Takking, bukking - og navning

Først så må jeg bare få takke for overveldende respons på gårsdagens innlegg! Dere har vært til stor hjelp for en som lider av sterkt fremskredet beslutningsvegring. Selv om smaken er som baken, så kan jeg vel likevel konkludere med at engler, høner/haner og nakenbilder er det som kommer best ut:-) Nå gleder jeg meg veldig til å få de kjørt gjennom trykkpressen, samtidig som jeg takker og bukker igjen for god hjelp og hyggelige kommentarer!

Og siden jeg liksom ikke helt klarte å finne en elegant og glidende overgang til dagens innlegg, så går vi rett på:

Helt siden jeg fikk min første lue med navnet mitt på som 9-åring, så har jeg hatt en voldsom fascinasjon for ting og tang med navn på. Ok, begeistringen har kanskje bleknet litt med årene, men den holder da ennå stand. Så jeg syntes det var stor stas da ungene fikk henholdsvis babyteppe og service med navnet sitt på i dåpsgave. For ikke å snakke om da de fikk håndklær og toalettvesker med navn til jul. Stor stas for mor.

Det er kanskje derfor jeg ønsker meg så veldig en symaskin som kan sy flotte monogrammer, sånn at jeg kan gå fullstendig berserk og navne alt mulig, med de lekreste bokstaver. Ja, bare tenk å merke alle klærne til ungene med vakkert sydd løkkeskrift istedet for trøtte navnelapper fra Askeladden. Og nordlendingen kunne fått sirlig maskinbrodert monogram på Nordsjø kjeledressen sin. Det hadde vært noe å spankulere rundt på plattformen og imponert gutta med:-)

Ikke rart jeg lot meg rive med da jeg fant ut at jeg kunne bestille navnetrykk til ungene (etter tips fra foreldremanualen) fra Vibeke Høie.

Disse søte, små trykkene dumpet ned i postkassen igår. Hvert trykk er unikt, og selv om de ligner så er det ingen som er make. Hadde tenkt de skulle henge på barnerommet, men slett ikke umulig at de får plass på stueveggen. Egentlig burde jeg vel bestilt et til meg selv og - et skikkelig stort ett:-)