Litt farge på tilværelsen

Etter at jeg pakket ned julen, så begynte jeg å lure på om jeg hadde vært minimalist før desember begynte. Det ble jo så utrolig nakent og tomt etter at julen forsvant, selv etter at jeg hadde funnet fram igjen tingene som sto der før jul. Ikke det at jeg har vært noe Cowboy - Laila noen gang, men jeg har alltid likt å pynte og stæsje litt. Sammenlignet med min mor, så framstår jeg nok som ganske minimalistisk. Sammenlignet med meg, så framstår min mor som Cowboy - Laila. Ja, du vet når du må gå slalåm gjennom stuen for å komme til altanen (eller hvor som helst egentlig), og du ikke aner hvilken farge det er på veggene, for de er dekket med bilder og speil fra gulv til tak, og støvtørking tar en uke for det er så mange madonnaer og porselensdamer og smånips som må flyttes på. I tillegg til litt kunstige blomster og store lysmansjetter. Alt plassert på små heklebrikker. Det eneste som mangler er en utstoppet rev.

Til tross for at det kanskje er litt i overkant mye for meg, så ble det kanskje litt vel nakent med de hvitmalte kvistene mine uten julepynt. Siden jeg er i hjertemodus om dagen, så satte jeg i gang med å sy små hjerter til å henge på greinene for å sette farge på tilværelsen. Og her har jeg virkelig gått inn for å være en skikkelig rosa bloggedame.

Jeg har blant annet laget hjerter av gamle duker. I min iver har jeg til og med ofret Greengate brødbrikken.

En liten rest av en brodert duk ble et søtt lite hjerte. Snoren er fingerheklet av veslesnuppa, så her snakker vi teamwork.

Mens jeg var så godt i gang så sydde jeg en matchende vimpelrekke og.

Som f. eks. kan brukes til å pynte opp litt i stuen, eller i forbindelse med at noen her i huset har rund dag til sommeren:-) Selv om jeg fremdeles er 38 i profilen her på bloggen. Og det akter jeg å være en stund til...

Tusen takk for alle superhyggelige kommentarer på de siste innleggene!! De varmer:-)