv nok. Og endelig kunne vi ta den ut og skjære den i biter og rulle den i sukker.

Jeg kjente jeg nesten slevet da jeg holdt på, og jeg var den første til å prøvesmake. Og jeg smakte og jeg smakte, bare for å være helt sikker liksom... 

Konklusjonen ble:

Har jeg virkelig syntes at dette var en himmelsk munnfull??

Har nostalgien split meg et puss i alle disse årene?

Til og med for en søtmons som meg ble dette i søteste laget. Ja, til og med ungene rynket på nesen.

Så der gikk alle mine visjoner om koselige og smakfulle gaver i vasken, bokstavlig talt. Eller det vil si, jeg har spart en liten krukke til eldstemann og til nordlendingen. I håp om at noen vil få en himmelsk åpenbaring....

Kos

NIBs utfordring for november er kos. Nå når det blir stadig mørkere og kaldere ute, så er det kjekt med litt innendørs kos. For min del innebærer det gjerne kreative sysler, varm kakao med krem og fyr i peisen:-)

Det å skape noe er en glede i seg selv, og enda hyggeligere er det å gi bort noe hjemmelaget. 

Nå flyter det forsåvidt ofte av stoff, bånd, tråd, fjær, glitter, perler og sånt hjemme hos oss, men i november og desember flyter det litt ekstra. Og jammen glitrer vi litt ekstra også. Glitter setter seg fast på de merkeligste steder, og de lo godt på helsestasjonen den gangen jeg kom ned med minstemann for helsekontroll og han glitret fra topp til tå. Helsesøster lurte på om vi hadde pyntet han for anledningen:-)

Ha en fin kveld!

Nå har vi vaska gulvet...

Jeg har lenge prøvd å finne gnisten til å gjøre klar lillehytten i hagen for julemarked. Sist gang jeg var der inne var på sensommeren en gang, og ungene har vært innom og lekt mer enn en gang siden det. Jeg hadde likevel et ørlite håp om at veslesnuppas  to år i Montessoribarnehage med beinhard rydde - og ordensstrategi hadde lønt seg. Den gang ei. Noen hadde tydeligvis hatt fest og kost seg...Det så ut som om disse noen hadde tatt samtlige lekekasser og kurver og tømt utover, i tillegg til å la en popcornmaskin gå på full speed uten lokk *sukk*. 

En liten stund senere...

Dermed var det bare å brette opp ermene og gå i gang.

Kom arbeidslyst, her skal du motstand finne...

Verdens søteste heklesau, sauen Solveig, vunnet hos superflinke Maluba. Ingen tvil om at sauer er ålreite dyr. Tusen, tusen takk, May-lill!

Solveig overvåker julerengjøringen høyt oppe fra VIP plass. 

På litt sånn lett uklare bilder ser det slett ikke så verst ut. Ingen som ser at sengeteppet burde vært skiftet og vinduene vasket.

Til helga kanskje??