Utelivets glade dager og et lite hagetips

Det spirer og gror i hagen, og når solen skinner så er det bare å nyte utendørstilværelsen. Og det beste av alt, vi er fremdeles bare i mai:-)

Og skulle man synes at det ikke spirer fort nok, så er dette tipset (fått fra en hageglad venninne) slett ikke dumt. Sett en glasskuppel, osteklokke eller lignende over planten du ønsker skal spire litt raskere. Da får du et lite minidrivhus som får fortgang på sakene. (Jeg har sørget for at det lufteåpning nede så ikke hortensiaen kreperer.) Forhåpentligvis blomstrer hortensiaen før snøen faller denne gangen...

Epletreet med nydelige rosa blomster er i ferd med å springe ut, og selv om treet ikke er så stort ennå, så måtte jeg bare sneie av en liten grein. 

Under paviljongen, på rasteplassbordet, inntas nesten samtlige måltider disse dager. Utelivet er deilig - og lettvint:-)

Og jammen blomstrer det ikke under taket på lekehytten også:-)

En liten rhododendron har kommet på plass foran hytten og. Så nå står det to stykker der og venter på å blomstre. Det er så fint når den ene blomstringen avløser den andre:-)

Ha en fin dag!

Et vakkert skue

Nærmere tre uker seinere enn normalt står plommetreet nesten i full blomst. Men det passer jo egentlig veldig fint, for da er det i full blomstring til 17. mai. Plommetreet på åtte meter er et sånt nydelig skue med alle sine tusenvis av hvite små blomster at ingen får med seg at resten av hagen ikke akkurat er noen prydhage:-)

Og plommetregreinene er jo så dekorative at de kan brukes som bordpynt alene.

Så dermed har vi omtrent planen klar for 17. mai borddekkingen. God planleggingen er som kjent halve jobben. Den andre halvdelen utgjør vel dukstrykingen. Som jeg misliker sterkt...

Jeg satser på at det nye strykejernet gjør susen, og at det gjør at jobben går nesten av seg selv:-)

Ha en fin kveld!

Noen har tatt hintet...

En hagebenk har stått på ønskelisten, og jeg har hintet litt forsiktig til nordlendingen når vi har vært på Plantasjen og passert hagemøblene: Eg ønsker meg grådig en hagebenk, altså!! Og jammen har ikke mannen tatt hintet:-) I skrivende øyeblikk har nordlendingen hevet seg rundt for å kjøpe materialer. Jeg håper benken blir like fin som den rosa over her (bildet funnet hos Boligpluss). Jeg hadde tenkt at benken skulle være hvit eller grå, men når jeg ser den knæsje rosa benken her så får jeg jammen lyst på en sånn jeg og!

Jeg har forøvrig meldt meg frivillig i sagetjenesten - for å få litt fortgang på sakene:-) Selv om hagebenk ikke akkurat er det som trengs mest i helgen på Vestlandet. Her er det nemlig snøkaos... 

Ha en fin helg!

Og til dere som lurte på fargekoden på pulten i forrige innlegg så er den S1050-B10G:-)

Naturlig

Trender fins overalt, også når det gjelder hager. I år skal hagen være naturlig, med innslag av sterke farger. Jeg omfavner alle trender som inneholder ordet naturlig, spesielt når det kommer til hage. Med andre ord er det fritt fram for bregner og mose denne sommeren. I like it, I like it:-)

Jeg liker også innslag av stein og tre i hagen, både fordi det er fint, men også fordi det er praktisk. I en stor hage er det kjekt med ting som krever lite vedlikehold. 

Jeg har lagt min elsk på hvit hagesingel. Så enkelt og så fint. Det er vel ingen overraskelse at jeg har lest boken Late hager fra perm til perm:-)

Jeg liker at ungene kan boltre seg i hagen med både fotball og gjemsel - uten at jeg trenger å være redd for prydvekster.

Selv om jeg slett ikke er den med de grønneste fingrene, så har interesssen for hage økt gradvis med årene, og man plukker da opp noen tips her og der selv om man er langt unna fabgrev som anleggsgartner. Og fremdeles foretrekker jeg den enkle varianten med hageblomster i krukker.

I år har hagesesongen latt vente på seg, men i løpet av uken er det klart for litt hagearbeid her i heimen. Muligens blir det en tur til Plantasjen i dag. Jeg gleder meg som en liten unge til å ta fatt på uteområdet:-)

Nå er uteområdet nesten klart for helgens bryllup. Et par blomster og noen lykter til så er det ferdig.

Nyperosene ble byttet ut med potteroser ettersom nyperosesesongen er litt på hell.

Hagemøblene er skuret og vasket, og det er blomster i alle pottene. Ja, til og med oliventreet har omsider kommet i potte. Det er greit å ha litt presss på seg i blant, så man får noe gjort:-)

Utenfor gjestehytten har det kommet både roser og hjerter - og et ekstra lass med hvit grus. Små sittegrupper er ordnet til på terrassen. For det skal visstnok bli fint vær utpå ettermiddagen. Og det håper jeg virkelig for de som skal ha utendørs vielse. For sikkerhets skyld har de lånt alle parasollene som er å oppdrive i nabolaget... Ja, ja, litt regn i sløret betyr jo lykke:-)

Under paviljongen er det rosa og romantisk stemning. 

Duken av bambus er forresten helt genial. Den ligger stødig i både vær og vind, og ikke trenger den strykes, bare og tørkes av i blant. Sånt kan vi like. Og så er den ganske stilig mot alt det søte.

Alle bord og stoler er kommet på plass i partyteltet, så i dag skal det pyntes og dekkes:-)

Spede spira lyt få stå

Jeg synes det er gøy med alt som spirer og gror, og har en drøm om at jeg en gang kommer til å bli en flink så - frøene - selv - dame. For akkurat det der får jeg ikke helt dreisen på. Og det har alltid vært sånn. Helt siden jeg gikk i barnehagen har det hengt en anti - spire - forbannelse over meg. Ikke en gang karsen ville spire ordentlig i mitt nærvær. Og mens alle de andre førskolebarna stolt kom hjem med fine, utsprugne svibler til jul, så kom jeg slukøret hjem med en løk med en grønn tust på...

Etter flere sånne traumatiske barndomsopplevelser, så har jeg skydd frø- og løkposer som pesten. Helt til fristelsen ble for stor for noen år siden da naboen utfordret meg til en hvem - klarer- å - få - størst - solsikke konkurranse. I et øyeblikk av storhetsfølelse strødde jeg rundt meg med solsikkefrø, og ventet, og ventet, og ventet.... Naboen sine solsikker vokste seg større, og større, og større... 

Ikke så mye som en bitteliten spire klarte jeg å få til. Nok et frøslag var tapt.

I fjor tenkte jeg på ny at jeg skulle ta tyren ved hornene, og investerte i gulrotfrø - for at mine barn skulle skjønne at gulrøtter, de kommer fra jorden og ikke fra Rema 1000. Jeg sådde i det jeg hadde av store potter, og ikke lenge etterpå så spirte det faktisk i noen av dem. O, lykke! Endelig hadde jeg også fått grønne frøfingre! Og jeg ventet, og ventet, og ventet. Jeg syntes at jeg hadde ventet en evighet, og høsten kom og det begynte å bli såpass kjølig at gulrøttene måtte høstes.

Og gulrøtter ble det. Såkalte mikrogulrøtter. Som fikk til og med babygulrøtter til å framstå som kingsizegulrøtter. 

Så da er det kjekt å ha snille venninner med grønne fingre som deler av sine rikholdige avlinger, og gir bort både paprika- 

og tomatplanter. Med streng beskjed om at de snarest bør settes i større potter. Uten at jeg har noen tro på at det blir noen avling av den grunn...

Fine blomster fått fra annen frøglad venninne

Men det gjelder å ikke gi seg, og spede spira lyt få stå, en tomatplante uten tomatplanter har og e mening du bør tenke på ( fritt oversatt etter Einar Skjæråsen...). 

Eventuelle paprika- og tomatavlinger vil bli behørig blogget. You bet.

Grønn glede

Jeg elsker å ha massevis av blomster og planter utendørs. Det koster å opparbeide seg en liten oase, og derfor er det greit å spe på med noe som er helt gratis, nemlig bregner. Akkurat nå skyter de i været over alt, så de burde ikke være vanskelige å finne. Bildene er forresten fra i fjor, ettersom jeg ikke har fått somlet meg til å spa opp noen bregner ennå.

Ha de oppi store krukker og hell oppi litt blomsterjord. Jeg synes det blir utrolig kult, og i år håper jeg at jeg får spadd opp en hel haug, sånn at det blir riktig grønt og frodig på terrassen.

Da gjenstår det bare å sjekke at jeg faktisk har krukker nok:-)

Jeg synes det er flott med nesten alle typer stein i hagen, og det beste av alt er at det er vedlikeholdsfritt. Elsker ting som er vedlikeholdsfrie!

Den lyse grusen ble strødd mellom terrassen og hagen, og rundt lekehytten, litt sånn på måfå, og i mangel av noe bedre, men det fungerte overraskende bra, og er noe av det jeg er aller mest fornøyd med. Og nevnte jeg vedlikeholdsfritt??

Og da vi kjøpte singelen i fjor, så slang vi med noe granittstein på lasset og, siden de var såpass rimelige likevel, og sikkert kjekt å ha:-) Når det gjelder uteområdet vårt, så er det ikke så mye langtidsplanlegging. Det er mer veien blir til mens man går, og mye blir veldig intuitivt. Hos oss har det vist seg å fungere bra så langt.

Og granittsteinene, de ble fine til blomsterbedene. Jeg visste vel de ville komme til nytte:-)

De gamle, ærverdige steinhellene kommer fra taket på Fana kirke, og skulle egentlig legges som en sti gjennom hagen, men så ombestemte butikken som solgte de seg, og vil ikke selge mer av de til oss likevel. Men jeg tenkte å prøve meg med litt kvinnelist og se om de ikke vil selge meg noen heller likevel:-)

Akkurat nå er det prosjekt steinlegging - av - gårdplass som pågår, og i hele går drev nordlendingen og jeg og klargjorde plassen utenfor, og neste uke kommer belegningssteinen. 250 kvm med stein skal legges. Så forhåpentligvis er gårdsplassen dekket av rådhusstein i løpet av halvannen uke. Ifølge nordlendingen sine beregninger. Det blir mye arbeid, men det kommer til å bli grådig fint, og så er det jo heller ikke å forakte at jeg får strammet opp grevinnehenget litt i samme slengen. 

Ha en fin lørdag!

Det er så kjekt å ordne litt utendørs nå når det begynner å bli en smule vårlig. Vi våknet riktignok til et tynt lag med nysnø på terrassen, men den forsvant heldigvis som dugg for solen. 

Så i dag har det kommet både vintergrønt og påskeliljer i bedene. Mor har gravd og gravd, mens yngstemann har reddet alle meitemarkene som mor har gravd opp. Han har hatt en travel dag.

Nordlendingen på sin side synes det er uhørt festlig med alle "smådyrene" mine , og lurer på når hagegnomene og vindmøllene kommer.

Ja, ja, det kunne vært verre. Jeg kunne jo funnet på å anlegge en gullfiskdam i hagen, sånn som en barndomsvenninne av meg. Og da snakker vi ikke små gullfiskbollefisker, nei, dette er gullfisker store nok til å mette en hel familie. Mangler du middag en dag, så er det bare til å ta steikepannen og griljermelet med seg ut i hagen...

Påskeegget står forresten klart, i tilfelle påskeharen skulle finne på å stikke innom. Man vet jo aldri.

Ny vimpelrekke har kommet på plass og, ettersom fjorårets var nokså tæret av vær og vind. Litt blass i fargen kan man si, så nå er en skikkelig regnbuevimpel kommet opp.

Sol ute, sol inne,

sol i hjertet, sol i sinnet.

Vidunderlig.

Skip o´hoi!

I hagen har vi en knaus. I forrige uke var denne knausen fullstendig overgrodd, men det var helt til nordlendingen gikk amok med motorsagen. Etter det så det ut som det reineste snaufjellet der oppe. Det var da nordlendingen fikk en god ide. Han ville bygge en sjørøverskute til ungene på toppen av berget.

Og nordlendingen er en handlingens mann. Garasjen ble tømt for overflødige materialer, og nordlendingen saget og snekret det han var god for, og ganske snart sto det ferdig et skip som går like godt til lands som til vanns:-) På toppen av berget er det dessuten god utsikt, slik at eventuelle fiender nede på gang- og sykkelstien raskt vil bli oppdaget.

En ekte sjørøverskute må naturligvis ha sjørøverflagg. Mor satte seg ved symaskinen og sydde et polkadottsjørøverflagg som høytidlig ble heist av Sara og David Pirat på den flotte og staselige kosteskaft flaggstangen.

David Pirat tar seg en sang mens han speider etter land og ukjente skatter. Ikke lenge etter er det land i sikte...

David pirat firer seg ned tauet i baugen for å kjenne fast grunn under føttene, og for å hente sin mor 

som måtte gå planken og hoppe i havet...