Tro det eller ei, men her er det duket for bursdagsfeiring igjen. Denne gang er det veslesnuppa sin tur. Egentlig er ikke den store dagen før neste uke, men da er halve klassen dratt på ferie, så derfor blir det feiring i dag.
Etter å ha feiret i ett sånn omtrent siden 17. mai, så er det godt at dette er sistemann ut i rekken. Selv om mor mangler litt når det gjelder humør og entusiasme i forbindelse med nok en feiring, så er det jo ikke til å unngå at man blir smittet av veslesnuppas voldsomme glede over at det endelige er hennes tur til å ha bursdag.
Spesielt når et par barneøyne stråler av glede fordi mamma har laget det veslesnuppa synes er verdens fineste (og skjeveste og rareste, sett fra et voksenperspektiv) slottkake, og samtidig synes bordet er sååå fint pyntet, og du får verdens beste klem. Da er det liksom verdt det:-)



















