håndklær i redesign

Vi har alle våre særegenheter. Jeg har for eksempel en forkjærlighet for gamle håndklær. Helst litt slitte. Sånne som suger til seg vann. Tykke frotte håndklær som har badet i tøymykner er ikke noe for meg. Jo, eldre og mer slitt, jo, bedre er det.  Men et sted går selvfølgelig grensen. Når de begynner å bli i overkant gjennomsiktige, så får nordlendingen de til pussefiller.

Eller jeg klipper de opp, sånn som dette håndklet arvet fra min farmor, og som jeg ikke helt hadde hjerte til å kvitte meg med, og så lager jeg småhåndklær av det som fortsatt er brukbart. Jeg syr gjerne på litt blonder og en liten applikasjon (det måtte jo selvsagt bli en Marimekkoblomst i dag og), og så er de fine å ha på kjøkkenet for oss med lett håndvaskmani, samtidig som de er dekorative.

To søte små håndklær til kjøkkenet ble det av det ene farmorhåndklet. Det andre håndklet ble heklet øverst, og fikk en flipp med løkke og påsydd knapp, sånn at det kan henge rundt håndtaket på komfyren - lett tilgjengelig. Jeg bor jo med en flokk sultne ulver, så jeg er aldri langt unna komfyren...

Jeg har fått noen lignende håndklær av min svigermor, og til å begynne med skjønte jeg ikke helt greien. Synes egentlig de var litt vel husmoraktige, men nå synes jeg nesten de er helt uunværlige:-) Og det betyr vel gjerne at jeg har blitt en vaskekte husmor?