Egentlig skulle jeg ha pakket til hyttetur, men så sporet jeg visst litt av. Når man ser bilder av deilige pastellfarger, så frister det liksom ikke så veldig med halvannen meter snø og ski som kladder fordi man har bommet med smøringen. Alt sammen toppet av et lite akkompagnement av et sutrekor i baktropp i sneglefart.

Men jeg har da klart å finne fram det meste av tøyet som skal være med. Nordlendingen skjønner som vanlig lite av pakkestresset og nødvendigheten av å planlegge når man skal til et sted der man må ha med seg omtrent alt. Posen med potegull og brus står jo klar i kjelleren, og da gjenstår det bare å putte et par truser og en ullstilongs i sekken, og så er han klar. Jesus greide forsåvidt å mette 5000 med to fisker og fem små brød (eller noe i den duren..), men jeg tror neppe nordlendingen klarer å mette alle oss ni med et par poser potetgull og noen colaflasker gjennom en hel helg...

Ok, nå er vel jeg kanskje i overkant bekymret for at det ikke skal være nok mat og har kjøpt inn matvarer til et helt feltkompani. Just in case... Og allerede nå har jeg laget pizzasaus nok til å fylle tre Dolmioglass. For i morgen er det pizzakveld, tradisjonen tro, uansett om man er på hytte eller ei. Greit å lage det meste klart på forhånd når man skal på en hytte hvor man ikke kan varme vann og steike pizza samtidig uten å sprenge en sikring. Akkurat det siste er jeg ganske god på faktisk og har ennå friskt i minnet den gangen jeg mørkla hele tredje etasje da min sønn skulle ha juleavslutning på skolen. En litt overivrig mor skulle nemlig prøve å koke kakao og steke vafler samtidig på en 90 år gammel skole med et elektrisk anlegg fra tidenes morgen. Det ble mørkt gitt. Lenge.

Nu vel, la oss ikke dvele ved fortidens dumheter. I morgen er det duket for årets første skitur i snørike omgivelser og i nypreparerte løyper. Grillpølser, marshmallows, Kvikklunsj og appelsiner er obligatorisk turmat. Og det beste av alt; ute i det fri er det ingen sikringer å sprenge når man lager mat.

Ut på tur, aldri sur:-)

Grønt er skjønt

Et par dager etter at jeg fant en tv-benk på Finn, så fant jeg jammen meg et vitrineskap og. Det var jo nordlendingen sånn passe fornøyd med og nektet dermed å ta med seg nok penger til å betale skapet. Han skulle nemlig prute... Nordlendingen er nemlig nordnorsk mester i pruting. Jeg derimot er Bergens dårligste til å prute, og rødmer bare jeg hører ordet. Så når nordlendingen skal på pruteoppdrag, så får han sannelig dra alene. Det fins nemlig noe så sjeldent som beskjedne bergensere også...

For jeg rødmet jo forsåvidt bare ved tanken på at han skulle prute hemningsløst, og faktisk ikke hadde med seg nok penger. Jeg trodde egentlig at damen som skulle selge skapet kom til å bli så irritert på denne storpruteren at det ikke kom til å bli noe skap på meg i det hele tatt. Ingen forlokkende tanke akkurat.

Men lykken står den kjekke bi, og da nordlendingen var underveis for å se på skapet, så ringte heldigvis skapdamen og sa at skapet dessverre hadde fått seg noen merker på den ene siden, og hun var såå lei seg og sa at vi skulle selvfølgelig få skapet for en billig penge. Jeg, på min side, var såå glad og pustet lettet ut. Det betydde ingen pruting likevel. Og dermed skap.

Ikke lenge etterpå kom nordlendingen hjem - med skapet på hengeren. Og skapet, det hadde han fått gratis... Det viste seg nemlig at det var noen skraper inni skapet også, og skapdamen var på flyttefot, så hun ville bare bli kvitt skapet. Det lønner seg visst å sende en storpruter på tokt:-)

Og siden skapet var gratis, så kunne jeg gå ut å kjøpe maling med god samvittighet. For brunsvart var ikke helt min greie. Til tross for at jeg prøvde å male det hvitt innvendig. Støvet mintgrønn er nok mer min greie.

Derfor tok jeg med meg en stoffbit lik putene jeg sydde her forleden, og jogget ned til malebutikken nede i gaten her og fikk blandet en lignende farge. Så får vi se om den svarer til forventningene. Gjør den det, så er det nok mye som kan bli støvet mintgrønt framover:-)

Fineste bamsen

Det å kunne skape noe selv er en veldig glede, og akkurat nå har jeg et lite bamseprosjekt på gang.

Denne søte bamsen er sydd av en 6-åring. En veldig stolt 6-åring:-)

Jeg har tegnet mønster til bamsen. Det eneste kriteriet var at den måtte være stor - den skulle tross alt koses med. 6-åringen plukket ut fargen på filten selv, og har gjort alt syarbeidet selv, bortsett fra påsying av øyne og snute. Ja, han har til og med stappet bamsen selv. 

Til en sånn fin, selvlaget bamse må man jo ha en seng. En stor skoeske trukket med sølvstoff blir den flotteste bamseseng.

Her burde Lillebjørn sove godt:-)

Konklusjonen er at man skal aldri undervurdere små barn. Med litt tilrettelegging kan de klare mye - nesten alt faktisk:-)

Jeg jobber jo defintivt best under press og begynte å sy pelsvesten som veslesnuppa hadde ønsket seg i de små morgentimer. Sånn at den var klar til dagens bursdagsbesøk.

Vesten er sydd i pelssstoff fra Stoff og Stil. Mønsteret er selvkomponert. Rundt ermeåpningene er det sydd på et skråbånd i sateng, og vesten holdes sammen med sløyfebånd i sateng. Jeg synes kombinasjonen av blank sateng og pelsstoff er grådig fint. Det ser litt eksklusivt ut liksom.

Litt tilbehør hører også med når vi damer skal på fest, så veslesnuppa fikk et hjemmelaget hårbånd og. Hårbåndet er laget av en bred stretchblonde. Alltid kjekt å pynte seg litt:-)

Støvet mintgrønn lykke

Putelykke er en sterkt undervurdert lykke. Et par nysydde puter kan saktens gjøre underverker for litt vinterdepresjon:-)

Støvet mintgrønt prikkestoff fra Stoff og Stil ble umiddelbart en favoritt, og jeg tror jammen meg at vitrineskapet i stuen skal males i samme fargen - dog uten prikker...

Puter med konvoluttåpning er jo så greit og lettvint å lage for oss uten de store skredderkunnskapene, og ikke minst for oss som helst skulle blitt ferdig før vi hadde begynt:-)

Skulle sofaen, mot formodning bli for full av puter, ja, så gjør de seg godt i en hylle også.

Ha en riktig god helg!

God plassutnyttelse

Gutterommet er egentlig ikke så veldig lite, men når eldstemann har gått til anskaffelse av dobbelseng, i tillegg til at det er skråvegger - da er det ikke alltid like lett å møblere. For store gutter trenger god plass til diverse tekniske saker også. Og hva gjør man når arbeidsbordet stikker såpass langt ut at det blir trangt å bevege seg mellom det og sengen?

 Jo, det vi gjorde (mulig noen har fått det med seg på bloggen før, men en god ting kan ikke sies for ofte:-)) var å skru av bakbeina på arbeidsbordet og sage vekk et stykke i bakkant sånn at det ikke ruvet så mye lengre. Deretter ble beina skrudd på igjen og bordet passet perfekt inn i forhold til både sengen og garderobeskapet ved siden av.

Den delen av bordplaten vi hadde saget av fikk satt på hylleknekter og hengt opp på veggen over arbeidsbordet. Dermed fikk vi en lang og romslig hylle med god plass til oppbevaring.

For å få plass til enda mer oppbevaring ble det satt inn en Hemnes kommode fra Ikea, som også fungerer som en tv-benk. Tv´en går akkurat klar skråtaket.

Garderobeskap fra Ikea er plassert til venstre for arbeidsbordet. Det er kanskje ikke danseplass her inne, men så er ikke eldstemann noen danseløve heller:-)

Ha en fin kveld!

Små hverdagslige gleder

Små hverdagslige gleder er alltid kjekt. Det er hyggelig å overraske noen du kjenner med nybakte skillingsboller midt i en kald januaruke. 

 Skuffelsen var desto større for ungene som kom hjem og kjente lukten av boller som fremdeles hang over huset, men ingen boller å spore... 

Ingrid Espelids skillingsbolleoppskrift er bare knallgod! Så det får vel bli en runde med skillingsboller til helgen, så de små får smake litt og. Fastelavnsboller tyvstartet vi på allerede lørdag som var. Da var vi ferdig med å faste. Ja, vi var vel forsåvidt ferdig med alle nyttårsforsettene da.

Innunder små hverdagsgleder hører også det å få pakke fra Stoff og Stil i posten. Veslesnuppa har lenge ønsket seg en vest i fuskepels, men det har vært umulig å oppdrive - i hvert fall i riktig størrelse. Men pelsstoff fant jeg hos Stoff og Stil, så da gjenstår bare å klare å lage et passende mønster.

Mor tegner og måler og krysser fingrene for at det blir en fin pelsvest til slutt:-)

Her gjelder det å holde tunga beint i munnen når man holder på, småjenter kan være ganske så kresne...