Litt manisk

Få ting er vel mer inspirerende for meg enn å få nye stoffer i hus. Da jeg fikk pakket opp det rosa unikkostoffet fra Marimekko, kunne jeg nesten ikke vente med å finne fram symaskinen igjen.

Det var nesten så jeg ble litt manisk og fikk lyst til å sy alt mulig; vimpler, ugler, puter, skjørt, kjole, lappeteppe, duk, hjerter, enda flere tøyposer, telt... Ok, det siste der var kanskje en overdrivelse, men jeg har ihvertfall MYE jeg kunne tenke meg å lage av månedens favorittstoff. Og jeg som syntes 2 meter virket rikelig da jeg tilfeldigvis dumpet over stoffet i en blomsterbutikk i Harstad. Skulle visst kjøpt dobbelt så mye:-) Du svigermor; du kunne nu vel ikkje værre så gjæv å bærre renne ein snartur ner på blomsterbutikken (på hjørnet ved torget) og kjøp eit par meter tel????

For å spare litt på det edle stoffet, så begynte jeg forsiktig med å lage litt småtteri. Jeg blir alltid i godt humør av å lage vimpler, og laget en vimpelrekke til et jenterom.

Til Ingrid Sofie ble det to ugler som hun kan pynte med på rommet sitt.

Og da har jeg vel fremdeles 1, 75 m igjen av stoffet, så det er vel håp om nye sofaputer og. Egentlig så kunne jeg tenkt meg ny sofa, men det blir ikke aktuelt nå med minstemann i verste grisealder. Ikke det at de øvrige medlemmene av husstanden er så mye bedre... Enn så lenge så får jeg friske opp sofaen med litt fargerike puter, og fortsette å drømme om en lys og lekker sofa (med vaskbare trekk) til de søte små har nådd sånn omtrent konfirmasjonsalder:-)

God helg!