Omplassering

Vi nøyer oss ikke med noen usle kvister når det først er fastelaven, så her har vi fått i hus vårt eget fastelavenstre. Jeg føler vel kanskje at ungene er i overkant vant med at mor sleper i hus mye rart, for ingen av dem leet så mye som på et øyelokk da det sto et fjærkledd tre i stuen.

Ingen reagerer på at ting flyttes på heller, untatt nordlendingen, men han er ikke hjemme, så derfor er det perfect timing for litt ommøblering. Det er dessuten lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Og jeg synes at jeg faktisk er ganske flink som har klart å flytte veggskapet, og skru det opp igjen - i vater. Det ble jo litt huller etter skapet og hyllene som hang over skjenken,

 men de er godt kamuflert bak stort bilde hentet fra loftet. Siden nordlendingen er inne og leser bloggen hver dag, så kan jeg berolige med at hullene skal sparkles og males, sånn at ingen kommer noen gang til å gjette at det har hengt noe som helst der tidligere.

Til mitt forsvar skal dessuten sies at ommøblering er en særdeles billig form for fornyelse.

Jeg går forresten ut fra at nordlendingen legger merke til at kommoden har fått ny plassering også, så jeg føyer til at de to små skapene har byttet plass med kommoden. Noe som ble mye bedre.

(Små barn som må smøre maten sin selv, siden mor holder på med langt viktigere saker)

I min voldsomme iver etter fornyelse, har jeg jammen slengt på vårduken og:-)

Ha en fin kveld!