Grønt er skjønt

Et par dager etter at jeg fant en tv-benk på Finn, så fant jeg jammen meg et vitrineskap og. Det var jo nordlendingen sånn passe fornøyd med og nektet dermed å ta med seg nok penger til å betale skapet. Han skulle nemlig prute... Nordlendingen er nemlig nordnorsk mester i pruting. Jeg derimot er Bergens dårligste til å prute, og rødmer bare jeg hører ordet. Så når nordlendingen skal på pruteoppdrag, så får han sannelig dra alene. Det fins nemlig noe så sjeldent som beskjedne bergensere også...

For jeg rødmet jo forsåvidt bare ved tanken på at han skulle prute hemningsløst, og faktisk ikke hadde med seg nok penger. Jeg trodde egentlig at damen som skulle selge skapet kom til å bli så irritert på denne storpruteren at det ikke kom til å bli noe skap på meg i det hele tatt. Ingen forlokkende tanke akkurat.

Men lykken står den kjekke bi, og da nordlendingen var underveis for å se på skapet, så ringte heldigvis skapdamen og sa at skapet dessverre hadde fått seg noen merker på den ene siden, og hun var såå lei seg og sa at vi skulle selvfølgelig få skapet for en billig penge. Jeg, på min side, var såå glad og pustet lettet ut. Det betydde ingen pruting likevel. Og dermed skap.

Ikke lenge etterpå kom nordlendingen hjem - med skapet på hengeren. Og skapet, det hadde han fått gratis... Det viste seg nemlig at det var noen skraper inni skapet også, og skapdamen var på flyttefot, så hun ville bare bli kvitt skapet. Det lønner seg visst å sende en storpruter på tokt:-)

Og siden skapet var gratis, så kunne jeg gå ut å kjøpe maling med god samvittighet. For brunsvart var ikke helt min greie. Til tross for at jeg prøvde å male det hvitt innvendig. Støvet mintgrønn er nok mer min greie.

Derfor tok jeg med meg en stoffbit lik putene jeg sydde her forleden, og jogget ned til malebutikken nede i gaten her og fikk blandet en lignende farge. Så får vi se om den svarer til forventningene. Gjør den det, så er det nok mye som kan bli støvet mintgrønt framover:-)