Varm i toppen

Luer av fleecepledd er morsomme å lage. Fleece rakner ikke og er lett å sy i. Lager du et enkelt mønster, så er det ikke noe problem for de større barna å sy sin egen lue. Jeg pleier å tegne en strek der hvor sømmen skal gå, sånn at den blir noenlunde jevn når ungene syr. Og siden de fleste barn gjerne syr med sju-mils-sting, så lar jeg de først sy over en gang, og så en gang tilbake igjen. Gjett om de blir stolte når de har sydd sin egen lue - helt alene:-)

 Jeg har tatt utgangspunkt i en av veslesnuppas strikkeluer og brukt den som mal da jeg laget mønster. Litt sånn tehette - lue - mønster....

Veslesnuppa ville ikke stille som modell, så da fikk mor trø til med selvutløseren...

Sømmen som var rundt pleddet er beholdt, og blir en fin kant rundt luen. Fleecepleddet er forresten kjøpt på Princess. De fleste butikker har salg på pledd nå, så fleecepledd kan du få til en svært billig penge. 

Til slutt har jeg printet ut et bilde av veslesnuppa, på tranferark, som jeg har overført til stoff, sånn at jeg kan sy bilde på luen. Da skulle det være greit å kjenne igjen luen sin:-)

Nordlendingen har funnet ut at vi trenger ny sofa. En hjørnesofa. Sånn at vi får utnyttet kroken ved vinduet og får ekstra sitteplasser. Hjørnesofa er jo så grådig praktisk må vite. Vi hadde en hjørnesofa for vel ti år siden, men så ble den så grådig upraktisk. For den tok sånn stor plass, og så var det så stress å flytte den hver gang vi skulle støvsuge. Derfor fikk vi 2 + 3 - seter istedet. Siden det var så utrolig mye mer praktisk og fint. Ja, helt til nå.

Nordlendingen fant nemlig den perfekte hjørnesofaen hos en av møbelkjedene. I hvert fall så den skikkelig flott ut på bildene. Men som vi bloggedamer vet, så stemmer ikke nødvendigvis bilder overens med virkeligheten...

Bilder som disse som får en til å tro at alt er så fint og flott, og alt er på stell - bare jug... Og sånn var det egentlig med den sofaen også. Den lignet absolutt ikke på den på bildet i avisen. Så dermed fortsatte jakten på superpraktisk hjørnesofa med en rebell av en fireåring på slep, som syntes det kjekkeste med hele butikkrunden var å ta løpefart og slenge seg i saccosekkene.

Det er vel kanskje ikke så overraskende at vi ikke fant noen ny sofa. Vi ga oss forresten etter et par butikkrunder. Vi var visst ikke alene om å være på utkikk etter hjørnesofa. Jeg blir liksom litt beklemt når familien Hansen, Larsen og Svendsen må prøvesitte i den samme sofaen samtidig. Når fireåring samstundes ligger under platen i glassbordet ved storfamilesofaen og lager grimaser - ja, da er slaget om ny sofa tapt - enn så lenge.

Jeg prøvde meg forresten på litt hinting om tv - benk mens vi liksom var i støtet, men multitasking er ikke noe for mannfolk. Her konsentrerer vi oss om å se på en ting av gangen...

Uansett, tanken om ny sofa var deilig så lenge den varte:-)

Og så var festen over...

De mest iherdige bloggedamene hev ut juletreet 2. juledag. Vi drøyde det til i dag. Første nyttårsdag er det ubønnhørlig slutt på julen her i huset. I hvert fall innendørs. Utenfor står det fremdeles et par røde lykter og en grein med noe julepynt.

Som vanlig blir det en smule nakent og kaldt når all julepynten pakkes ned. Hva i all verden hadde man egentlig framme før julepynten overtok?? Ja, ja, det hjelper vel med litt farger på puter og blomster.

Inntil videre får vi bo i et kaldt og minimalistisk hjem:-)

Et riktig godt nytt år til dere alle!

Nyttårskjole i redesign

Denne kjolen kjøpte jeg for ni år siden da jeg var gravid med nr to og skulle på julebord. Jeg ville skjule en liten, voksende mage og hadde ingen planer om å bruke mye penger på en kjole som jeg neppe kom til å bruke igjen. På en av billigkjedene fant jeg en kjole som både var særdeles rimelig og så helt grei ut. Satt som et skudd gjorde den og.

Kjolen var opprinnelig fotsid, og av forbausende god kvalitet skulle det vise seg. Så noen år seinere ble den hentet fram igjen da jeg skulle på julebord med jobben. Jeg syntes liksom ikke fotsid kjole var noe særlig å skride inn på lærerværelset med, så kjolen ble klippet av litt i lengden og pyntet med en liten blondekant nederst. Den julen var det forresten supertrendy med laaaange sløfer på kjolen, så jeg laget en lang sløyfe av svart satengbånd og sydde på. 

Kjolen ble hengt tilbake i skapet igjen, og hang der på nytt noen år før den ble hentet fram igjen en jul. Lange sløyfer var ikke lenger en hit og de lange sløyfebåndene ble gjort atskillig kortere.

På nytt fikk kjolen hvile i skapet en stund før den i dag ble funnet fram igjen. Nå ble sløyfebåndene klippet helt av og kun en liten sløyfe med en av bestemors gamle knapper som pynt fikk stå igjen.

I tillegg laget jeg en rosett som jeg surret sammen av en rest med svart satengstoff og noe grått blondestoff jeg hadde liggende.

Det hele ble pyntet med noen sølvperler. Litt sølv hører liksom med en nyttårsaften.

Så da var i hvert fall antrekket for kvelden klart:-)

Ha en fin nyttårsfeiring!

Det var det året som gikk så fort

Som seg hør og bør så oppsummeres bloggåret med en liten kavalkade. Jeg ser at året begynte riktig så bra med hjemmebakte, grove rundstykker og hyttetur på fjellet. 

Men allerede i februar var vi på bollekjøret igjen. Den fastebiten hoppet vi visst glatt over...

Og så var det duket for et par runder med bursdagsfeiringer i mars.

Tett etterfulgt av påske. Her er det bare til å konkludere med at alle gode nyttårsforsett forlengst har gått i glemmeboken:-)

I mai burde det vel vært bilder av flagg og flotte bunader, men det vi husker best er timesvis med legging av belegningsstein på gårdsplassen. Ja, det var faktisk sånn at den polske håndverkeren oppe i gaten her ble imponert.

Forresten snødde det i mai og....

I juni nøt vi terrasselivets glade dager og feiret en haug med bursdager.

I juli satte vi tradisjonen tro kursen nordover, men la turen innom Sverige for å få noen mil ekstra... Vi stoppet og overnattet i Piteå. En liten svensk by som nesten ingen bergensere har vært i, men som visstnok alle Harstadværinger valfarter. Nordlendingene var i hvert fall sterkt overrepresentert i Pite Hafsbad....

Vi kom rett hjem fra ferie til bryllup på terrassen. Siden terrassen vår er bygget på partyteltmål, så feiret nabosønnen sin bryllupet sitt hos oss. Og dermed ble jo vi snikinvitert i bryllupet. Sommerens mest romantiske opplevelse - uten at nordlendingen gikk ned på kne av den grunn:-)

I september var det bort med romantikken og inn med grafikken. 

Oktober besto av intense forberedelser til det årlige julemarkedet i gjestehytten.

Og i november var det endelig duket for julemarked. Like kjekt i år som i fjor.

Og plutselig var det jul:-)

Julefeiringen går sin gang og vi har akkurat avsluttet en lang og hyggelig julelunsj her hjemme og venter på at maten skal sige sånn at vi er klar for neste julebesøk om halvannen time. Dagens julekoldtbord var en deilig avveksling til alt pinnekjøttet og svineribben, men vi er ikke verre på det enn at i morgen blir det ny runde med julebesøk og svineribbe. Og jammen skal vi ikke i middagsbesøk dagen etter og få svineribbe. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært ordentlig sulten siden midten av desember en gang:-) For ikke å snakke om at det etter dette er grådig lenge til vi skal spise ribbe igjen. 

Det er til og med dårlig med avsetning på julekakene som mor har voktet med falkeblikk - livredd for at noen skulle snikspise av kakeboksene. Man kunne jo tross alt gå tom for julekaker i desember. Akkurat det hadde faktisk ikke vært så dumt nå merker jeg...

Etter alle julebesøkene er det deilig å slenge seg i sofaen utpå kvelden - hele familien - og se Alene hjemme filmene. Det har blitt en tradisjon her i heimen. I  kveld er vi klar for treeren, samtidig som vi spiser enda mer julegodt. Vi har jo fremdeles et kilo marsipan vi skulle ha spist opp. Siden mor har vært så gniten og spart på den og... 

Ha en fortsatt strålende julefeiring!

Vi er klar for nok et juleselskap. Juleduken ligger fremdeles ustrøket i skapet, og jeg gjør hva jeg kan for å unngå stryking av laaang juleduk. Istedet har jeg tydd til to lange løpere på tvers og dekortape. Jeg har lagt dekortape oppå skjøtene til ileggsplaten i spisebordet og ute mot kantene på bordet. Det hadde sikkert vært kult med enda flere striper og, men nordlendingen er så innmari redd for at lakken skal bli skadet. Og man vil jo gjerne beholde julefreden...

Et fat med blomster, reinsdyr, lys og kongler pynter opp midt på bordet.

Da er vi klar for nok et etegilde:-)