Da ble det endelig en mulighet for litt terrassebeising (noe som jeg har gledet meg vilt og hemningsløst til), siden det skulle være opplett i mer enn 12 timer sammenhengende. Men det gjaldt å være effektiv, for det skulle begynne å regne igjen utpå kvelden.
Jeg var på den lokale malebutikken for å få tak i beis, og der var det et heller snevert utvalg av farger, så jeg endte opp med neverhvit, istedet for grå. Gråfarge med grønnskjær var nemlig lite fristende.
Det fine med terrassebeis er jo at den faktisk ikke skal dekke og at ett strøk er nok. Ja, man bør faktisk ikke ha mer enn ett strøk, sa damen på malebutikken, for ellers kan beisen lett flasse av. Tror ikke det skal by på problemer med å gi seg etter ett strøk, tenkte jeg:-)
Jeg var en smule skeptisk til fargen, for hvem i huleste er det som driver og beiser terassegulvene sine hvite liksom?
Men det ble jo ikke akkurat blendahvitt da. Det ble faktisk nesten ikke forskjell på beiset og ubeiset terrasse en gang, så jeg ble en smule overrasket da nordlendigen kom hjem og utbrøt:
Det der blei jo dritfint! Utrulig flott farge!
Hæææ? Vi snakker her om en mann som ikke legger merke til ny og fargerik hylle i stuen en gang, men terrasse i en ørlitegrann lysere nyanse det får vi med oss. Forstå det den som kan...
Utrulig flott altså! Og førr en forskjell!
Og nå har det forresten begynt å regne, før de tolv timene var gått.... Så da er det ikke umulig at det blir to strøk med terrassebeis likevel...*sukk*























