To på en uke

Jeg har alltid hatt litt lappeangst. Prosjekter som krever pinlig nøyaktighet har liksom ikke vært noe for meg. Jeg liker best den kreative biten med å sette sammen farger og stoffer, og så blir resten litt tut og kjør. 

Men etter å ha utfordret lappefobien min, med en gradvis tilnærming, så begynner jeg faktisk å bli kurert.   

Ja, det er beint fram riktig moro nå når jeg begynner å få dreisen på det, og stort sett treffer i sømmene og sånt:-) Og etter det store lappeteppet, så ble et lite babyteppe bare peanuts (kremt, kremt...noen som begynner å bli litt vel eplekjekke her?)

Vakkert stillebensbilde av teppet med uryddige folder - og svart ledning som skimtes i bakgrunnen... Her var det om og gjøre å ta bilde av herligheten før det falt ned - hvilket det gjorde to sekunder etterpå.

Nå kan jeg altså skryte på meg to lappetepper i løpet av en uke, hvor skal dette ende??

Slapp av, det kommer til å ende ganske raskt, men før jeg går inn for landing med dunder og brak, så skal jeg hive meg rundt å få laget et lite teppe til sprinkelsengen. Ja, for alle lappesyende bloggedamer med små barn, og respekt for seg selv, har et sånt lekkert hengende på sengen.

God helg!