søndag 2. mai 2010

Hva skal barnet hete?

Det er vel få diskusjoner som handler så mye om ære og prestisje som navnevalg til de søte små. Etter en aldri så liten diskusjon om temaet i går, i lystig lag, så kom tanken snikende i dag; har jeg gitt meg for lett?
Burde jeg stått på krava, og brukt hardtslående argumenter som at det tross alt er JEG som har født disse barna med smerte, for å få viljen min? Sånt preller egentlig litt av på nordlendingen. Under sist fødsel satt han fordypet med Iphone, og fikk beskjed av jordmoren om at hvis han hadde tenkt å være med på fødselen så måtte han komme . Nordlendingen rakk akkurat å komme bort til sengen - og så var det over. Og gangen før der igjen var nordlendingen mest opptatt av de tekniske duppedittene jeg var koblet til, og surret seg fast i alle ledningene da babyen kom. Så jeg tror overhodet ikke at han oppfatter fødsel som noen strabasiøs greie. Heler litt oppskrytt....


Sara sitt navn hadde vi klart på forhånd. Det var litt verre med guttenavnet. Jeg tror vi kom på David da vi så på tv en kveld og navnet kom opp på rulleteksten. Vi syntes det var et fint navn, og så kjente vi faktisk ingen som het det. Helt til noen minnet oss om en viss en i lusekofte. Han hadde vi glemt gitt, men Tosca ser nå så søt og uskyldig ut i lusekoften sin, så det la egentlig ikke noen demper på navnevalget.

Fornavn er en ting, etternavn noe helt annet. Det er liksom her prestisjen kommer inn. Ihvertfall når foreldrene ikke har samme etternavn. Og enda verre - etternavnene er så like at det faktisk ikke går an å ha dobbelt etternavn. Man kan faktisk ikke la barnet hete Johansen Hansen. Nå klinger doble -sen etternavn heller dårlig uansett, men det kan gå. Man kan hete Larsen Hansen, eller Pettersen Johansen. Johansen Hansen eller Hansen Johansen blir bare latterlig.


Drakampen var i gang. Jeg prøvde meg med at JEG hadde det SJELDNESTE etternavnet. Ikke et spesielt hardtslående argument ettersom etternavnstoppen består av Hansen, Olsen, Johansen og Larsen - i nevnte rekkefølge. Føyelig som jeg er, så ga jeg meg til slutt. Mot et aldri så lite mellomnavn. Min datter skulle hete Sara Barbrodatter. Nordlendingen gikk med på det, og jeg var strålende fornøyd. Min far skjønte ikke helt greien, og trodde det var trykkfeil da bildet av nyfødte Sara Barbrodatter kom i avisen...

Det var først da Sara begynte i barnehage jeg fant ut at navnekombinasjonen kanskje ikke var helt heldig likevel. Jeg satt og merket klær da jeg så det - Sara BH..*fnis*.. Pyttsan, jeg het Rabarbra de 16 første årene av mitt liv, (noe som har medført at til og med den dag i dag har jeg et anstrengt forhold til rabarbra...)


Trøsten er at i dag er det vanlig med uvanlige navn, og man må ikke lengre lide seg gjennom oppveksten med diverse morsomme kallenavn fordi man har et litt spesielt navn. Skulle du forresten ha lyst til å sjekke om du har valgt riktig navn til ditt barn, så kan du klikke deg inn til festlige Pia og sjekke ut navnegeneratoren. Veldig underholdende...

20 kommentarer:

  1. He , he ja der har du litt av en " maktkamp";-)
    Du har jo nydelige navn på dine barn,
    - og ingen grunn til mobbing der.
    Barn kan jo være slemme mot hverandre - jeg husker jo reglene vi lagde ..!
    Navn ER vanskelig - vi hadde navn klart på forhånd , og det har fungert greit...
    Hos oss var Mr Handyman litt "føyelig" og lot Mille ha hans etternavn som mellomnavn og mitt sist...
    - det har jo vært spøkefullt tatt opp i ettertid, men nå er det jo "for sent" *fnis*:-D
    Ha en fin , fin søndag Barbro - og navnet ditt er kjempefint!
    Klem,Hege(mitt er jo nærmest for fellesnavn å regne - det er jo så få som heter det ..!)

    SvarSlett
  2. Navnet skjemmer ingen heter det jo. Og iallefall ikke disse bedårende småtrolla. De ser så glade og fine ut.
    Klem

    SvarSlett
  3. He,he... Morsomt innlegg.. Fine navn på barna :) Helt enig; etternavnene deres var for like til å kombineres. ;) Barbrodatter var da pent, litt mere sjeldent :) Fine bilder av to sjarmtroll :) Ha en flott søndag! Klem

    SvarSlett
  4. He he, morsomt skrevet! Det blir jo en del sånne artige initial-ord på merkede klær rundt om på skoler og i barnehager...
    Ungene dine har flotte navn, og jeg synes det er fantastisk flott at dattera di heter Barbrodatter!
    Ha en flott søndag!

    SvarSlett
  5. Herlig innlegg. Du kan dette med humor du også :D

    SvarSlett
  6. He-he,- jeg var så gammeldags, at jeg tok navnet til Gubben for 27 år siden. Jeg var født Johansen, tok pikenavnet til moren min da jeg var 19, fordi det ble så mye misforståelser med et så alminnelig navn: fikk feil bank-konto av banken , og feil blodtype i blodbanken, he-he. Min skjønne svigerdatter vill bare ha navnet til min sønn. Og vårt navn er blant JohansenOlsenHansenLarsenGundersenKarlsenJensenSvendsen,- enda Svigerdatteren vår hadde et veldig sjeldent navn, he-he. Vårt skjønne barnebarn var den eneste av 4 dåpsbarn som ikke hadde dobbelt etternavn, da hun ble døpt for en uke siden! Men Barbrodatter var jo fint, håper at sønnen hetter Barbrosønn!!!!! Klemz

    SvarSlett
  7. Så koelig et etternavn,og håper som damen over at også David har liknende?? Vi har vært ganske enige faktisk, og har alle fem samme etternavn og bare ett...

    SvarSlett
  8. Så nydelige barn du har!
    Fornøyelig å lese, tror din nordlening,
    og min nordlening er litt like.
    Ha ei flott uke!
    Klem : )

    SvarSlett
  9. Jeg merker meg stadig at dåpsbarn alle har dobbelt etternavn og jeg lurer på hvordan det blir i framtida når Ole Christian Månegård Øverby skal formere seg med Lotta Emilie Charlotta Hengemyr Strålestad - eller noe. Der blir det kamp i heimen!

    SvarSlett
  10. Nei dette var ikke enkle saker, men jeg synes nå du har et knallsterkt argument siden du har født de, bært de i magen i 9 mnd, og drevet ekstremsport på Husfliden for å få klær til de små!
    Vet du Nordlendingen - om du leser dette - jeg tror du er en kjernekar og for å opprettholde imaget lar du a mor få viljen sin...
    Akkurat som jeg tenkte - DU er en kjernekar !!
    Da sier jeg bare gratulerer Barbro, med navnet - og en knakende raus Nordlending til ektemann ;)))
    En strålende uke til dere begge to :)))
    Klem Lokki

    SvarSlett
  11. Jeg blir både svett og lattermild etterhvert som jeg leser meg ned i innlegget ditt her ;)
    Vi har nemlig hatt, og har denne diskusjonen gående akkurat nå. Fra før har jeg ungene Rebecca & Håvard. Rebecca navnet bestemte jeg, og hun har mitt etternavn. Håvard er nr 2, og jeg klarer aldri å venne meg helt til at han faktisk heter det. Jeg ville nemlig at han skulle hete Trym. Når Håvard for sikkerhetsskyld fikk etter navnet Karlsen, da var jeg sur... Håvard Karlsen, spennende gitt... Da han var 2 år smalt vi inn mitt etternavn som mellomnavn. Nå går jeg med nr 3 i magen. Det er en liten gutt som allerede har fått navnet Noah (David var ett av mine andre alternativer btw, bare ikke pappan sitt *snurt*). Så var det etternavn da. Gubben heter Johansen, og ikke ti elleville hester kan få meg til å kalle han det, jeg er nemlig klok av å ha ergret meg over Karlsen i over 10 år nå*fnis* Mitt etternavn er Strømøy, noe som er langt mere sjeldent, og som faktisk gir ungene en identitet. Sier man fornavnet samt mitt etternavn, ja da vet man hvem det dreier seg om. Men da kommer min kjære make med det samme alternativet som deg, nesten da... Han kan jo hete Noah Bårdsønn sier han. Selvsakt kan han det, men han kan vel også hete Noah Siwsønn, eller??? Navn er vanskelig altså *lol*
    Men jeg digger din vei ut av dillemmaet *knegg*

    SvarSlett
  12. De har flotte navn alle sammen, men jeg hadde vel trodd at minsten skulle få navnet David Barbrosønn Hansen.

    Klem

    SvarSlett
  13. Ja denne diskusjonen har nok gått i de tusen hjem;) Mine barn fikk to etternavn, og valgte å beholde sitt ved giftermål....men hva skal så barna hete??? Det har ikke blitt lettere med årene dette;)
    Barbrodatter var flott!!
    Ha en fin kveld og klem fra meg;)

    SvarSlett
  14. Hyler av latter over Ibizasuveniren :-) :-) :-)
    Mellom Maileggene :-)
    Navn..? Jeg vant, han mukket ikke engang, han godtok mine navnevalg uten å lee på et øyelokk.
    Da jeg insisterte på mitt eget etternavn og absolutt ikke hans da vi giftet oss sa han heller ikke det imot...
    Når jeg tenker meg om så begynner jeg å skjelve litt i buksene her, for hva kan han slå til med nå.....
    Han kan jo trumfe gjennom nesten hva som helst ved å henvise til mine ganske stor valg i livet...
    Han kan jo plutselig få det for seg å skulle velge farger og innrede våre (snart) nye 30 kvm over to etasjer med det han liker best...
    ....
    Ble litt stum her nå...
    Skynder meg åp ønske deg en riktig god søndag før jeg løper inn å smisker litt for å holde ham i humør :-):-) ;-)

    SvarSlett
  15. For en artig historie du kommer med her. Men det er sikkert mange rundt om i Norges land som har hatt akkurat denne diskusjonen vedr. etternavn.

    SvarSlett
  16. Heisann gode Barbro! Takkk for en goood latter - herrlig innlegg. Det er sent og jeg har akkuratt skrevet ferdig foreldremøtereferat for 3. trinn for min lille Sara Marguerite!!! Tror du hun er særlig fornøyd med sitt mellomnavn da hun, som jeg i sin tid (Solveig Marguerite)... hørte at nennes franske mellomnavn ble uttalt som Margarin!!! vel, navn er navn og navnet skjemmer ingen. Jeg liker oppkalling jeg da og siden jeg fikk en liten jente, og hun liksom er litt meg, og min mor er fransk, så måtte hun bare hete Marguerite også. Vel, nok om det!!!
    SÅ mange fine innlegg du har hatt den siste uken. Tiden flyr og jeg kalrer ikke å henge med overalt. Men, koser meg med dine innlegg uasnett.
    Nattinatt - klem :)

    SvarSlett
  17. Nei, navnevalg er ikke alltid noen enkel sak. Minsten fikk navnet sitt, av meg; før vi i hele tatt visste om det var en gutt. Så der fikk jeg jo viljen min. Synes det da var rett og rimelig at mannen min skulle ha mest å si når vesla var på vei. Men han klarte ikke å bestemme seg for navn før etter hun var fødd, men da bestemmte han seg for et navn vi ikke hadd tenkt på før noen av oss.

    Men nå synes vi at de har akkurat de rette navnene.

    Ønsker deg en flott kommende uke, klem.

    SvarSlett
  18. Hi, hi, ja det med navn er jammen ikke lett. Selv er jeg halvt dansk/ norsk, og gift med en engelskmann - så vår barn skulle ha navn som var rimelig internasjonale! Syns det er greit at alle besteforeldrene kan uttale navnene til barnebarna!

    Nydelige barn og fine navn forresten:)

    SvarSlett
  19. Ja, navn er neimen ikke lett. Saerlig ikke i en multinasjonal familie som var hvor vi ville tekkes begge sider av familien. Sonnen var fikk et navn som gar i begge kulturer selv om det ikke er norsk. Han fikk mitt etternavn som mellomnavn for far var hard pa at han ville gutten skulle ha hans etternavn. Selv har jeg tatt min manns etternavn, plus mitt pikenavn som andre mellomnavn (har dermed 4 navn, totalt 23 bokstaver...). Det tar litt tid a signere, for a si det slik ;-) Gud vet hva sonnen var gjor den dagen han gifter seg og far barn... Vel, vel, det er neste generasjons kabal... Vi kan ikke lose alt for alle generasjoner ;-)

    Likte veldig godt din datters mellomnavn! Herlig!

    SvarSlett