Jeg hadde hatt så mye å tenke på ellers i forbindelse med julen at pynting av middagsbordet var kommet helt i bakleksen. Egentlig hadde jeg lyst på en stor og vakker juledekorasjon til å ha på bordet, men etter å ha svidd av altfor mye penger på julen allerede, så ble det en lett jogg bort på nærbutikken for å sikre seg de siste, noe halvslappe tulipanene. Så var det lett jogg hjem igjen for å finne fram tre meter lang juleduk som absolutt trengte og strykes.
Mens jeg mannet meg opp til å stryke særdeles krøllete juleduk, så ringte det på døren. Og der sto naboen med verdens nydeligste juledekorasjon - helt perfekt til å ha på middagsbordet. Snakker meg om fantastiske naboer!
Med den flotte dekorasjonen passet det liksom ikke så godt med rød juleduk lenger. Dermed fant jeg heller fram nostalgisk blondeduk. Fullstendig strykefri. Og da gikk jo borddekkingen som en lek med mammas gamle blondeduk, farmors gamle Figgjotallerkener og mormors gamle Finnglass. Ispedd noen kongler og lys i sandkakeformer, så ble det et koselig bord, og det i en fei:-)
![]() |
| Litt spennende når nissen kommer... |
Og jammen dukket ikke den andre naboen vår opp som julenisse. En ekte fjøsnisse. Kjekt med gode naboer:-)
Ha en fortsatt god jul!



























