Den første snøen kommer litt som julekvelden på kjerringa. Særlig når det fremdeles er oktober og man bor på Vestlandet. I forfjor snødde det 21. oktober, og den snøen lå til langt ut i mars. Akkurat det ønsker vi ingen reprise av. Aldri har jeg måkt så mye snø, og aldri har det vært solgt så mange snøskufler i Bergen by. Ja, så utsolgt ble det at da Jernia i nabokommunen fikk inn et parti på 10 snøskufler, sendte nordlendingen en kamerat dit for å få tak i til de begge. Men der måtte man ha kølappordning og maks- en- snømåke- til - hver ordning for å unngå basketak og det som verre er. Mangel på snømåker kan få adrenalinet til å nå uante høyder...

Men tidlig snøfall har sine fordeler det og. Man tror at man er mye nærmerer jul enn det man egentlig er, vilket gjør at det kan bli fortgang på en del ting. Som adventskalender for eksempel. Plutselig var nesten alle kalendergavene i hus, siden julen med ett føltes påtrengende nær. Juhuu!

Og plutselig var det laget opp en del julepynt også.

Så nå sitter jeg her og drømmer om at jeg klarer å få ut finger´n og får tatt bilder til julekortene og. Men det er skummelt å flyte på en jeg-er-så-godt-i-rute-til-jul-følelse. Det er liksom som å ri på et 1 - 0 overtak i fotball. Før man vet ordet av det er man hentet inn igjen, og vips så er man på etterskudd igjen...

Uansett, det var deilig så lenge det varte:-)