Jeg har lenge hatt lyst på et par nattbord til soverommet, både for å ha som pynt og for å få vekk alle Biltema- og Clas Ohlsonkataloger som det flyter over av med her i huset (nordlendingen har visst satt som mål at vi skal ha minst en av hver katalog i hvert eneste rom i huset...). Ok, jeg er vel ikke noe bedre jeg heller - det ligger vel et og annet interiørblad og slenger rundt omkring også, men det snakker vi ikke så høyt om...

Ønsket var to gamle nattbord med skuffe og skapdør, og det siste året har jeg med jevne mellomrom vært innom Finn.no for å sjekke, men aldri funnet noe. Derfor vurderte jeg å gå for det nest beste - å få tak i to furunattbord som jeg skulle male, skifte knotter og sette hjul på. For furunattbord burde ikke være så vanskelig å finne.

Men den som venter på noe godt, venter sannelig ikke forgjeves, og for et par dager siden dukket jammen meg de perfekte nattbordene opp på Finn. Juhuu! Eneste lille skjær i sjøen var å overtale nordlendingen, og det var sannelig ikke lett. Fru skrotnisse slår til igjen var ikke særlig populært, gitt. Jeg måtte faktisk felle en tåre for å få det til og... Enden på visa var at vi måtte gjøre en deal - på nordlendingens premisser selvsagt. Jeg må "betale" gjennom arbeidstimer i form av å male, til en timelønn en polakk ikke hadde godtatt en gang, for den er på 50 kroner, hvilket i praksis betyr at jeg må jobbe 30 timer for å få gjort opp for nattbordene. Men i virkeligheten så betyr det jo egentlig ingenting, siden det stort sett bare er jeg som maler her i huset likevel. En god deal med andre ord:-)

Grådig fine nattbord synes jeg. Absolutt verdt noen maleøkter:-)

De fine marmortoppene er dessuten laget i Bergen, og det er jo litt kult.

Og så var det jo litt morsomt at nordlendingen hev seg rett i polering av marmortopper da han kom hjem. Han liker jo tross alt ikke gamle møbler. Da han i tillegg ymtet frampå at nattbordene faktisk var ganske flotte da de var kommet på plass, angret jeg nesten litt på at jeg ikke kjøpte både den gamle kommoden og puffen i tillegg...

Men nå må jeg gå ut å male lillehytten, så jeg får betalt ned gjelden min:-)

En liten skrotnisse

I følge nordlendingen er jeg fru skrotnisse in person. Neppe ment som noen hedersbetegnelse, men jeg synes nå det høres litt koselig ut likevel. Fru skrotnisse har den siste uken dratt i hus enda litt mere skrot, sånn som den hvite vasen fra Fretex til 30 kroner. Et kupp spør du meg.

Og ganske fin til å være skrot:-)

Gammel, nymalt stol er jo et skrekkens eksempel på skrot synes nordlendingen...

De hjemmelagde drivvedhyllene mine står ikke akkurat høyt i kurs de heller. Hyller som faktisk er laget av skrot, kan det bli verre?

Ja, det kan det. Hvitmalt, litt shabby kommode gir nordlendingen skikkelig frysninger, og er husets absolutt verste skrot ting.

Og er det ikke definert som skrot, så går det under kategorien dill, sånn som alle de irriterende (*ifølge nordlendingen altså) putene som okkuperer sofaen.

Det er faktisk skrot og dill så langt øyet rekker hvor jeg sitter - og hvilket herlig syn, spør du meg:-)

En fin dag ønskes alle andre skrotnisser der ute!

Just lovely

Dette begynner visst å bli reine putebloggen, men jeg måtte jo vise strikkeputen fiks ferdig og:-) Puten er altså strikket av remser av et sengetøy, og for å gjøre den litt mer spenstig, så har jeg brukt litt av remsene til å forme "love". Syntes det passet bra, siden vi er en sånn utrolig kjærlig og lovely familie... Remsene er sydd på med vanlig sikk sakk.

Baksiden er ikke fullt så lovely, og er laget av en gammel og formløs cardiganjakke som bare hang som skapfyll. Jeg har beholdt kneppingen, sånn at jeg enkelt og greit kan ta av trekket:-)

B&W

Jeg er ikke akkurat noen utpreget Black&White dame. Jeg er jo mer en pastelldame med sans for sukkertøyfarger. Likevel synes jeg det er stilig med elementer av svart i interiøret, som skaper litt dybde og kontraster.

Så i det siste har jeg funnet fram igjen de svarte rammene, som jeg fjernet for en stund siden fordi jeg egentlig ikke var så glad i svart... Men nå er jeg altså glad i svart igjen - ihvertfall bittelitt - og veslesnuppas tegning som jeg har tegnet av og sydd på et linstoff, har omsider kommet på veggen i svart innramming.

Ja, ja, skulle det bli for svart og dystert så har vi alltids en boks med hvit spraylakk stående klar:-)

Ha en fin dag!

Strikk i vei

Strikkeprosjekter er ikke det jeg helst gir meg i kast meg. Av erfaring vet jeg at oddsene for at de blir ferdige er relativt små. Men så er det alle disse fine strikkeputene rundt omkring i blogglandia som har lokket meg ut på glattisen igjen.

Jeg hadde lyst på en litt røff strikkepute. Problemet var bare at jeg manglet garn, og butikkene var stengt. Men nød lærer som sagt nøgen kvinne å spinne, så jeg rev opp et lysegrått sengetøy og surret sammen til et garnnøste. Jeg lot være å rive helt ut i kantene, klippet nytt hakk, og rev videre motsatt vei, sånn at jeg fikk sammenhengende remser.

Så var det bare å finne fram de tykke bambuspinnene og strikke i vei:-) Og med tykke pinner går det raskt framover, så det er håp om at vi kommer i havn med dette strikkeprosjektet.

Sjekk forresten ut den knallstilige puten til Forever Love, strikket av gamle dongeribukser!

                                                         Ha en strålende dag!

Kolibriegg

Hjemmelaget marsipan er noe av det beste som fins, og både til jul og til påske pleier vi å lage en liten ladning. I dag har vi laget kolibriegg - du vet sånne marsipanegg fra Nidar med sjokolade og strøssel. De smaker vidunderlig, særlig den hjemmelagde varianten.

Marsipan er enkelt å lage, det tar bare litt tid å skålde mandler, så her gjelder det å sysselsette hele familien:-)

Oppskriften er som følger:

250 g mandler

250 g melis

 1 eggehvite

Mandlene skåldes og legges til tørk på et kjøkkenhåndkle i minst 5 - 6 timer. Deretter males mandlene og blandes sammen med melis og eggehvite. Elt sammen til du får en glatt og smidig marsipan (jeg bruker kjøkkenmaskinen til det).

Trill ut kuler/ egg som dyppes i smeltet melkesjokolade. Dryss over med kakestrøssel. La sjokoladeeggene stivne på bakepapir i kjøleskapet (setter du de rett på et fat, vil de henge fast...)

Oppbevares kjølig.

Nam, nam!

Å lage marsipan er en koselig aktivitet å samle familien om i påsken, men doble gjerne oppskriften, for dette kommer til å gå unna:-)

Da jeg ryddet nede i kjelleren i uken fant jeg igjen en pose med bunadsstoffer. I fjor dristet jeg meg jo til å sy en bunadsvest til lillemann, etter først å ha dristet meg til en tur innom Husfliden. Vesten ble en veldig forenklet utgave av oppskriften fra Husfliden, som jeg egentlig ikke skjønte så mye av... Det var litt som å lese en bok med utrevne sider - det var liksom noe som manglet - ihvertfall for oss som må ha det inn med teskje...

Som den amatøren jeg er, så la jeg jo heller ikke til litt ekstra sømmonn, verken på skuldrene eller i sidene. Dermed var vesten for liten i år... Men siden jeg fremdeles har mer igjen av det sinnsykt dyre ullstoffet, så går jeg på med friskt mot igjen, og prøver meg på en ny vest. Denne gang med ekstra sømrom, og muligens hempe bakpå ryggen. På en god dag kan det til og med bli lommeklaffer...

På jentesiden er vi imidlertid litt bedre utrustet siden min bestemor har drevet og sydd bunader til oss fire kusiner. Så til jentebunaden har jeg bringeduk og belte, i tillegg til et par forkler med Hadangersøm. I fjor klarte min mor dessuten å grave fram en vest og et foldeskjørt sånn at det ble bunad på veslesnuppa det året og. Min bestemor har selvfølgelig tatt høyde for at små barn vokser mye og fort, sånn at i år var det bare for meg å sy en søm innenfor den gamle, og sprette opp, og vips så passet vesten i år og:-)

Og hvis jeg klarer å legge av meg sjokoladespisingen og trimmer intensivt hele denne måneden, så er det ikke umulig at min bunad også passer. Jeg krysser fingrene:-)