En strålende dag

I går var vi i bursdagbesøk hos gode venner, noe som både var hyggelig og veldig lurt. Ettersom de hadde rikelig med kaker til overs, så fikk jeg restene (høres litt kjipt ut å skrive rester, for dette var alt annet enn kjipt) med hjem og kunne servere de i dagens bursdagsbesøk. Dette var helt genialt, og jeg går for samme taktikk neste år:-) 

Voksduken med polkadotter har jeg hatt i flere år, og den er både fin og praktisk når man skal dekke til besøk, og aldri så lite krøllete. Men hvordan er det mulig å få duken glatt igjen når den hverken skal tromles eller strykes??? Og gjett hvem som MÅTTE prøve å stryke en voksduk i dag.... Et stunt på høyde med å putte erter i nesen, selv om mor har sagt at vi ikke skal gjøre det. Kan ikke anbefales. Krysset over strykejernet på vaskelappen er nok ikke tatt helt ut av det blå.

Akkurat nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal ta et stykke snickerskake, sjokoladekake, marsipankake, ostekake eller eplekake. Tror jeg tar litt av alt - og fortrenger at bikinisesongen er rett rundt hjørnet. Trøster meg med at bikini ikke akkurat er det hyppigst brukte plagget på våre årlige ferieturer nordover...

Kjole til begjær

Jeg har noen esker på loftet hvor jeg samler litt som har vært ungene sitt. Jeg har blant annet tatt vare på de første skoene, tegninger, leker, den første julekjolen til Sara og andre klesplagg som gjerne er litt spesielle. 

Det er jo mulig det kommer en ny retrobølge om 20- 25 år, og at plaggene på nytt blir trendy igjen og kan passe en annen liten prinsesse. Uansett så tenker jeg at det er kjekke minner å ta vare på. Minner går ihvertfall aldri av moten:-)

Denne festkjolen sydde jeg til Sara for 3 år siden, og den er egentlig på vei opp i kassen på loftet den og. 

Det er veldig sjelden jeg har problemer med å pakke vekk eller gi bort noe jeg har laget selv, men akkurat denne kjolen her har jeg liksom lagt min elsk på. Og det er vel derfor den bare har blitt hengende. Det er nesten som jeg må se om jeg ikke klarer å skvise Sara inn i den etterpå, så kanskje den kan fungere som festtunika:-) Den er jo i en av årets trendfarger til og med.

Kjolen er litt Noa Noa i stilen, med lag - på - lag og blonder. 

Ermene er laget av bred stretchblonde, og opprinnelig var det matchende hårbånd til. Men det var før veslesnuppa likte å ha noe som helst i håret, og nå er hårbåndet sporløst forsvunnet.

Nå skal vi faktisk i bursdagbesøk i ettermiddag, så det er ikke umulig at Sara tropper opp i en tettsittende prinsesse minikjole, for mor ikke klarer å gi slipp på favorittkjolen sin:-)

En liten shinings

Etter og ha gått slalåm inn og ut av barnerommet de siste dagene, i tillegg til og måtte måke seg fram til klesskapene der inne, så var det tid for en liten shinings. Jeg ser at hyllen ser veldig ren og pen ut på bildet, til tross for at jeg bare fylte lungene med luft og blåste bort støvet. Ja, sånn gjør vi det hjemme hos oss når vi gjør rent:-)

Dukkehuset skalket jeg bare alle luker på. Orket ikke å gjøre noe med alle møblene som lå slengt der inne....

Men Barbiedukkene og alle Barbieklærne ble ihvertfall ryddet opp, og fikk nytt hjem oppi mors hjemmelagde tøypose.

Denne flotte filleryen har forresten farmor vevet. Etter og ha trålet samtlige møbel- og interiørforretninger i Bergen på jakt etter den perfekte filleryen, så viser det seg altså at farmor har en liggende som hun til og med har laget. Heldige oss:-)

Veldig kjekt å ha med seg en liten hjelper når man skal rydde. Her jobbes det intenst med riktig lyssetting, så mor får godt lys til å fotografere og rydde i.

Her er lysteknikeren svært fornøyd med vel utført jobb...

Og her har vi Lille hjelpers favoritt kosedyr, Eddie, som tar seg en siesta i nyoppredd dukkeseng. Mor kunne også godt tenkt seg en siesta etter dagens ryddeøkt

oppi den deilige prinsessesengen...

Men husmorpliktene kaller. Husmoryrket er definitivt ingen 8 - 16 jobb:-) Og dessuten så er det et krevende yrke. Støvblåsing er ingenting for amatører - her kreves lungekapasitet på toppidrettsutøver nivå.

Ha en flott lørdagskveld!

Ønskeliste

Om nordlendingen lo godt den dagen jeg fortalte jeg skulle sage, så lo han ikke akkurat mindre da jeg sa at jeg ønsket meg eget verktøy til bursdagen neste uke. Nordlendingen kan le så mye han ORKER, for jeg ønsker meg nemlig veldig mitt eget feminine verktøy. Jeg har bestemt meg for å prøve å bli en skikkelig HANDY WOMAN. Derfor ønsker jeg meg mest av alt en blomstrete drill.  Sånn at jeg kan få fullført alle prosjektene mine på egenhånd, og før nordlendingen kommer med noen innvendinger. Han gidder neppe å skru ned igjen noe som jeg allerede har hengt opp.

Og verktøyet skal selvfølgelig komme i en lekker, rosa verktøykasse - med speil inni. Slik at man kan sjekke at lipglossen fremdeles sitter mens man arbeider.

Arbeidsantrekket skal bestå av en snerten kjole fra Container. Den står selvfølgelig også på ønskelisten. ( Containerkjole fås kjøpt hos Hjerterom på Kilden, kjære. Liker forresten ALT det andre de har der også, bare så det er nevnt.)

Og så ønsker jeg meg flere stoffer, gjerne sånne fine Tildastoffer. Tenker nordlendingen synes det er populært, ettersom kjelleren flyter over av stoffer ifølge han. Men stoffer får man ALDRI nok av:-)

Gavekort på Panduro tas også imot med takk.

Ellers så ønsker jeg meg flere bærbusker og frukttrær til hagen. Og nytt objektiv til kameraet. En ny jakke og nye joggesko hadde heller ikke vært dumt. Skulle vel hatt meg en sånn snekkerdrakt og. Fins de i rosa, mon tro?? Dessuten hadde vært kjekt med et lite snekkerbelte, gjerne besatt med noe ørsmå diamanter.

Vel, vel, kjære, da skulle du da ha litt å velge mellom.

Forøvrig så bare nevner jeg at en STOR bukett med langstilkede roser heller aldri blir feil.

Hvis noen synes at dette skulle være litt for mye av det gode, så skynder jeg meg å legge til at jeg ønsker meg snille barn og fred på jord og sånt....

Ha en strålende helg alle sammen!

NIB utfordring

NIB har en utfordring på gang hvor man skal lage et stilleben. En sånn utfordring kunne jeg jo ikke la gå fra meg.

Jeg har vært inne og kikket på andre blogger som har tatt utfordringen, og der er det flotte stilleben av både blomster, sølvtøy og veggord. Jeg hadde imidlertid lyst til å bruke noe fra barnerommet. Noe litt fargerikt.

Så jeg hentet fram klovn, settekasse med små hunder i, en liten japansk dame, dukkekopper, noen bokser og et smykke laget av lille Sara. 

Noen margeritter fra utekrukkene fikk også være med for å skape litt sommerstemning:-)

                

 

Smykke - klemme- tavle til små og store prinsesser

Lille Sara måtte jo selvfølgelig få sin egen smykketavle hun og. Det er tross alt hun som innehar den største smykkesamlingen her i huset. 

Denne ble en litt enklere utgave enn den forrige og er rammeløs. Til gjengjeld er det strukket sløyfebånd både på langs og tvers, slik at det er plass til klemmer og. Klemmebeholdningen til Saramor er minst like innholdsrik som smykkesamlingen:-)

Sara syntes det var stor stas med sin egen smykke - klemme- tavle, og den var rimelig fullstappet i løpet av kvelden. Både nøkkelringer og reflekser fikk komme til heder og verdighet på tavlen:-)

Smykketavle

Nordlendingen lurte på hva jeg skulle gjøre med sponplaten som lå på spisebordet, og som jeg drev og streket på. "Jeg skal sage", svarte jeg - hvorpå nordlendingen fikk et alvorlig latteranfall og lå og hikstet og krøllet seg på gulvet. "Hmf", gryntet jeg, "jeg kan da sage OG ro, " selv om du aldri har sett meg gjøre det". Men for sikkerhets skyld ventet jeg til nordlendingen var dratt på jobb før jeg begynte med sagingen. Ok, pinglearmene mine med grevinnesleng er kanskje ikke helt som skapt til saging, men det gikk HELT FINT. Så det så! Bare ørlite grann skjevt, men det kan vi leve med. 

Planen var iallefall å lage en slags smykketavle, siden jeg har en tendens til å la smykkene bli slengt litt hist og her. Jeg tok derfor min nysagede sponplate og trakk med et Tildastoff. Deretter limte jeg platen fast i en gammel ramme, som fikk seg en dusj med spraylakk i går. Til slutt skrudde jeg fast krokene. Jeg banket først hull i stoffet og sponplaten med en stor spiker for at det skulle være lettere å skru de fast. 

Resultatet ble omtrent som jeg hadde sett for meg, så jeg var rimelig fornøyd:-)

Lurte på om jeg skulle få nordlendingen til å lage laks i fløtesaus med grønnsaker til middag i dag, så skal vi se hvem som ler....