Forflytningsgal

Jeg liker å flytte litt rundt på ting og tang. Nordlendingen og eldstemann liker ikke ommøblering, og da jeg skulle ha en hylle opp fra stuen og trengte hjelp av eldstemann var det bare såvidt jeg fikk en håndsrekning. Han var relativt gretten og kunne ikke skjønne hvorfor han var belemret med en forflytningsgal mor.

Ikke forflytningsgal, forflytningsglad, kvitret jeg.

Det er ingen andre som driver og ommøblerer sånn, det e´kje normalt! sa eldstesønnen.

Normalt for din mor i hvert fall, smilte jeg. Kom så bærer vi hyllen opp.

Og hyllen ble selvfølgelig båret opp. Det er deilig å ha vetorett:-) 

Man får aldri nok oppbevaringsplass på et barnerom, så en hylle til var kjærkomment - i allefall for mor. Hyllen kjøpte jeg en gang på 90-tallet. Den gangen furumøbler var skikkelig kult. Hyllen har fått seg noen oppgraderinger underveis. At den er malt er jo ganske opplagt. I tillegg har jeg fjernet pyntelisten på toppen og kulebeina for å modernisere den litt. Og så var det faktisk nordlendingen som glimtet til med ideen om å skru på justerbare bein på hyllen. Veldig praktisk når man bor i et ganske så skakt hus, og så får det straks gamle møbler til å se litt kulere ut. Disse er kjøpt på Biltema faktisk.

For å få plass til hyllen, måtte klemme-smykke-tavlen flyttes på. Ommøblering baller fort på seg:-)

Dessuten så var det jo mye mer praktisk å ha den over sengen.

Klemmetavler er utrolig kjekke, dekorative og praktiske - og enkle å lage. Egentlig burde jeg laget en ny og større en. Den begynner å bli ganske full. Sånne småjenter har jo så utrolig mye stæsj!

Skap som i flere år har stått på samme stedet. Kanskje på tide at det flyttes??
(Jeg bare tuller, kjære, hi, hi)

Ha en fin kveld!