Stuen før og etter

Det er nok en og annen som synes at det virker som om det er skyhøy rosafaktor her i heimen, og som synes litt synd på nordlendingen som bor i slike feminine omgivelser. Jeg kan berolige med at ikke alt er like ille som det ser ut på bilder:-) Akkurat nå for tiden er det faktisk ikke så mye som en rosa blomst en gang å skue i hele stuen. Nå går det i blått, hvitt og lilla. Det er forresten ikke bare rosa det kan bli for mye av. Det kan bli for mye blått også. Bare se her:

Sånn så nemlig stuen vår ut før vi flyttet inn. Hvis du ser godt etter, så ser du at til og med vinduskarmene er blå.. Ja, til og med skapet i hjørnet er malt blått. Her snakker vi gjennomført...

Sånn ser samme delen av stuen ut nå. Litt lysere og triveligere:-)

Her har vi stuen fra motsatt side. Legg merke til flotte detaljer som gullsjablonger over vinduet. 

Her er stuekroken som den ser ut i dag:

Nordlendingen nekter å la meg male stuebordet, men jeg har en back - up plan, nemlig å hente opp et litt mindre og nettere bord som står stuet vekk i kjelleren, og heller la det få et par strøk maling. Så kan heller kirsebærbordet få sin renessanse som stuebord i kjellerstuen - når den blir ferdig en eller annen gang...

Andre ting som er byttet ut er den gamle vedovnen, etter intens oppfordring fra feieren. Den varmet innmari godt, men forurenset dessverre i overkant mye.

Kan jo ikke si at jeg er spesielt lei meg for at den måtte byttes ut. Litt finere den nye, hvis man ikke er skikkelig retrofrelst da.

Hva annet kan man si enn at forandring fryder:-)

Fra tavlekoffert til kjøkkentavle

Jeg hadde lyst på en tavle til å henge på kjøkkenet, men i alle butikkene jeg var i, hadde de bare sånne bittesmå tavler som det knapt er mulig å skrive noe som helst på.

I garasjen står både finerplate og tavlemaling, så jeg kunne i teorien bare gått ut og saget meg en passende plate, malt og rammet inn. Det er dessverre et stykke fra teori til praksis av og til. I går fant jeg imidlertid den fine tavlekofferten til veslesnuppa, som har inneholdt hele alfabetet i magnetbokstaver en gang i tiden, men nå inneholdt bortimot halve. Dermed bestemte mor at hun hadde mest bruk for tavlekofferten.

Tavlekofferten ble åpnet og limt sammen i bunnen sånn at jeg fikk en dobbel tavle. Deretter ble rammen rundt og håndtaket malt hvite.

Jeg var jo litt spent på om ideen ville fungere like greit i praksis som jeg hadde sett for meg, men det tror jeg faktisk den gjør. Tavlen passet ihvertfall godt inn på veggen både i størrelse og form, så nå gjenstår det å se om vi husker å bruke den og:-)

Nordlendingen synes jeg overdriver litt når "halve" interiøret plutselig blir byttet ut med lyseblått for å feire en treårsdag.

Det ene skapet i stuen har for anledningen fått tilbake den opprinnelige lyseblå og hvite gardinen.

Blå perleblomster hører jo selvfølgelig også med...

Det ble imidlertid ikke muffins - jeg mener cupcakes - med lyseblå smørkrem. Til tross for at det er stilig å se på, så frister det liksom ikke så veldig å spise mat som er lyseblå. Cupcakes med hvit glasur og lyseblå snøkrystallpynt fikk holde. 

Og mens mor bakte kaker og shinet huset i en intens kamp mot klokken før gjestene kom,

tilbrakte nordlendingen formiddagen foran Mac´en og You Tube for å lære seg å lage ballongsverd og hatter. Deilig med menn som vet å prioritere...

Hvis det forresten er noen i Bergensområdet som trenger å låne en ballongkunstner til barnebursdag, så er det bare å ta kontakt:-)

Sånn kan det gå...

Av erfaring så vet jeg at det ikke er lurt å prøve ut nye oppskrifter når man har dårlig tid. Men når oppskriften lokker med "utrolig saftige og smakfulle matmuffins" - ja, da måtte jeg jo bare forsøke. Og det måtte jo ende i en bakefadese. For sikkerhets skyld hadde jeg triplet deigen... 

Jeg ante uråd da jeg så forholdet mellom mel og væske, men siden oppskriften kom fra et velkjent nettsted og hadde fått god karakter, så ristet jeg av meg de bange anelsene og kjørte kjøkkenmaskinen på full speed, så melet sto som en røyksky rundt meg. Nå pleier ikke akkurat kjøkkenet å være sleiket etter jeg har vært på ferde, men i går så det ut som om noen hadde gått berserk med et pulverapparat.

Da deigen omsider var ferdig, skjønte jeg at dette neppe kom til å bli noe som forvandlet seg til saftige og smakfulle muffins. Likevel måtte jeg prøvesteike noen. Det kunne jo hende at de ikke ble så verst etter at de ble fylt med pølse og ost.

Men det ble de. Verst altså. Noe av det verste jeg noensinne har laget. Eller for å sitere veslesnuppa på 6 år, som skulle trøste lillebroren som ble så lei seg da han hverken fikk matmuffins til frokost eller med seg i barnehagen:

Du trenger ikke være lei deg, David, for de var ikke noe gode. Det er de dårligste muffinsene jeg har smakt i hele mitt liv. Jeg kastet min i bosset! Du kan være glad du slapp å smake!

Og vips, sluttet lillebror å gråte. For såå dårlige muffins var ikke han heller interessert i å smake på...

Toppen av kransekaken var forresten at de fine muffinsformene jeg hadde kjøpt, smuldret bort da jeg tok de ut av ovnen. Helt sikkert på grunn av det begredelige innholdet, og kanskje litt på grunn av varmen...

I dag har ihvertfall mor utelukkende gått for idiotsikre oppskrifter... Og hengt opp vimpelrekke, og gjort stuen blå så langt øyet rekker. 

Men nå tror jeg at jeg skal redde snickerskaken, før vi får en ny bakefadese her:-)

Ha en riktig god helg!

Isblå

Veslesnuppa trengte en ny finkjole til helgens festligheter, og mor og datter trålet diverse barneklærbutikker i går ettermiddag uten hell. Ikke det at vi ikke fant fine kjoler, men det var rimelig høy sommerkjolefaktor over dem, og etter at snøen begynte å lave ned igjen i går, var det bare til å konkludere med at stroppekjolesesongen ikke akkurart er her ennå.

Så da vi kom hjem gravde mor fram et par meter med isblå stretch chenille fra skapet, og fant fram et super - easy mønster og klippet og sydde i vei. Med et par hvite hjerter trukket med blondestoffer og pyntet med sølvpaljetter og perler, så ble det en finkjole likevel. Finkjole med stretch i er dessuten supert til små prinsesser som ikke akkurat oppfører seg spesielt lady - like, men liker å klatre og hoppe og herje litt. Stretchkjole hadde forresten vært midt i blinken for mor og når hun går løs på kakebordet:-)

Ha en fin dag!

Og hjertelig velkommen til alle nye følgere!

Det blir en del bursdagbesøk når man har unger. Denne uken skal veslesnuppa i en trippel bursdagsfeiring. Jeg vet at det er en del mødre som har et lite lager av potensielle bursdagsgaver liggende til enhver tid. Noe sånt hadde jeg aldri klart å få til. Desssuten er skapene mine overfylte allerede... Men noen dager i forveien pleier jeg å klare å hoste opp en bursdagsgave - eller tre.  

Jeg ble så inspirert av erteposene som Den gode feen sydde for et par uker siden at jeg måtte sy et par til ungene. Disse gjorde så stor lykke at erteposekasting har vært en daglig aktivitet i heimen siden, og jeg tenkte at de kanskje kunne gjøre lykke som bursdagsgaver også.

Jeg sydde derfor tre erteposer i søte Tildastoffer til hver av bursdagsjentene, i tillegg til en tøypose til å ha de i.

Regner med at et og annet småtteri til finner veien oppi posene. Må vel la veslesnuppa få være med og bestemme litt og.

Her i huset teller vi også ned mot bursdagsfeiring, og mor prøver å manne seg opp til litt kakebaking. Jeg tenkte jeg skulle spre kakebakingen utover uken, sånn at jeg slapp maratonbaking på slutten, men det er vel bare til å innse at jeg jobber nok best under press...

Til enhver anledning

En vimpelesker har selvfølgelig en vimpelrekke til enhver anledning; prinsessebursdag, sjørøverbursdag, Helloween, dåp, 17. mai, sommerfest, jul,

og påske:-) Påskevimpelen er ny av året, og er i tradisjonelle påskefarger. Den måtte jo så klart prøvehenges, og for en gangs skyld har jeg latt være å bruke stiftepistol eller tegnestifter (som lager bittesmå hull som nordlendingen irriterer seg grønn over).

Skjønner ikke at jeg ikke har tenkt på dobbelsidig tape før... 

Ha en fortsatt fin dag!