Favoritten

Dette er favorittkjolen min. En kjole som hverken krøller eller trengs å strykes. Helt genialt for en som alltid er ute i siste liten, og som selv om hun var førstemann ute med å trekke kølapp til dusjingen, alltid havner sist i rekken likevel. Og som alltid må styrte ut døren med halvått hår. DA er det deilig å ha en kjole som man bare kan rive ut av skapet og hoppe i. 

Kjolen fant jeg på Fretex i Harstad. Jeg syntes den var en smule for kort - litt sømmelig skal det da være:-) Så jeg forlenget den ved hjelp av et par stoffremser og litt blonde. 

Litt pynt måtte også til, og hjerter gjør alltid susen. Disse hjertene er klippet ut av et stoffstykke malt med tekstilmaling av lille Sara. På småbarnsvis blandet hun fargene etter alle kunstnens regler. Det ble faktisk ganske stilig, litt marmoreringsaktig. Også passet fargene så godt til kjolen. 

Et stort hjerte ble applikert på fronten, sydd sammen av ulike stoffer og pyntet med perler og paljetter.

Under hjertet ble det satt på en lang stoffremse som også fikk noen perler.

Og dermed var mor fornøyd. En stryke- og krøllfri favorittkjole hadde sett dagens lys:-)

Gaver og sånt

Ingenting er vel som å gjøre et skikkelig godt kupp:-) Jeg var innom Mitt rom forrige uke hvor de solgte ut prøvekolleksjonen til Småfolk for en veldig billig penge. 

Omtrent halve kolleksjonen var i størrelse 3 - 4 år, helt perfekt til mitt ene fadderbarn. Og når hun da i tillegg har en mamma som elsker klær i retrostil, så måtte jeg jo bare hamstre litt. Det er kjekt å gi gaver uten at det trenger å være noen anledning. Overraskelsesgaver er vel det beste som fins, både å gi og få:-)

Nordlendingen er veldig snill og omtenksom, men kanskje ikke så uttalt romantisk av seg, selv om han glimter til innimellom. Så jeg var rimelig spent da nordlendingen kom med en liten eske sirlig pakket inn i gullpapir med rosett. Kjente jeg fikk helt hjertebank. Gaven så ut til å komme fra en gullsmedbutikk. Kunne det være et smykke, eller armbånd, eller kanskje EN RING? Kanskje han hadde tenkt å fri??? Jeg pakket opp med skjelvende hender så fort jeg kunne, og der, oppi gullsmedesken lå........EN NØKKEL! Og ikke en hvilken som helst nøkkel; en farget nøkkel! Akkurat det jeg ønsket meg...  

Nordlendingen syntes jeg fomlet sånn med det velfylte nøkkelknippet mitt hver gang jeg skulle låse opp døren hjemme, så han tenkte at hvis jeg fikk en nøkkel med farge på, så ville jeg finne husnøkkelen på et blunk. Jeg SA jo at han var omtenksom:-)

Vel, vel, da er det ihvertfall mye mer sus over gaven jeg vant i give awayen til Elisabeth, hvor jeg vant en morsom bok og et kjempefint sjal. Tusen, tusen takk til deg:-) Elisabeth har den utrolig artige bloggen Innerst i veien. Avlegg damen et besøk da vel, og få deg en god latter:-)

Tusen takk også til Siw Aina, med den koselige bloggen, Siwan, for gavekortet jeg fikk i "trøstepremie". Siw Aina er et nytt og veldig hyggelig bekjentskap i bloggeverden, og vel verdt et besøk:-)

Og helt til slutt i takketalen så vil jeg takke Grete for kjempeflott award! Den setter jeg stor pris på! (De 7 faktaene om meg selv har jeg tatt tidligere, så jeg hopper over den delen, Grete:-)) Grete er en driftig og kreativ dame med sånn omtrent 1001 oppussingsprosjekter på gang. Trykk her for å komme til bloggen hennes og for å bli inspirert. 

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en fortsatt strålende dag!

Et sus av svunnen storhetstid

For de av oss som hadde vår ungdomstid på 80- tallet med hjemmeblekede, gjennomhullete lappedongeribukser, Ballgenser og kreppet hår, så vekker renessansen av hullete og lappete dongeribukser et sus av svunnen storhetstid. Jeg husker min bestemor til og med satt inn en hvit stripe stoff i sømmen på utsiden av lårene. Jeg syntes det var så vanvittig stilig, og så var det jo ganske praktisk også, for oss som allerede den gangen hadde tendenser til ridebukselår...

Nostalgien tok nesten overhånd da en fargerik og maleglad bloggedame spurte om jeg kunne fikse litt på dongeribuksen hennes. Dette var en bukse som ville gått rett hjem og gjort stor lykke på 80 - tallet, akkurat passe bleket og med akkurat passe slitte huller. Hullene skulle imidlertid lappes og dekoreres med klovnelapper. I tillegg til litt skrift og et par blomster på ene lommen. 

Ferdiglappet og med litt dekor så har buksen fått nytt liv, og kan forhåpentligvis brukes en stund til.

Det artige var at etter jeg hadde fått forespørsel om å lage en lappedongeribukse, noe som jeg aldri har gjort før, så tikket det inn en bestilling på en ugle, som også skulle være til en lappebukse i dongeri. Dette skulle være en ugle av den noe mer staselige og fjonge sorten - en litt sånn Hollywoodfrue ugle. Så da er det bare å håpe at bestilleren synes den er glamorøs nok - har ihvertfall vært sterkt inspirert av de svenske Hollywoodfruene da jeg laget den:)

Nordlendingen er flink til mye, men akkurat kokkelering er ikke hans sterkeste side. Han har imidlertid kommet seg, og klarer nå å koke både poteter og gulrøtter, i tillegg til å steike de svenske kjøttbollene fra Gilde, vispe sammen fløtesaus fra Knorr, og hente ut tyttebærsyltetøyet fra kjøleskapet. 

Nå hører det til sjeldenhetene at nordlendingen kokkelerer helt på egenhånd, og hvis han gjør det, så står det stort sett pølse på menyen.

Lørdag måtte imidlertid nordlendingen til pers, da mor var ute på oppdrag. Alene med de to minste skulle han lage risengrynsgrøt.

Følgende samtale utspant seg mellom Nordlendingen og Sara på 5 1/2:

Pappa, skal du lage grøt?

Ja, det skal pappa.

Skal du lage den helt alene? (litt skeptisk....)

Ja

Klarer du det da?

Det har jo pappa gjort før:-)

Men da har mamma vært på kjøkkenet og.

Ja, men det klarer pappa.

Er du helt sikker på at du klarer det uten at mamma hjelper deg?

Det går HELT fint!

(Nå meget skeptisk) Du kan jo ihvertfall RINGE til mamma! 

Familiecollage

Jeg har tidligere også vist collager hvor bilder er overført til tekstil. Trykk her og her hvis du har lyst til å se lignende collager.

Denne gangen fikk jeg i oppdrag fra en venninne å lage en familiecollage. Og da måtte selvfølgelig familiens firbeinte små venner også være med:-)

Sånn ser hele collagen ut:

Har tatt meg litt kunstneriske friheter innimellom og sydd litt navn og border rundt omkring, som både er av dekorative og praktiske grunner. Hvis man har vært litt uheldig med overlappingen av bilder, så kan en liten søm være en fin måte å skjule det på.

Det som er kjekt med slike collager er jo at man kan få plass til mange bilder på liten plass. Veldig greit hvis man har liten veggplass, eller ønsker å samle flere bilder i et større bilde. Samtidig så blir det litt spesielt og annerledes :-)

Ha en fin uke alle sammen!

Duket for fest

Vimpler og ballonger er en sikker vinner når det gjelder å skape feststemning. Og siden hver dag som kjent er en fest hos oss, så passet det bra å endelig få på plass en vimpelrekke over spisebordet. Nå er det faktisk ingen overdrivelse å si at hver dag er en fest her i huset - ihvertfall ikke rundt disse tider - for da går startskuddet for høysesongen for bursdager. Like greit at vimpelrekken henger klar:-)

Med litt pastellvimpler over speilet, i tillegg til litt nye bilder, en mugge og en ugle, så ble det ganske friskt og sommerlig på veggen ved spisebordet. Og det trengtes, for der var det rimelig trist og fargeløst fra før.

Det var faktisk overraskende dekorativt med vimpler, så det er ikke umulig at det det dukker opp noen vimpelrekker andre steder i huset og. Er det fest, så er det fest:-)

Ha en strålende dag - med eller uten festlige anledninger!

Knuter i dusken

Siden jeg fikk så god respons på innlegget med overskriften "Vil du se muggene mine?" så vurderte jeg sterkt overskriften "Vil du se dusken min?" i dag. Men fant ut at det kunne bli i drøyeste laget - selv for meg. 

Jeg har de siste kveldene studert russens knuteregler, siden eldste sønnen er russ av året. Jeg har sågar printet de ut og hengt de på kjøleskapsdøren, så jeg har de lett tilgjengelig. Og til og med for en hønemor som meg så er det bare å innrømme at årets knuteregler ikke er de verste jeg har sett. Likevel håper jeg virkelig jeg slipper å se en kongle ( ha sex utendørs - riktignok med kondom), vinkork ( drikke en flaske vin på 40 minutter ) eller minidukke (Gå med en oppblåsbar dukke på et kjøpesenter og lat som det er kjæresten din) dinglende fra luen til min sønn.

Jeg innrømmer imidlertid at bilde av Lars Monsen i dusken, for ikke å ha dusjet i russetiden, er ganske festlig - uten at han trenger å prøve seg på den heller. Eller "bit av konvolutt" for å leie en Postmann Pat -film og ta en slurk hver gang han bomgirer. Ja, ja, det hadde vært verre om han skulle ta seg en slurk for hver gang JEG bomgirer...

Mors favoritter er nok:

Mulighet til å kaste russedressen - stå på eksamen

Solokork - være edru gjennom hele russetiden

Humak button - delta på Russens humanitære aksjon

Og jammen hang det ikke en humak button i luen til russesønnen! I tillegg til en linjal - for å ha sittet under skolepulten en time. Ja, og så et kvikklunsjpapir for å ha handlet på polet med langrennsski, staver og tursekk...  Men det kunne vært verre. Og det blir sikkert verre - det er jo en hel uke igjen. Men da kan mor puste lettet ut, og trenger ikke bekymre seg for russeknuter før om en tretten års tid - når veslesnuppa skal være russ:-)