O, jul med dine matgleder

Nok et koselig julebesøk er over og nok et kaloririkt måltid er fortært, pluss litt til. Jeg leste at man måtte gå i minst tre og en halv time for å forbrenne en ribbemiddag. Så kan man jo plusse på desserten, all sjokoladen, marsipanen, brusen... Med andre ord så måtte jeg ha gått fra morgen til kveld som en liten Duracellkanin for å forbrenne alt jeg klarer å trykke i meg i løpet av en dag. De fysiske utskeielsene de siste dagene har stort sett dreid seg om gåtur til Nesttun og hjem igjen, en distanse som knapt nok rekker til å gå av seg sausen til riskremen, så hold-in strømpebukser er en suveren oppfinnelse.

Til tross for det måtte vi bare prøve ut Manuelas cakepops. Kakerester har vi liksom nok av nå i julen, og restene av brownien ble gladelig ofret, og jeg gledet meg til en hyggelig stund sammen med ungene hvor vi skulle trille perfekte cakepopskuler som vi dyppet i smeltet sjokolade og lekkert dekorerte med kakepynt, hvorpå ungene etterpå skulle klappe begeistret i hendene over smaken av disse små lekkerbitene. For å gjøre en lang historie kort, så kan jeg bare konkludere med at

A: Ting er sjeldent så enkelt som det ser ut

B: Toro browniekake smakte ikke noe godt som cakepop

C: les for all del gjennom hele oppskriften før du begynner

Akkurat nå føler jeg alle forhåpninger om å bli en habil cupcakebaker har falt i grus. For når man ikke fikser noe så enkelt som cakepops, så kan jeg jo bare drømme om å trylle fram rosedekorerte cupkaces a la Manuela. 

Nyttårsforsett:

Lære meg å lage deilige vaniljecupcakes med delicious white chocolate frosting, eller eventuelt  fikse å lage cakepops - eller egentlig noe som helst fra kokeboken til Manuela. Og lese hele oppskriften før jeg begynner.

Jeg har nemlig et ørlite kakepyntingkompleks, uten at det egentlig stikker så veldig dypt. Det er tross alt bedre med kaker som ser litt snodige ut, men som smaker godt, enn omvendt:-) 

Ha en fin dag!