Et lite mirakel

Etter å ha vært innom Husfliden og kjøpt stoff til bunader til småenglene, ventet jeg egentlig på at et mirakel skulle inntreffe. Jeg ventet og ventet.... Og miraklenes tid var slett ikke forbi! Min mor hadde ryddet i skapene sine, og der dukket det opp både vest, stakk OG forkle akkurat passe til Sara! Dermed var bunaden til snuppemor komplett.

For bringeduk og belte, nydelig brodert av min bestemor for mange herrens år siden, det hadde jeg liggende i et av mine skap. Ny skjorte hadde jeg kjøpt inn, og bunadssko hadde jeg funnet på Fretex. Bunadsskoene har forresten vært brukt som INNESKO i barnehagen siste uken. Lille snuppemor syntes nemlig de var sååå fine. Og bunadssko må jo gås inn...

Fra skapet til min mor dukket det også opp en bunadsbukse passende til David. Dermed manglet bare han en liten vest for å ha komplett bunadsantrekk. Og jeg håpet i det lengste at en vest på mirakuløst vis skulle titte fram fra en svunnen glemsel. 

Klokken ni i går var det bare til å innse at undrenes tid nok var over for denne gang. Så da var det bare å hoste opp posen fra Husfliden med de eksklusive stoffene, og hive seg rundt og sy en vest i en fei.

For å si det sånn; det ble ingen lommeklaffer, ingen hemper og intet broderi. Garantert stryk fra bunadspolitiet! Men jeg fant ihvertfall ut hvordan man syr knapphull på symaskinen min. Og det var vel kanskje på tide etter 8 år?

Nå kan jeg ta alt det ubrukte stoffet med på ferie nordover og få sydd bunad til neste år under kyndige hender. Faktisk så har jeg planer om å la svigermor i nord få lov til å ta over HELE bunadsprosjektet:-)

Lykke til med forberedelsene til morgendagen!