Etter å ha bodd to døgn på et hotell i Piteå som var som hentet ut av Åndenes makt, så var vi alle glade og fornøyde da vi satte oss i bilen igjen og kjørte videre. Jeg var gladest av alle, for jeg skulle endelig på svensk loppis og få brukt opp svenskepengene mine.

Nydelig, stort hotell med høy spøkelsesfaktor. Følelsen av at her e det nokka ble ikke mindre da det viste seg at hotellet tidligere hadde vært et sykehus.

Nordlendingen var ikke like begeistret over loppisplanene, men gjorde som han fikk beskjed om da mor ropte med skingrende stemme:

                                Loppis i sikte!! Sving av!


Langt inne i de svenske skoger åpenbarte det seg nemlig endelig et lite loppis, som viste seg å være mer omfattende enn det så ut ved første øyekast. Ja, det var til og med ting som fanget nordlendingens interesse. Vi var de eneste besøkende, i tillegg til et par tusen svenske mygg av typen kingsize. Så handlingen ble unnagjort ganske kjapt.

Jeg kom over disse fine, små heklete gryteklutene, og dermed fikk jeg nok en liten bunke til samlingen min i søte pastellfarger.

Kul, håndbrodert pute til rommet til veslesnuppa fant jeg og til kun 10 svenske kroner. Eller 8, 86 NOK.

Nordlendingen, som for alt i verden ikke liker gammelt skrot, fant denne smørkjerneren her, og syntes den var råkul, og jeg lurte på om han muligens var blitt stukket av noe annet enn bare mygg. Men mannen var visstnok ved sine fulle fem, og han som ellers ikke har plass til så mye som en knappenål ekstra i bilen når vi er på ferietur, klarte altså å trylle fram plass til en hel smørkjerne. Forøvrig gave til svigermor i nord. 

Loppis og steinklatring har vært blant feriens mest populære aktiviteter.

Så da regner jeg med at de to trekassene som svigermor har donert meg ikke er noe problem å få plass til i bilen når vi skal hjemover. 

 

Ikke alle i familien er like begeistret for lange bilturer, og storebror foretrekker å være hjemme og passe hus og heim, og muligens se om han finner seg en rimelig flybillett nordover heller. Vi andre har forlengst satt oss i bilen, og er godt i gang med ferien. Turen til Trondheim gikk som det suste, bokstavlig talt. Ved dalende stemning i baksetet var det bare til å sette på enten Euphoria (minstemanns favorittsang), eller Ring meg ( veslesnuppas favoritt), som vi i framsetet, til tross for god stemning i bilen, etterhvert ble ganske leie av. Mor ble såpass trøtt av Gabrielles gnål om RIIIIING MEEEG, at hun faktisk i desperasjon satt på Rumpa mi med DDE. Og da snakker vi desperasjon altså.

Som vanlig sysselsatte vi ungene med den utrolig artige og fengende leken hvem-klarer-å-si-moskuksokse-10-ganger-på-rad-så-fort-som-mulig, og hvem-klarer-å-få-øye-på-en-moskusokse da vi kjørte over Dovrefjell. Vel vitende om at ingen av delene ville skje.

Eg ser en moskusokse, hvinte veslesnuppa.

Yeah, right. Vi snakker her om et barn som fremdeles påstår hun ser ekorn med fallskjerm kom flygende fra trærne. (Nok en artig billek oppfunnet av nordlendingen).

Men dæven døtte. Det var en moskusokse på venstre side av veien. Og jammen meg var det ikke en til på andre siden av veien. Så nå slipper vi å ta ungene med på safaritur på Dovre for å se etter moskuser når de blir eldre, sånn vi hadde lovet fem minutter i forveien.

Mor på sin side er vel mest interessert i om hun får en dølahest til i samlingen sin når svenskegrensen krysses.

Trenger jo litt selskap den her. Står jo så ene og alene i hyllen.

Sverige her kommer vi!

Hej då!

Sommer, sommer, sommer

Enkel utemiddag ble servert innimellom all klesvaskingen og pakkingen i dag. Når man skal på Norgesturne så må det pakkes mye. Sånn er det bare. Feriemålet er som vanlig nordpå, og bare for å illustrere at det ikke bare nytter å pakke ned sommertøyet, så ta en titt på temperaturoversikten for en liten by i Troms. Onsdag ser spesielt lovende ut med hele 9 grader. Og da er vi faktisk i juli.

10° 14° 13° 11° 9° 10° 13° 12° 12°

Så når nordlendingen så eplekjekt sier:

Æ skjønne ikkje ka du stræsse me. Æ pakke tre trusa, nokke sokka, ei bukse og to t - skjorte. Å så låne æ bærre av han pappa viss æ træng nokka meir.

Det fungerer liksom ikke sånn for resten av familien...  Og så viser jeg han værprognosene fra Yr.no, og konkluderer med at vi tar med boblejakker i år igjen, i tillegg til regntøy - og sommertøy. Så mens andre pakker økonomisk og minst mulig, så tar jeg med så mye som overhodet er mulig å stappe inn i bilen.

Og jeg er vel av de få som har vært ute og kjøpt strømpebukser til ferien. 

I år skal vi forresten kjøre først til Trondheim, og så via Sverige nordover. Bare for å få noen mil ekstra på veien. Stemningsrapport fra de 230 milene i trykkabin følger seinere:-)

Friskt

Jeg traff en annen barnehagemamma på butikken idet hun tok en vaniljekesam ut av kjølen. Foruten en hyggelig prat fikk jeg et fristende og enkelt desserttips med vaniljekesam. Så enkelt at jeg fremdeles husket på det etter at jeg kom hjem fra butikken.

Dagen etter fikk jeg lyst til å prøve det. Og det passet jo bra siden jeg skulle få en venninne på besøk.

Desserten kan selvfølgelig lages i en stor skål, men det ser liksom ekstra stilig ut når man lager det i glass med stett.

Først tar man en håndfull bringebær og legger oppi glasset. Så har man oppi en blanding av vaniljekesam og krem. Deretter har man oppi en ny håndfull bringebær, og så strør man over godt med brunt sukker som røres inn før man spiser desserten. 

Deilig og friskt, og så godt at det ble ingen dessert på min gode venninne...

Omsider i havn

JUHUU! Der var vi jammen i havn med den siste bursdagsfeiringen for i år her i huset, noe som for mor i hvert fall har fortont seg som en maratonfeiring med en nærmest uendelig kjøkkentjeneste. 

Å hive seg i kakebaking atter en gang, var særdeles lite fristende.

Jeg gikk for de enkle kakene denne gangen. Egentlig hadde jeg tenkt å lage kokosboller, men hvorfor ikke forenkle det også og lage en stor kokosbollekake. Eller skumkake om du vil. Dessuten gjelder det å sysselsette ungene og. De synes jo ofte kjøkkentjeneste er gøy. Så veslesnuppa pyntet skumkaken med smeltet sjokolade og kokos.

Og siden jeg synes barnearbeid er en fin ting, så ble veslesnuppa satt til å pynte muffins,

og kjevle ut bolledeig.

Skal si det gikk unna på kakepynten... Utrolig hvor mange sølvkuler det er plass til på en liten muffins.

Akkurat nå føles det som om jeg aldri kommer til å få lyst på kake igjen. Dessverre et forbigående fenomen.

Søte lykter

Jeg så noen flotte lykter dekorert med servietter på bloggen Fargeglede. De ble jeg så inspirert av at jeg måtte lage et par jeg og.

To syltetøyglass er pyntet med servietter fra Kremmerhuset. Serviettene er limt på ved hjelp av decoupagelakk. 

 Lyktene blir ekstra fine blir de hvis du lager et perlehåndtak.

Ha en fin kveld!

Nytt i butikken

Nå har jeg endelig lagt ut litt nytt i Barbros lille butikk. 

Litt småtteri i sommerlige farger. Ta gjerne turen innom:-)

Ha en fin kveld!