Back to normal

Etter at symaskinen streiket her noen dager, og jeg så for meg at jeg måtte være symaskinløs i ukesvis, i tillegg til å måtte punge ut for reparasjon, så var det litt som julaften å få den fikset og smurt av husreparatøren. Nordlendingen er litt som poteten, han kan brukes til det meste:-)

Man får selvfølgelig aldri så lyst til å sy som når symaskinen ikke virker. Da får man til og med lyst til å sy gardiner, og legge opp bukser, eller tråkle ihop et firemannstelt. Nesten litt sånn som når man leser til eksamen, og vindusvasking plutselig fortoner seg som noe veldig lystbetont.

Jeg måtte ihvertfall teste ut at maskinen virkelig virket som den skulle etter at husreperatøren hadde fikset den. Dermed gikk jeg i gang med å sy lappeteppe. Etter å ha sydd sammen remser til et middels stort lappeteppe, så kan jeg vel konkludere med at den går som en klokke. Jippi!

Nå kan det jo selvfølgelig gå år og dag før remsene blir sydd sammen til et teppe, men sånne bagateller skal vi ikke hefte oss med nå.

Så spisebordet som har vært strøkent hele helgen, uten så mye som en knappenål, har nå blitt arbeidsbord igjen og flyter av stoffer. Hvilket er like greit, for her åpenbarte det seg et bord som var rimelig klart for sparkling og maling. 

Men nå skal det sys:-)